KRITIKK: Carl I. Hagen (fra høyre), Gerd-Liv Valla og Audun Lysbakken rettet klar kritikk mot den politiske journalistikken og Elisabeth Skarsbø Moen og Kyrre Nakkim. Foto: Terje I. Olsson

Eksklusivt kvarter skal på tv

Med gjennomsnittlig 82.000 lyttere er NRK P2s «Politisk kvarter» hver morgen et eksklusivt nisjeprogram. Nå skal det også sendes på tv.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Torsdag kveld feiret NRKs politiske prestisjeprogram 40 år. Publikum var invitert til Store Studio, men det var ikke så mange som var møtt opp, for så vidt i stil med programmets beskjedne lytteroppslutning. Bare 82.000 hører i gjennomsnitt på «Politisk kvarter» hver morgen fra klokken 07.45 til 08.00. Toppen når de på mandag og fredag med henholdsvis 89.000 og 93.000 lyttere. Alle tall ifølge NRK Forskningen.

Lytteroppslutningen er dermed på linje med hvor mange som leser en middels norsk lokalavis. Oppland Arbeiderblad for eksempel, hadde ifølge siste lesermåling fra TNS Gallup 81.000 lesere.

Veteraner på tredje rad

Men om lytterne svikter, så var det likevel godt med NRKs egne folk som feiret programmet. Veteraner fra NRKs politiske journalistikk hadde benket seg på tredje rad: Per Norvik, Harald Kjølås, Håvard Narum, Per Arne Bjerke, Gunnar Gran, Bjørn Bøe og mange flere.

Og i panelet satt tre av de hyppigste gjestene i NRK-studio de siste årene, Carl I. Hagen, Gerd-Liv Valla og Audun Lysbakken. De representerte det politiske Norge som alltid stiller opp i «Politisk kvarter», og formodentlig også den politiske elite som alle følger godt med på «Politisk kvarter» og «Dagsnytt Atten». I mange år har det vært en innvending at programmene på mange måter er for og med eliten. Det har også vært programmets styrke.

Sendes på tv

Programleder Lilla Sølhusvik kunne for øvrig opplyse at fra 17. november skal programmet også sendes på tv etter mønster fra blant annet «Dagsnytt Atten». Da vil man fjernsynssende debattene i studio, og man vil også forsøke å kutte ned på telefonintervjuene.

– Ja, det er et radioprogram som vi sender på tv, og hovedregelen blir at flest mulig skal i studio både for å markere tilstedeværelse, av hensyn til lydkvalitet og andre forhold, sier Sølhusvik.

Hun ledet gårsdagens «Politisk kvarter», som varte en time og ett kvarter, og ble direktesendt på NRK2. En redigert utgave på de sedvanlige 15 minutter ble sendt fredag morgen.

Kritikk av journalistikken

Og det ble en debatt om politisk journalistikk, der spesielt Carl I. Hagen og Gerd-Liv Valla fyrte løs på journalistene Kyrre Nakkim (NRK) og Elisabeth Skarsbø Moen (VG), med en viss assistanse fra Audun Lysbakken.

Kritikken av mediene gikk som vanlig på at mediene ikke informerer godt nok, at de jager i flokk og at de bruker anonyme kilder.

– Det er et utyske, sa Hagen, om bruken av anonyme kilder og rettet særlig skytset mot VG.

Kan dikte opp kilder

– Her har avisene en stor fordel, for her gjelder ingen offentlighetslov. Det er ingen kontroll med journalistene og de kan dikte opp kildene, hevdet han.

Valla mente det var mye bra politisk journalistikk, men hun var særlig opptatt av flokkmentaliteten og at konflikter er så viktige.

– Jeg er enig i det Åslaug Haga sa om at smått blir stort, det er ingen proporsjoner, og ofte kan det utvikle seg en selvdrivende prosess når mediene får ferten av blod, sa den tidligere LO-lederen.

Gode nyheter er ikke nyheter

Den tidligere opposisjonspolitikeren Lysbakken, som nå er i posisjon, var mest opptatt av at mediene bare er opptatt av det negative og kritikk mot den sittende regjering.

– Gode nyheter er ikke nyheter, konkluderte han.

Men dagens politiske journalister fikk også sine pass påskrevet av sine egne. NRK-veteran Ole Kristen Harborg viste til at referatet er helt borte i den politiske journalistikk, og at store begivenheter som trontalen og viktige stortingsdebatter ofte bare dekkes med en kommentar til noe lytterne ikke har hørt noe om.

Forskjell nå og da

Forskjellen mellom tidligere tiders journalistikk og dagens er påfallende, mener han.

– Under EF-kampen i 1972 var det bare Herbjørn Sørebø og jeg som var nøytrale, alle avisene hadde tatt standpunkt. Og vi var den gang forskånet for alle disse informasjonsmedarbeiderne. Før var det heller ikke så lett å få intervju med for eksempel statsminister Trygve Bratteli, men etter at Bondevik kom kunne det være et problem å unngå det. Stort sett har det vært en utvikling til det bedre, men dere er så opptatt av det politiske spillet nå, sa Ole Kristen Harborg.

Og veteranene på tredje rad klappet.

Powered by Labrador CMS