– Dataprogrammerere må inn i redaksjonene

Da graveredaksjonen Brennpunkt gjenoppsto på nyåret var økt satsning på nett et av punktene som skulle kjennetegne profilen.

Ansett en husnerd

Så langt er det største nettprosjektet de har lansert Politikerdatabasen, og det er en type tilrettelegging av informasjon vi vil se mer av fra Brennpunkt, lover databasearkitekten Espen Andersen.

– Jeg tror det å få programmere inn i redaksjonen er nøkkelen til å utnytte nettets muligheter bedre: Ansett en husnerd. Det er litt den rollen jeg har i Brennpunkt, sier Andersen.

Spesielt mener han at dette kan bedre redaksjonens evne til å nyttegjøre seg og bearbeide store datamengder fra offentlige institusjoner og andre kilder, og presentere det for leserne på en lettfattelig måte.

– Et klassisk eksempel er skattetallene. Når vi først har disse tallene, må vi kunne bruke dem til fornuftig journalistisk. Se på hvor det er størst ulikheter, om det er forskjell mellom øst og vest, dokumentere sammenhenger. Ett annet eksempel er å koble eiendomsoverdragelser og boligpriser mot skattelistene. Slik kan man f.eks. se hvor er det naturlig å tro at boligsmellen kommer først.

Fra det nære til de store linjene

Andersen ble hentet inn fra Budstikka hvor han blant annet ble kjent for sine kart over eiendomsoverdragelser og over modersneglenes angrep på regionens hager.

– I Budstikka lærte jeg litt om hva som engasjerer folk. Det er ofte de helt nære tingene. Blant annet lagde vi et parkeringskart hvor folk kunne fylle inn parkeringsbøter. Ved hjelp av databaser kunne vi summere bøtene og finne ut hvilke parkeringsplasser folk var mest forbanna på. Det var en kjempesuksess og er typisk lokalavis. Du tror du lager en stor sak om budsjettpolitikk eller lignende og oppdager at ingen klikker på det.

Som et hvilket som helst språk

Andersen mener at det er helt avgjørende at programmererne sitter i redaksjonen, for å kunne kommer inn i prosjekter på et tidlig tidspunkt.

– Spesielt i Brennpunkt, hvor vi har så lange tidshorisonter, er dette viktig. I dag sitter programmererne i store utviklingsavdelinger avskjermet fra journalistene og redaksjonene, sier Andersen.

På spørsmål om han mener programmering er noe alle journalister bør lære seg, svarer han:

– Jeg sier på ingen måte at alle bør kunne det, men så lenge det finnes journalister som lærer seg russisk, må det jo finnes noen som lærer seg programmering også. Dessuten, for å bearbeide store mengder informasjon, kommer du langt bare med makroprogrammering i Excel.