– Jeg har en skarp oppfatning av at når studentene går inn i utdanningen, så behersker og bruker de fullt ut den nye teknologiens muligheter til å kommunisere. Men når de går ut derfra, så er de blitt som deg og meg. Jeg må sette 50-åringer til å lære dem opp i journalistisk bruk av dagens kommunikasjonsverktøy, sier VG Nett-redaktør Torry Pedersen.
– Journalistutdanninga i Oslo har en famlende profil og et identitetsproblem. Det er et forsøk på akademisering og teoretisering, hvor studentene i for liten grad blir premiert for skriveferdigheter og selve det journalistiske håndverket, hevder Ralf Lofstad, nyutdannet journalist fra Høgskolen i Oslo med Dagbladet.no som arbeidsplass.
«Hvorfor i all verden skal våre studenter jobbe i VG? Skal vaktsjefene der få bryte ned alt det vi har forsøkt å bygge opp? Jeg syns det er imponerende at en så ressurssterk redaksjon som VGs produserer et så dårlig resultat» har journalistlærer Magne Lindholm ved Høgskolen i Oslo tidligere skrevet i en e-post til institusjonens studenter og kolleger. Han mente at de brede norske mediene fyller det offentlige rom med uvitenhet og likegyldig informasjon.
– Det har alltid vært konflikt mellom utdanningsinstitusjonenes vyer og redaksjonenes ønsker, bemerker Sven Egil Omdal, sjefredaktør i Aftenbladet Multimedia.
Raske endringer
Hvert år klekker de statlige journalistutdanningene i Oslo, Volda, Bodø og Stavanger ut rundt 200 nye journalister. Mange av disse ønsker seg til «seriøse og tunge» papirmedier, men de fleste må regne med nettet som arbeidsplass.
Opplysninger Journalisten har innhentet fra de fire journalistutdanningene, viser at den gjennomsnittlige læreren har drøyt ti års praksis i journalistyrket. Men det er også nesten ti år siden sist vedkommende var ute i «virkeligheten». I en tid da journalistyrket opplever store og raske endringer, hvor gode forutsetninger har lærerne til å forberede dagens studenter på morgendagens journalistiske utfordringer?
Fritz Breivik ved Høgskolen i Bodø, innrømmer at det er en utfordring å holde seg faglig oppdatert.
– Det er 12 år siden jeg sjøl var aktiv journalist i Nordlands Framtid. Selv om jeg fortsatt tar enkelte oppdrag, arbeider mye med Skup og jevnlig besøker redaksjoner der studenter er i praksis, kan det selvfølgelig aldri kompensere for å være ute i journalistikken til daglig, sier Breivik. Dette er grunnen til at de leier inn gjestelærere fra redaksjonene til ulike kurs.
Ikke på hogget
– Første gang jeg var her på universitetet, var jeg ute av Stavanger Aftenblad i to år. Jeg fulgte godt med på det som skjedde, men da jeg kom tilbake merket jeg likevel at jeg ikke var på hogget på samme måte som tidligere. Utviklingen skjer i redaksjonene, ikke på utdanningsinstitusjonene. Vi må bare forholde oss til det som allerede har skjedd, konstaterer Espen Reiss Mathiesen, lærer ved journalistutdanninga ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Men Reiss Mathiesen, med nitten års fartstid i Aftenbladet før han kom til UiS for tre år siden, er ikke så sikker på at det egentlig betyr så mye.
– Vi lærer studentene et grunnleggende håndverk og dets etiske kjøreregler. Dette går ikke ut på dato, selv om trender og verktøy endrer seg, sier Reiss Mathiesen.
Og studentene i Stavanger opponerer ikke mot sin lærer på dette punktet. Både andreårsstudent Aud Malene Håland og tredjeårsstudentene Stefan Amlie og Eirik Dankel sier seg godt fornøyde med studiene og lærerkreftene.
Stas i Volda
– Jeg har inntrykk av at lærerne kan det de snakker om. De virker oppdatert og er åpne for det nye, selv om det er noen år siden de selv jobbet som journalister, sier de tre Stavanger-studentene. Og ifølge Volda-student Hanne Marie Maugesten er oppfatningen der nokså lik den i Stavanger.
– De fleste syns det er stas å gå her i Volda, og vi opplever det ikke som noe stort problem med lærere som har vært lenge vekk fra journalistisk praksis.
Klare forskjeller
De to nettredaktørene Gunnar Stavrum og Torry Pedersen i henholdsvis TV 2 Nettavisen og VG Nett, har mye pent å si om de nye journalistene og det de har lært på utdanningen. Men begge stiller spørsmål ved om utdanningen i tilstrekkelig grad reflekterer nettjournalistikkens særtrekk.
– For det meste er det de samme kjørereglene som gjelder, enten du jobber på papir eller nett. Men det finnes også noen klare forskjeller, uttaler Stavrum. Og peker på at mens papirjournalisten har en mer autoritativ rolle, som forvalter av hele sannheten, så fungerer nettjournalisten mer som en veileder, som i dialog med sine lesere utvikler saken videre.
– Det kan virke som journalistutdanninga ikke har tatt dette innover seg, sier Stavrum.
Breivik er uenig, men mener at ikke alt kan læres på skolen.
– Vi forsøker å ta innover oss det som skjer, men vi kan aldri gå foran bransjen. Det er lett å vise studentene hvordan man skal lage en avis- eller tv-reportasje. Men den nye journalistikken, der sakene utvikles kontinuerlig, er bedre å lære i praksis. Det er en del ting de ikke kan lære hos oss, sier Breivik.
Nye maktforhold
Torry Pedersen hevder at journalistutdanningen har en lang vei å gå når det gjelder å få et bedre samsvar mellom studentenes naturlige kunnskap om moderne kommunikasjon og opplæringen de får på skolen.
– Lærerne er i stor grad voksne mennesker fra akademia, som ikke har tatt nettet på alvor. Jeg må derfor la de gamle medarbeiderne i VG Nett lære opp de nye. Men med neste generasjon, som er vokst opp med nett og moderne kommunikasjon, vil vi få et paradigmeskifte med helt nye maktforhold. En flodbølge vil skylle over dagens maktmennesker i 40- og 50-årene, spår Pedersen.
Ifølge Sven Egil Omdal er et av problemene at journalistutdanningene lenge har slitt med liten nyrekruttering. Og at det nå som det er veldig vekst i multimediestillinger, er få søkere med god kompetanse på dette feltet.
Feildisponert
En med nettkompetanse er Arne Krumsvik, tidligere leder av Dagbladet.no og nå tilknyttet journalistutdanninga ved Høgskolen i Oslo. Men han blir en for enslig svale i Oslo-reiret, hevder tidligere student Ralf Lofstad:
– Generelt er det for liten vektlegging av nettet, noe som vel har å gjøre med at de fleste lærerkreftene ikke er så veldig opptatt av det. De går mer for tradisjonell papirjournalistikk, og i disse dager, hvor svært mange av oss vil havne på nettet, så føles det litt feildisponert.
Breivik forteller imidlertid om betydelige endringer i studieplanen. Nå er det tverrmedialitet som gjelder i Bodø.
– Før hadde vi kurs i journaljakt der studentene valgte om de jobbet for avis, tv eller radio. Nå plasserer vi dem i en gruppe, så må de avgjøre ut fra saken i seg sjøl om den skal brukes på nett, i papir eller på tv, sier Breivik.
Lunken reaksjon
For et halvt år siden, og kort tid før Lofstad gikk ut fra HiO, ble den daværende journaliststudenten kastet ut av Vietnam. Han var i landet for å jobbe med en eksamensoppgave, men ble pågrepet av myndighetene grunnet sin kontakt med dissidenter.
Saken fikk store oppslag her hjemme, og Lofstad skildret sine erfaringer i eksamensoppgaven. Og i Dagbladet.no, hvor han jobbet. Men mens reaksjonen fra Dagbladet-kolleger og lesere ifølge Lofstad var «overveldende positiv», fikk den en lunken mottakelse på skolen.
– Siden jeg allerede hadde jobb, er jeg ikke så opptatt av selve karakteren. Men jeg syns det er påfallende og betenkelig at sensorene la minimal vekt på skriveferdigheten og innholdet i saken. Deres fokus var i stedet på metoderapporten, med kritikk for at jeg ikke hadde forankret den så mye i pensumteori. Min opplevelse av høyskolen var som en pseudoakademisk institusjon, sier Lofstad.
Akademisk forpliktelse
Studieleder ved Høgskolen i Oslo, Thore Roksvold, påpeker at de som høyskole er forpliktet til å holde en akademisk profil.
– Det er vårt ansvar å bygge opp den teoretiske forståelsen rundt faget. Men det er en utfordring å få applisert teorien i studiet, fordi mange av studentene tar så mange vakter. Det er vanskelig å få dem til å lese pensum, og det går ut over studentenes teoretiske refleksjon. En annen grunn er at kvalitetsreformens hjemmeeksamen med mappevurdering svekker pensumlesingens innvirkning på eksamensresultatet, sier Roksvold.
Han stiller seg uforstående til Lofstads påstand om at høyskolen ikke premierer skriveferdighet og det journalistiske håndverket.
– Det er jo bare tull! Nettopp på det feltet er vi veldig sterke, og der får vi mye positiv respons tilbake fra studentene, kontrer Roksvold.
Når det gjelder Lindholms kritikk av norske medier, nøyer Roksvold seg med å si at det var et spissformulert utsagn som står for Lindholms personlige syn, ikke skolens.
– Den saken føler jeg meg ferdig med, sier studielederen.
Misforstått kritikk
Reiss Mathiesen mener på generelt grunnlag at kritikken mot den teoretiske delen av utdanningen er litt misforstått, og at journalistutdanningen bør forholde seg til en idealisert verden.
– Vi er langsomme, men det skal også akademia være. Det er ikke vår oppgave å hoppe på alle mulige bølger, men å vente til vi ser hvilke bølger som virkelig skaper dønninger. For også journalistikken preges av trender, og alt som er viktig i dag, er det ikke over tid, sier Reiss Mathiesen.
Gunn Bjørnsen, som er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Volda, synes heller ikke konflikten mellom teori og praksis er så reell.
– Jeg vil hevde at det er stor nærhet mellom bransjen og utdanningene, sier Bjørnsen og viser til at 70 prosent av studentene sier de har fått mye yrkesrettet utdanning.
Tallet er fra en undersøkelse om bakgrunn og holdninger hos journaliststudentene i Oslo og Volda, som hun utførte sammen med Jan Fredrik Hovden (HiV) og Rune Ottosen (HiO).
Bjørnsen har også vært studieleder ved journaliststudiet på Bjørknes, og stipendiat ved Høgskolen i Oslo. Hun minner om at utdanningene har en viktig rolle som et kritisk korrektiv.
– Kjennetegnet på utdanninger er nettopp at det der er tid og anledning til å dyrke fram kritiske perspektiver og løfte journalistikken fra den daglige produksjonen, noe man ikke får gjort på redaksjonsmøtene.
Breivik synes heller ikke det er negativt at utdanning er utdanning.
– Utviklingen vi har tatt vekk fra lærlingordningen har vært positiv. Men den praktiske delen må vi selvsagt ta vare på. Det er viktig med mye, intensiv praksis der studentene får prøve seg på ramme alvor.
Skoleflinke jenter
Studentundersøkelsen viser at den gjennomsnittlige førsteårsstudenten på journalistutdanningen i Norge er en 23-årig skoleflink jente med foreldre som har både høy utdanning og høy inntekt. Mange mener at dagens opptakskrav, med stor vekt på karakterene, ikke gagner journalistikken.
– Det er en styrke med godt skolerte journalister, men samtidig et tankekors at mange journalister har levd lite, med bare skolebenken bak seg. Det ville vært en fordel hvis journalistene hadde en mer variert yrkesbakgrunn, sier Gunnar Stavrum. Og får støtte fra Volda-student Håvard Fossen.
– Opptakskriteriene passer best for elever som har vært flinke til å lese og tilpasse seg, og en stor overvekt av en gruppe vil kunne ha en stor negativ effekt, sier Fossen.
Sosialisering
Bjørnsen er ikke i tvil om at bakgrunn har noe å si for hvilken journalistikk vi får.
– Klassebakgrunn betyr noe på samme måte som etnisk bakgrunn, sier Bjørnsen.
Hun understreker at middelklassebakgrunn selvfølgelig ikke er diskvalifiserende, men tenkningen blir veldig lik.
– Når vi spør studentene om stoffområder, skårer kultur høyt og sport lavt. Men vi ser også at dette endres over tid og delvis kompenseres når de kommer ut i yrket og sosialiseres inn i redaksjonens preferanser, sier Bjørnsen.
Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen påpeker at det ville fungere demokratiserende, dersom kvoten studenter med yrkespraksis ble større.
Klassekampen er for øvrig en av de meningsbærende avisene som Lindholm gjorde unntak for, i sin kritikk av medier som «fyller det offentlige rom med likegyldighet».
– Men jeg har få erfaringer med nyutdannede journalister. Hos oss tar vi de fleste fra gata, eller blant folk med politisk eller organisatorisk erfaring. Samtidig er det nok ikke så mange nye journalister som søker seg hit. Jeg har inntrykk av at de fleste helst vil til VG, Aftenposten og Dagbladet.
Unge og dyktige
Også Reiss Mathiesen tror at økt praksiskvote ville gagne journalistikken, men han frykter man kan få en «catch 22»-situasjon, fordi mange redaksjoner ikke åpner dørene for folk uten tidligere praksis.
– Dessuten tror jeg mange foreldre ville oppleve det som veldig urettferdig dersom deres barn ikke kom inn selv om de hadde jobbet hardt for det, mens andre med dårligere karakterer sklir forbi. Personlig ville jeg støttet et system med opptaksprøver eller intervju. Men det er jo ganske ressurskrevende.
Breivik er ikke så redd for at karakterene avgjør og mener det er positivt at utdanningen får skoleflinke, unge studenter. De tar lett til seg kunnskap, er aktive i diskusjoner og er dyktige til å søke kilder og bruke mange ulike verktøy.
– Jeg mener utdanning er noe du skal ta når du er ung. En kort utdanning før du starter i arbeidslivet. Så kan man heller fylle på med andre ting etter hvert.
Usikre på yrket
Selv om dagens journaliststudenter er blitt mer skoleflinke enn for en generasjon siden, mener Torry Pedersen at den journalistiske gløden og teften ikke er blitt bedre. Mens Sven Egil Omdal, til tross for sitt positive inntrykk av de unge journalistenes faglige kunnskap, også fornemmer noe som kan oppfattes som bortskjemthet.
– For dagens unge journalister er det i større grad enn tidligere «bare» en jobb, og de vil plukke høyt på treet. Det er ikke nok å fylle alle de rutinepregede firkantene, som tross alt også er en vesentlig del av en journalists hverdag.
Undersøkelser har uansett vist at journaliststudenter går inn i studiet med en form for idealisme, samtidig som de sammenlignet med andre studentgrupper er mer engasjerte og aktive på alle fronter. Derimot er Reiss Mathiesen ikke så sikker på at alle faktisk vil bli journalister:
– Også studenter går gjennom faser. I en periode var de som ønsket å jobbe med kultur dominerende, i en annen periode sto utenriks tilsvarende sterkt. Men nå kan det virke som flere er usikre på om de vil bli journalister i det hele tatt. Mange forklarer sitt valg med at det uansett er bra å ha kunnskap om medier, og at det er en bachelor som kan kombineres med annet, sier Reiss Mathiesen.
Får motivasjon
Breivik har også merket seg at mange av dagens studenter ikke er sikre på hva de skal bruke utdanningen til. Han mener den klare dreiningen mot yngre og uerfarne studenter er forklaringen.
– Det gjør at studentene nå er mer søkende i forhold til hva de skal bli. De har lyst og egenskaper, men vet ikke helt hva de skal bruke det til. Samtidig ser vi at dette endrer seg kraftig i løpet av studietida. Motivasjonen til å bli journalister får de hos oss og ved å være ute i praksis. Mange aner ikke hva journalistikk er før de kommer, men lærer å bli glad i yrket etter hvert.
