Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Forsida av Journalisten 16. november domineres av en viss Anne B. Ragde. For 150-ende gang denne høsten har en desk tenkt den originale tanken – Vi kjører fram Anne B.! Fagbladet har riktignok en A4 begrunnelse i en opptreden for NTB, mens hun ellers oftest siteres på tynn luft og lette ting. Allikevel hadde jeg håpet å unngå gjengangeren i akkurat fagbladet. Sjøl om ingen kvotering av kjendiser fins, er det vel ikke forbudt å kjøre en viss rasjonering? Kanskje kunne det hindre de fornuftigste av dem i å tro så blindt på myten om seg sjøl.
Sett fra Trøndelagskysten får oppsettet meg til å nikke at hovedstaden opplagt er vår største utkant, og at media der nede stadig mer utvikler et innhold av vitaminfattig lanseringsvelling, særlig på kultursektoren. Kombinert med fantasiløshet på deskene skaper det køtråkk i A- og B-kjendisenes nedslitte lysløyper, sterkt konsentrert om Oslo 1 og 3. Alt dette uvesenet er sjølsagt mest et resultat av økt arbeidspress og følgelig større hastverk og overfladiskhet blant journalistkolleger, men ganske mange må da etter hvert føle seg uvel nok til å si stopp? Oppfordringa mi blir: Prøv for guds skyld fortsatt å opprettholde en viss forskjell mellom anstendige aviser og den mer spekulative sukkerkulørpressa, stadig verst representert ved venteromsbankeren Se og Hor.
Forlag og andre ønsker skamløst drahjelp til stabelsalget. Aktive journalister bør slutte å gi dem det. Ikke bare blir skriveriene uinteressante, de fyller også opp spalteplass som kunne vært brukt til noe fornuftig. Nå er Berlinerpoplene etter mitt skjønn ei detaljrik og hederlig bok, men på ett tidspunkt blir oppfølginga i alle medier langt ut i grønne enger bortimot absurd. Jeg tror også jeg har mange med meg når jeg er inderlig lei av å lese om krim og krimdronninger. En skulle ikke tro det fantes annen litteratur! Men tilbake til medietopperen Ragde. På trøndersk har vi et uttrykk som heter rappelsnell. Trenger noen oversettelse, betyr det en person som kjapper og snapper ustanselig, både på ut- og innpust.
Oppdatering: I VG 22.11. bråker Ragde igjen i et oppblåst oppsett. Denne gangen om Bokhandlerprisen. Hun belærer freidig landets bokhandlere om at de sjølsagt burde stemt på linselus og supervenninne Unni Lindell istedenfor Jo Nesbø! I den tilstand av hybris Ragde nå ser ut til å befinne seg, bør hun heretter bruke majestetsformen vi når hun uttaler seg.
