Oppmerksomheten om klimaendringene blant politikere og medier har økt kraftig i 2007. Synlige forandringer, ekstremvær og tre FN-rapporter har fått mange til å skifte mening. Katastrofevarslerne synes å ha fått gjennomslag. Spaltene preges av den pågående klimakonferansen på Bali, og i dag får tidligere visepresident i USA Al Gore og FNs klimapanel (IPCC) Nobels fredspris.
Redaktør Nina Kristiansen i Forskning.no er bekymret over enstemmigheten.
Trangere kår
Samtidig er kårene blitt trangere for dem med avvikende synspunkter. Eller ”fornektingsindustrien”, som motstanden kalles av folk som The Guardian- kommentatoren George Monibot.
Også her hjemme får forskere som utfordrer den rådende konsensus kraftig motbør, og medier som slipper dem til får kjeft. Et eksempel er forskning.no, som har fått kraftig kritikk for sin klimadekning. Klimaforskere mener nettavisen har formidlet desinformasjon som er egnet til å svekke omdømmet til klimaforskerne og så tvil om klimaendringene. Redaktør Nina Kristiansen er overrasket over at det er så lite romslighet i klimadebatten.
– Til å være et felt som får så mye politisk oppmerksomhet, er det forbausende lite debatt. Mange forskere sier til oss at det er vanskelig å komme ut med kritiske spørsmål. Og gjør de det, blir de fort tatt ned som useriøse forskere, sier hun.
Liten del
Kristiansen understreker at klimadekningen til forskning.no er preget av majoritetens synspunkt: endringene er menneskeskapte og vi må handle nå.
– Bare en liten del av det redaksjonelle stoffet vårt setter spørsmålstegn ved FNs klimapanel. Og ingen av dem vi har sluppet til påstår at endringene ikke er menneskeskapte, men de målbærer usikkerhet rundt grad og konsekvensene. Stiger havet egentlig? Likevel blir de tatt veldig hardt og redaksjonen blir framstilt som klimaskeptisk. Så det skal ikke mye til, sier Kristiansen.
Forskning.no har også fått innlegg fra folk som mener vi ikke har klimaproblemer, men de havner i søppelkurven.
– De har verken hatt saklighet eller faglig tyngde nok for oss. Men selv om vi publiserer argumentene fra kompetente folk, blir vi beskyldt for å villede skolebarn og svartmale forskningen.
Høy temperatur
– Hvorfor tror du det er så høy temperatur i denne saken?
– Det er nok fordi det handler om å redde kloden. Mange av forskerne har stått på i mange år og ropt «Se her» uten at politikerne har reagert. Nå har de endelig fått gjennomslag.
Klimaforsker Rasmus Benestad mener på sin side at han er blitt framstilt som fiende av ytringsfriheten fordi han har kritisert mediedekningen. Og han hevder at forskning.no opptrer ukritisk overfor klimaskeptikere.
«Media har stor makt, og det kan gå galt dersom ekspertene ikke sier fra når dekningen blir gal», skriver Benstad og legger til: » Dersom budskapet strider mot all tidligere oppfatning, bør man kanskje spørre uavhengige kolleger. For hvis ikke ekspertene er overbevist, er historien da berettiget?», spør forskeren.
Balanse
Av 65 nyhetssaker om klima hittil i 2007 kan kanskje ti kalles klimaskeptiske, påpeker redaktøren. Og av 15 kronikker og innlegg om klima, kan fire passere under merkelappen klimaskeptiske. Kristiansen mener det er balanse som samsvarer med styrkeforholdet mellom aktørene.
– Mediene må slippe til den kompetente og saklige minoriteten. Det er pressens oppgave å beskytte ytringsfriheten og sørge for at alle kommer til orde. Samtidig er det viktig at det skjer på en måte som er balansert og gjenspeiler deres rolle. Fordi mediene søker konflikt, er det lett å sidestille ulike aktører.
Åpne rom
BBC har hatt en stor gjennomgang av sin dekning av ulike konsensusområder. Konklusjonen som ble trukket om klimadekningen er at bevisene for klimaendringene er så tunge at dissidenter ikke kan få samme plass som majoriteten. BBC skal likevel sørge for at avvikende synspunkter som målbæres skikkelig, kommer fram. Og at opposisjonen ikke avvises som useriøs. Dette fordi BBC mener det ikke er deres rolle å avslutte debatten og at objektivitet krever et meningsmangfold.
Kristiansen har ikke hatt inntrykk av at det har vært et sterkt ønske om kritisk granskning av klimaspørsmålet i norske medier. Men synes hun ser positive tegn til bedring, og viser til debatten om dekningen og flere kritiske klimasaker i Bergens Tidende.
– Vi var tidlig ute og fikk mye pepper, men nå virker det som flere medier er på vei, sier Kristiansen.
Hun påpeker at forskning tilhører samfunnet og at debatten derfor også må foregå i det offentlige rom og ikke i lukkede akademiske fora.
