Nedbemanningene vil merkes

Bergens Tidende satte bremsene på for alvor først på høsten i fjor, men allerede nå mener konserntillitsvalgt i Media Norge, Rune Valderhaug, at man ser tegn til et dårligere produkt. Valderhaug var også i mange år klubbleder i BT og satt i NJs landsstyre.

– Jeg mener vi er blitt merkbart dårligere på noen områder, som for eksempel olje og energi, viktige næringslivsområder i Bergen, blant annet shipping, og saker som gjelder livssyn. Så ser jeg også at vi er blitt bedre på helse, utdanning og lokalpolitikk. Litt av poenget er at når vi får en profil der det er tydelig hva vi prioriterer, så blir det også tydelig hva vi ikke prioriterer, sier Valderhaug.

Hva merker leserne?

Han sier videre at utslagene av innsparingstiltakene først vil merkes om noen tid, og det vil alltid være et spørsmål om hva leserne egentlig merker. Valderhaug er bekymret fordi det denne gang skal skjæres så mye, blant annet blir hele tv-satsingen lagt ned.

– Kvalitet er både innhold og bredde, og når en hel plattform blir borte, så merker brukerne våre det.

Arne Sellæg i Adresseavisen sitter som konserntillitsvalgt i Polaris Media etter mange år som klubbleder i Adresseavisen. Han er meget klar på at omfattende besparelser og nedbemanning får konsekvenser for den redaksjonelle kvalitet. Sellæg tror ikke på redaktørenes forsikringer om at sparetiltakene ikke skal gå ut over produktet.

– Det er naivt å tro at man kan gjennomføre omfattende sparetiltak uten at det går ut over noe, selvom det kan være vanskelig å konkretisere, sier han.

Øynene som ser

Sellæg sier det er mange meninger om redaksjonell kvalitet, og mye beror på øynene som ser.

– Noen synes kanskje det er en kvalitetsforbedring om det blir mindre fotball i avisen, eller bilstoff, sier han.

Innsparingene vil etter Sellægs mening merkes ved at det blir mindre reising og mer stoffinnhenting via telefon og internett. Mye av den personlige kontakten med kildene kan bli svekket, og det kan få virkninger for hele kontaktnettet på sikt.

I Aftenposten har de vært gjennom kontinuerlige spare- og nedbemanningsrunder de siste seks-syv årene. Klubbleder Gunnar Kagge sier at konsekvensene av innsparingene er vanskelige å måle, men det går ut over alle ideer og forslag som koster penger, det skjæres på reiser og overtid.

– Det store spørsmålet er hva vi går glipp av. Er det flere Undervisningsbygg, flere vannverk på Romerike eller skjer det noe i Nav som vi burde gripe fatt i? Det er de virkelig store spørsmålene, men det får vi aldri svar på, sier han.

Bemannet opp

Stavanger Aftenblad er en av de avisene som står foran størst kutt. Staben skal ned fra 450 til 350. Harald Birkevold var klubbleder forrige gang Aftenbladet kuttet, i 2002, også den gang med rundt 100 årsverk.

– Den gang brukte man mye av de samme argumentene som nå. Sjefene snakket om en strukturell krise og at de ikke ville greie å hente inn igjen de inntektene som forsvant. Det viste seg å være fullstendig feil, og vi bemannet oss opp igjen ganske raskt, så det skjedde egentlig bare en utskifting. En konsekvens av det var at flere hundre års kompetanse og en del spesialmedarbeidere forsvant. Det har gitt utfordringer, sier Birkevold.

Rik onkel eller narkoman fetter

Han sier at ved nedbemanningen i 2002 hadde de ingen gjennomgang av hva man eventuelt skulle kutte ned på. Alle måtte bare jobbe mer inntil man fikk opp bemanningen igjen. Forskjellen nå er at Aftenbladet er med i Media Norge og at nedbemanningene i stor grad styres av konsernets behov.

– Da de kom, trodde vi at vi hadde fått en rik onkel, men nå er de mer som en narkoman fetter. Du låser ned sølvtøyet når de er på besøk.

Tilbake i Aftenposten sitter Gunnar Kagge og ber oss ta med at bildet uansett ikke er helsvart, ikke i Aftenposten og heller ikke mange andre steder. Det lages fortsatt mye god journalistikk, og gamle og nye medier har fortsatt en solid posisjon.

– Det er viktig for oss i Aftenposten å få fram at vi fortsatt lager et produkt som leserne åpenbart vil ha, og min følelse er at Aftenposten i dag er mer dagsordensettende enn på lenge.