Hvor er den skarpe journalistikken?

Hvor er den skarpe journalistikken?

Det har vært litt oppmerksomhet rundt astronomer, astrofysikere og solforskere i det siste, og man sitter igjen med et inntrykk av at de ønsker mer medieoppmerksomhet. Så, la dem få det. De ønsker sikkert ikke et kritisk blikk. Men det er knapt noen innen medieverden som har skjønt at de kaster stein i glasshus, så det er vel ingen fare. Journalistene ser jo ikke slikt. For ett av poengene til disse forskerne er at Knut Jørgen Rød Ødegård nemlig har forsømt å henvise journalistene til de virkelige ekspertene. Det sier Pål Brekke, som soler seg i medias søkelys når spørsmålet om klimaendringer kommer opp.

Og han er ikke alene. Gamle kompiser fra UiO Institutt for Teoretisk Astrofysikk, for eksempel Oddbjørn Engvold og Jan Erik Solheim, har flere ganger uttalt seg om klima i media. Til og med Almanakken 2002, som visstnok redigeres av Kaare Aksnes, har formidlet et uriktig bilde om klima. Sannheten er, slik jeg ser det, at de er helt bak mål. Studiene de viser til er gjerne basert på sviktende logikk, selektiv bruk av referanser, misforståelser, manglende oversikt, og/eller uegnede pseudo-statistiske metoder. Men ikke si det til dem, for da blir de sure.

Jeg kan fortelle en annen hemmelighet: Ikke spør dem om oljebransjen eller Frp heller, for da begynner de å bjeffe. For oljebransjen er da interessert i solfysikk, og det er vel naturlig at forsiden til Norsk Oljerevy (Nr. 9, 1998) prydes med solaktivitet – takket være solforsker Brekke. Det er også sikkert kun en tilfeldighet at Brekke eller Solheim dukker opp i samme tv-studio som Frp-politikere og at de bruker samme argumenter. Sånt skjer visst også med sveisere.

Men vent! Kanskje det finnes et nettverk? Det finnes et bilde på internett som beviser at Brekke omgås med kjente klimaskeptikere – og mest sannsynligvis lobbyister – i USA og i Norge. Ja, det finnes faktisk et nettsted som heter «Klimarealistene» som knytter sammen flere av aktørene og som ser ut til å få støtte fra Hans Henrik Ramm (kjent fra oljebransjen). Disse har en betydelig innflytelse, da de er med på å legitimere både Frp og økt oljeutvinning. Det finnes også lister som knytter Brekke til etablerte anti-Kyoto lobbyorganisasjoner. I et brev (4. juni 2003 i regi av SEPP) til Paul Martin (Canadas House of Commons), har Brekke skrevet under på et opprop om at Kyoto-protokollen ikke er basert på troverdig vitenskap. I ettertid har Canada sluttet å ta klimaendringer så høytidelig.

Felles for alle disse klimaskeptikerne, er at de knapt har publisert klimarelatert arbeid i den fagfellevurderte vitenskapelige litteraturen. Tatt i betraktning at klimaspørsmålet er en stor sak i amerikansk valgkamp, i EU og i FN og at klimaproblematikken innebærer et enormt potensielt problem for de neste generasjoner, så er kanskje striden rundt Rød Ødegård i grunnen ganske puslete i forhold? Men en kjendisastronom får jo kjeft av sine kolleger, og da må det få plass i media!

Mest komisk er vel likevel at journalistene ikke ser ut til å ha skjønt noe som helst. Bare dette året har – etter min oppfatning – både bladet Forskning og forskning.no samt tv stilt seg opp som mikrofonstativ for Brekke & co. I grunnen burde kurs i statistisk analyse vært obligatorisk i journalistopplæringen – da kunne de selv ha dissekert noen av de uholdbare påstandene og sett at de er ganske råtne. Mye av arbeidet er allerede gjort, for på met.no sine sider er det en liste over vanlige myter om klima, og på nettstedet RealClimate.org er det en dyptgående diskusjon om en rekke aktuelle temaer. Mitt råd til journalister er: Lær dere de kritiske spørsmålene eller lån en klimaekspert. Men det er kanskje ikke sexy nok? Mye informasjon ligger ute på internett. Google finner mye rart. Og ta en titt i Kunnskapsforlagets Leksikon og Hvem-Hva-Hvor fra året 2002, eller let i tidsskrifter, tv-sendinger og avisene. Let etter hva som er av substans i Brekkes argumenter og hvordan mannen har opptrådt i media. Spor argumentene tilbake til kildene.

En liten advarsel: Dersom man kritiserer noen av forskere ved UiO Institutt for Teoretisk Astrofysikk kan man lett få tildelt uante nye karakteristikker. Så astronomer og solforskere skal man ikke tulle med, så bare det er sagt.

I høst presenterte Brekke spekulasjoner om hvordan solen kan være årsak til betydelige globale klimaendringer for en forsamling med prominente gjester ved Transatlantic Week 2008, til tross for at det vitenskapelige konsensus er av en annen oppfatning. Spør du meg, har han ført dem bak lyset på samme måte som gjøken lurer fuglemoren. Man kan jo også si at han forsøker å legge egg i andres reir: Samtidig som han krever oppmerksomhet rundt seg selv, stjeler han den fra de virkelige klimaekspertene. Ryktene sier at han drar til New York Polar Week i februar. Det blir spennende å høre om han fortsetter å snakke om klima eller om han overlater det temaet til de virkelige ekspertene. Begge disse arrangementene er visst i regi av den norske ambassaden.

Jeg lurer litt på hvordan en amatør kan få så mye rampelys. Hva skjer i kulissene? Det ville vært artig å se et Brennpunkt-program om hvordan avgjørelser blir tatt i slike arrangementer, men også i redaksjonene landet rundt. For hvorfor har ingen journalist satt fingeren på dette til nå? Det sies at trollet sprekker når det blir utsatt for sollys. Man begynner nesten å lure: Er hele debatten egentlig regissert, eller har det en betydning det at vi tross alt bor i en oljenasjon? Eller er journalistene bare sløve?

Annonser

Les også

Info-striden:

SBS Discovery-sjef om arbeidsoppgavene på avdeling der det jobber NJ-medlemmer.

ABC Nyheters redaktør er ikke bare negativ til skriftlig intervjuform.

Kommentar:

Om Petter Northug hadde hoppet i nærmeste elv på Beitostølen, hadde journalistene garantert hoppet etter.