I kø for å bli videojournalister

Kursene foregår på Institutt for Journalistikk, men det er NRK Kompetanse som står for opplæringen av journalister og fotografer.

Avisredaksjonenes etterspørsel etter de kostbare kursene er på kort tid blitt så stor at ventelistene er lange. Sist var det 33 søkere til ti plasser. En stor kontrast til oppstarten. Da ville ingen aviser betale for ansatte som ønsket å bli videojournalister (VJ). Folk måtte ty til stipendmidler. Deltakerne på de tre gjennomførte kursene har kommet fra aviser som Aftenposten, VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Romerikes Blad.

– I løpet av 2007 løsnet det, sier kursleder Gunnar Grønlund.

Store aviser

Han har hittil lært opp 30 avisfolk i kunsten å lage egne videoreportasjer til bruk i fjernsyn eller nett-tv. Og til høsten blir det nok et kurs på IJ over samme lest: Tre moduler som strekker seg over vel to måneder. I tillegg har NRK Kompetanse også oppdrag ute i avisredaksjonene. De har hatt et spesialkurs for Dagens Næringsliv og skal til Bergens Tidende, som satser på å bygge opp en bred VJ-stab.

– Dere lærer altså opp konkurrenter?

– Konkurransen står om gode saker, den handler ikke om teknikk. Vi er et lite land og delingskulturen er slik i dag at det er gammeldags å holde på hemmeligheter. Utvikling er å dele kunnskap, sier Grønlund.

Drivkraft

Han legger ikke skjul på at mye av NRKs drivkraft for å holde kurs er å lære om hva som skjer ute i avisredaksjonene og hvilken retning utviklingen på nett tar. For selv om NRK er eksperter på videoproduksjon, dramaturgi og historiefortelling, er det i avishusene mye av den journalistiske nyskapningen nå skjer.

300 egne

Leder for videojournalist-prosjektet i NRK Kompetanse, Eirik Jacobsen, opplyser at over 300 av NRKs egne ansatte har tatt VJ-kurset siden 1999. Av dem er ca. 120 aktive videojournalister i dag. De første seks åra var det nesten utelukkende kursing på distriktskontorene.

Mange mener en slik produksjonsform går på kvaliteten løs og motstanden har vært betydelig i deler av NRK, ikke minst i Dagsrevyen. Internasjonalt er likevel NRK en av allmennkringkasterne som har kommet lengst på feltet. Og etter hvert har man høstet mange positive erfaringer. En person med et lite kamera åpnet for en annen journalistikk.

Fordelen

Raskere klipperytme, mer håndholdt kamera, mer humor, nærhet og større persongalleri er andre stikkord.

– Og faktisk tok nyhetsreportasjene som lages av team farge av denne utviklingen. Det ble umulig å fortsette som før. I dag er forskjellene ikke så tydelige lenger, sier Jacobsen.

– Nøkkelen til videojournalistikken er mer naturlige situasjoner og dokumentariske grep. Er man tre i et team må alt konstrueres, sier Grønlund.

Han forteller at mange av de NRK-ansatte som har fått opplæringen virkelig har tatt det til seg.

Mojo

– Vi opplever at folk har fått et nytt liv. I høy alder har de lært å beherske nytt utstyr. Dessuten får de ofte heltestatus i distriktet sitt fordi de bringer mange saker man ellers ikke ville fått se, sier han.

Etter hvert har også Sporten og Dagsrevyen fått fungerende videoreportere i sine rekker. Et eksempel er Skup-prisvinner Tormod Strand.

Når det gjelder utviklingen av video på nett ser de to en framtid med større hurtighet og mindre tid til redigering. Dessuten vil videoer som en integrert del av artikler komme mer og mer.

Mobilvideo er også en form for videojournalistikk som øker som følge av at kvaliteten er blitt bedre og at folk venter levende bilder så fort noe skjer. I NRK starter man nå et helt nytt kurs for å møte behovet for raskere levering. På Mojo-skolen (moving journalist) skal folk kurses både i mobilvideo og DV-kamera.

– Dette er helt nytt og foreløpig noe vi gjør innenfor NRK. Men interessen er stor der ute.