NJ-leder Elin Floberghagen presenterte fredag forslagene til nye bestemmelser i Vær Varsom-plakaten (VVP) for styret i Norsk Presseforbund (NP). Komiteen som har utarbeidet forslagene ble nedsatt av NP i mars i år for å vurdere om VVP bør få bestemmelser om såkalt sjekkheftejournalistikk og betaling av kilder og intervjuobjekter.
Uenighet ble enstemmighet
Det var i utgangspunktet uenighet i komiteen om behovet for egne formuleringer i VVP, utover det som er nedfelt i dagens punkt 1.3. Underveis i arbeidet kom imidlertid medlemmene enstemmig fram til en anbefaling til NPs styre om å innføre konkrete bestemmelser om betalingsjournalistikk.
Komiteen forslår et nytt siste ledd i det nåværende pkt. 3.2 i Vær Varsom-plakaten, og et helt nytt pkt. 3.11 (se nederst).
Forslagene blir nå sendt på høring, med frist 5. november. NP-styret legger opp til å behandle forslagene 23.november, slik at endringene eventuelt kan ha virkning fra 1. januar 2008. NJs landsråd og landsstyre skal behandle saken 30. - 31. oktober.
Fryktet bekreftelse
I tillegg til Floberghagen har komiteen bestått av Cecilie Klem (Kvinner og Klær), Anne Weider Aasen (TV 2), Anne Aasheim (Dagbladet), Einar Haalien (Bergens Tidende) og Per Edgar Kokkvold (Norsk Presseforbund).
Spørsmålet om en eventuell presseetisk regulering av betalingsjournalistikken var oppe også for tretti år siden, på bakgrunn av en tilsvarende debatt i Sverige.
«Den gang ble det konkludert med at sjekkheftejournalistikk ikke var særlig aktuelt i Norge, og at en formulering kunne virke som en bekreftelse på at den slags faktisk fantes også hos oss!», skriver komiteen i sin innstilling.
– Penger frister
I innstillingen skriver komiteen at VV-plakaten må understreke at det er presseetisk uakseptabelt å bidra til at folk overskrider personlige eller etiske grenser, ved hjelp av honorarer eller andre ytelser.
«Utro tjenere som setter sin samvittighet til side for tretti sølvpenger, og sladrer til mediene om ting som hører andres privatliv til, er ikke en virksomhet som bør vernes, men bekjempes», mener komiteen.
Ifølge Elin Floberghagen oppstår det problemer når medier gjennom sjenerøse betalingsordninger får mennesker til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort, og som ofte også strider mot deres samvittighet.
– At penger frister er åpenbart. Den type saker og journalistikk kan ramme, for eksempel hvis et medium tilbyr penger til et drapsoffers familie for å sikre seg intervju eller bilder. Eller hvis man prøver å få noen til å selge ren sladder eller annen uvesentlig informasjon.
«Grovt kritikkverdig»
Komiteen har lagt stor vekt på rapporten til Gunnar Bodahl-Johansen (Institutt for Journalistikk) om kjendis- og betalingsjournalistikk, utarbeidet for NP, og NP-høringen i juni om Se og Hørs arbeidsmetoder. I kommentarene til sine forslag slår utvalget fast at det foregår utbredt og grovt kritikkverdig betalingsjournalistikk i dag.
– Hva bygger dere denne konklusjonen på?
– Vi mener at Bodahl-Johansens rapport grunngir at det skjer presseetisk problematiske ting gjennom betalingsjournalistikk, fastslår Floberghagen.
Komiteen mener at det ikke er tvil om at deler av denne journalistikken bidrar til å redusere medienes troverdighet.
Advarer mot lov
Komiteen advarer derfor mot at fravær av slike etiske normer for mediene kan styrke dem som ønsker presseetikken inn i lovverket.
Komiteen vil innskjerpe at utgangspunktet for en fri presse er at også informasjonen og adgangen til kildene skal være fri. Dette etterlever stordelen av norsk presse, fastslår den.
«Hovedregelen må derfor være at mediene ikke betaler kilder eller intervjuobjekter for informasjon eller medvirkning. Når toneangivende norske medier nekter – eller nøler – med å betale for viktig informasjon selv når dette er eneste måte å få informasjonen på, kan ikke en Vær Varsom-komité legge opp til en mer lemfeldig praksis», heter det i innstillingen.
Ikke svartelisting
Vær Varsom-komiteen legger til grunn at norsk presse ikke ønsker å svarteliste enhver form for betalingsjournalistikk, og at honorarer for nyhetstips er kommet for å bli. Den ser heller ikke det problematiske i at kjendiser eller folk i frie yrker får en slags kompensasjon for den tiden de stiller til rådighet for mediene.
Derfor advarer komiteen mot for strenge formuleringer.
«Det er ikke etisk tvilsomt å betale for nyhetstips, et begrep som også må omfatte billedmateriale, lyd- eller videoopptak, mms-bilder, filmer eller lignende. Pressen må ikke bli så puritansk at det endog blir problematisk å betale frilansere for innsendte artikler eller annet materiale», skriver den.
Her er komiteens forlag:
Komiteens forslag til endringer i Vær Varsom-plakaten (nye formuleringer i halvfet):
Pkt. 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildebruk. Vær spesielt aktsom ved behandling av betalt informasjon».
Pkt. 3.11: «Utover moderate honorarer for nyhetstips, skal pressen som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon eller medvirkning. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til å handle i strid med egen samvittighet, eller til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære. Betaling for rettigheter skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.»
