Tilliten til nettet svikter blant både brukere og journalister, viser Nettundersøkelsen 2008. Begge grupper foretrekker fortsatt papiravisene, men de unge leser dem sjeldnere. Samtidig er de unge minst fornøyd med nettavisene.
Avviser nettangst
Medieforsker Arne H. Krumsvik står bak undersøkelsen (PDF), som han presenterte på den vestnorske mediekonferansen Hauststormen på Voss lørdag. I den påfølgende debatten benektet NJ-lederen at hennes medlemmer er skeptiske til nettaviser som plattform.
Nettundersøkelsen ble første gang gjennomført i 2005. I sommer fulgte Krumsvik opp med en ny runde, i samarbeid med Visendi og Hauststormen. 2.536 lesere av 20 nettaviser på Vestlandet, og 282 journalister som lager de samme nettavisene, deltok i undersøkelsen.
– Er representativ
– Jeg tror undersøkelsen er representativ for norske nettaviser generelt, sier Krumsvik.
Han viste til at norske aviser har to hovedstrategier i forholdet mellom papir og nett. Den ene er å øke lesernes totale tidsforbruk på merkevaren ved å satse på et flerkanaltilbud. Den andre er å markedsføre papirutgaven mot yngre potensielle lesere.
Undersøkelsen kan tyde på at mediehusene er på god vei mot å oppfylle det første målet. Siden 2005 har andelen som svarer at de bruker mer tid på nett og papir samlet, enn de før gjorde bare på papir, økt fra hver tredje til hver andre person.
Nr. 2-avisene sliter
– Det er kringkasterne som best klarer å øke den totale tidsbruken, mens byavisene øker minst. De som i aller i minst grad klarer å øke den totale tidsbruken på tvers av kanalene, er nummer 2-avisene, utdypet Krumsvik.
Den andre strategien virker mer mislykket. En tredjedel av brukerne svarer at de leser papiravisen sjeldnere etter at de ble brukere av nettutgaven, mens kun et par prosent leser papirutgavene oftere.
– Mediehusene har ikke lykkes i å utvikle attraktive redaksjonelle produkter mot yngre målgrupper, var Krumsviks konklusjon.
Papir mest populært
Brukerne er gjennomgående mest fornøyd med den tradisjonelle kanalen.
– Mer nettjournalistikk – mindre tillit, spissformulerte Krumsvik.
På en karakterskala fra 1 til 6, der 6 er best, fikk papirutgavene 4,2 og nettutgavene 3,7 i 2005. Tre år senere får de tradisjonelle kanalene karakteren 4,4, og nett 3,9. Differansen er dermed uforandret.
– De store mediehusene, i dette tilfellet kringkasterne og storbyavisene, har den største andelen som totalt sett er fornøyd med nettutgavene. De unge voksne, som avisene sliter mest med å rekruttere, er aller minst fornøyd med nettutgavene, sier Krumsvik.
Skeptiske journalister
Et funn i undersøkelsen er at journalistene er enda mer fornøyd med den tradisjonelle kanalen, og enda mindre fornøyd med nettavisen.
– De er mer skeptiske til innholdet, både det journalistiske og det brukerskapte, enn brukerne. Journalistene har nettangst de luxe, fastslår Krumsvik.
I debatten på Hauststormen sa NJ-leder Elin Floberghagen at det er viktig å finne årsakene til denne skepsisen blant journalistene. Hun viste til NJs egen undersøkelse blant nettjournalister i 2007.
Krever kvalitet
– Den viste at journalistene er begeistret over å jobbe med nye plattformer. Det er et feilspor å tro at de er skeptiske til nett som plattform. Men journalistene er bekymret for kvaliteten på nett. Det er for få ansatte, tidspress, arbeidsmiljøproblemer og for svak stoffprioritering. Vi har en økende gruppe nettjournalister som presser på for økt kvalitet, sa NJ-lederen.
Krumsvik advarte mot å legge for stor vekt på å slå nettkonkurrentene med et par minutter eller en halv time i nyhetskampen.
– Det er et journalistisk ønske å være først. Men det er viktigere å produsere grundige saker, mente han.
