– Det skjer mye mer enn det som kommer fram i mediene. Ofte farlige ting, som det er ubehagelig å skrive om, uttalte Ragnhild Bjørnebekk under en debatt på Gull&Gråstein-konferansen søndag. Hele panelet virket skjønt enige om debattens hovedspørsmål, om det er rett eller galt å forsøke å tie de høyreekstreme miljøene i hjel.
– Europa har forsøkt å tie i hjel høyreekstreme tidligere, på 1920- og 30-tallet. Det gikk dårlig. Vis fram trollet, så sprekker det, uttalte nyhetsredaktør Håkon Borud i Tønsbergs Blad.
Mystifiserende filming
Frontene viste seg derimot i diskusjonen om hvilke virkemidler mediene bør ta i bruk i omtalen av slike miljøer. Her hadde Bjørnebekk, som er tilknyttet Politihøgskolen, og Borud, ganske så forskjellige syn.
Debatten tok utgangspunkt i et nyhetsinnslag på TV Vestfold, som eies av Mediehuset Tønsbergs Blad. Vigrid og dens leder Tore Tvedt ble presentert gjennom dramatisk og mystifiserende filming, lydeffekter og bakgrunnsmusikk, blant historiske ruiner der organisasjonen gjennomfører sine dåpsseremonier. Mens flertallet i panelet uttrykte skepsis til slike virkemidler, forsvarte Borud effektbruken.
– Det er helt greit å fortelle folk hva som skjer og hvor det skjer, så lenge det har en samfunnsmessig interesse. Man kan diskutere metodebruken, med lyd- og bildeinnslag som skaper en mystisk stemning. Det er alltid et dilemma hvilken dramaturgi vi skal velge. Men jeg mener TV Vestfolds innslag var akseptabelt, erklærte han.
– Undervurderer folk
Både Borud og debattleder Arne Jensen pekte på behovet for å bruke dramaturgi for at folk skal gidde å se på.
– Dere undervurderer publikum når dere slår fast at de har behov for avansert dramaturgi for å ville se på tv-innslag. Mediene bør verken bagatellisere eller overdrive, romantisere eller mystifisere, men holde seg til en saklig framstilling. Få fram de som kan fortelle om det som skjer i det indre miljøet i slike grupper som Vigrid, og sett det inn i en sammenheng, kommenterte Bjørnebekk.
Borud ville ikke være med på at mediene skal ta aktivt avstand fra høyreekstreme miljøer på nyhetsplass.
– Vi skal rapportere gjennom vår nyhetsjournalistikk, ikke være aktører. Mediene kan derimot advare mot de ekstreme miljøene på leder- og kommentarplass, framholdt han.
Tvedt var invitert
Tore Tvedt var egentlig invitert til å delta på debatten på Gull&Gråstein, men arrangørene valgte i forrige uke å droppe nazisten. Konferanseleder Marit Helland nektet for at beslutningen ble tatt etter press fra SOS Rasisme.
SV-politiker Frode Anmarkrud fra Sandefjord kunne fortelle at han ble kontaktet av partiledelsen i Oslo, som slett ikke var begeistret for at han skulle delta i debatt med Tvedt.
Også Anmarkrud mener det er feil å forsøke å tie de høyreekstreme miljøene i hjel.
– Jeg hadde gjerne tatt en saklig debatt med Tvedt om innholdet Vigrid bygger på. Det er veldig viktig å synliggjøre slike ting. Vigrid henvender seg til barn og ungdom, og vi må forebygge at de tiltrekkes til dette miljøet. Når det gjelder tv-innslaget synes jeg at det bidro til å dramatisere og mystifisere Vigrid mer enn det som var fornuftig. Jeg tror slik dramaturgi kan bidra til å lokke unge inn i miljøet, sa han.
Bjørgo-advarsel
Professor ved Politihøyskolen i Oslo, Tore Bjørgo, advarte om at mediedekningen kan virke som rekrutteringsfaktor i forhold til rasistiske miljøer, og som motivasjon til å utøve vold.
– Omtale kan gi en smitteeffekt. Noen opplever det som en belønning å få oppslag i mediene. Men miljøene kan også oppleve det som ubehagelig å få søkelyset på seg, slik at medieomtale virker begrensende. Det avgjørende er om medieomtalen virker som reklame eller som avsløring og avskrekking, presiserte Bjørgo, og repliserte til Borud at mediene uansett er aktører.
– Også mediene må ta stilling til slike ideologiske krefter som nynazismen i Europa, supplerte prest og leder av antirasistbevegelsen «Øvre Eiker viser ansikt», Svein Ludvig Larsen.
