De gamle radikalerne i nettstedet Document.no er på ville veier. Fra en start som kritisk motekspertise i norsk samfunnsdebatt, er de i ferd med å gå seg bort i dystopier og fordommer.
Det er kanskje ikke så farlig at Hans Rustad og hans kolleger stadig tilkjennegir forestillinger om at journalister, programledere og kommentatorer har «oppdrag» eller «forbud» og derfor dekker innvandring, integrering, kriminalitet og politikk som de gjør. Heller ikke at man overdriver samstemthet og multikulturalisme i mediene, forøvrig ganske likt måten motsatt ytterfløy overdriver utbredelsen av islamofobi. Verre er at man anlegger en retorikk som desavuerer dem som vurderer annerledes og de mediene som målbærer mindre pessimistiske forventninger til integrering. Dette nesten daglige «oppgjøret» med frie og ganske mangfoldige medier har noe forstemmende monomant over seg og er ikke noe positivt bidrag til en demokratisk debattkultur.
Redaksjonen mener aggresjon og frykt råder på T-banen i Oslo. Hans Rustad har møtt en somalisk kvinne på Gol og deler sine inntrykk av «marsboere», «vandrende telt» og «slaver». «Dette er ikke et individ i vanlig forstand», konkluderer Rustad om kvinnen han ikke har vekslet et ord med. Selv om politikken er startstedet for Document, ender man opp i parodier på provinsialisme.
Det kan bli verre. Document bestemte seg forleden for å dekke rettssaken mot fire unge menn tiltalt for gruppevoldtekt. Nettstedets Arnt Folgerø kvier seg ikke for den groveste utlevering av rykter og seksuelt trakasserende sladder om jenter i tenåra. I debatten fantaseres det om å dekke flere rettssaker på samme måten. Kanskje kan de stygge overtrampene få redaksjonen til å vurdere sin forargelse over tilbakeholdenhet i tradisjonelle medier på nytt?
Den norske debatten om innvandring, trygd og kriminalitet trenger miljøer og journalister som har distanse til godhetskulturen og naivismen. De anti-israelske miljøene fortjener også dyktige motkrefter. Den lille gjengen bak Document, har gjort en imponerende dugnadsinnsats og skapt en blogg der etablerte oppfatninger utfordres hver dag av kommentarer og nyheter, ikke minst internasjonale.
Men det ser ut som Ducument.no forskusler sine muligheter gjennom overdrivelser, stempling og en tone så skarp at det blir vanskelig å snakke sammen. Det er vel derfor nesten ingen med avvikende meninger lenger deltar i nettdebatten deres.
HELGE ØGRIM
