Unntatt offentlighet

Jeg var med familien min på gudstjeneste i Gamle Aker kirke julaften. Det var ikke bare for å være grei, jeg liker å sitte i Oslos eldste bygning og tenke på tiden. Men fordi jeg tidligere på dagen hadde spist kransekake med tanten min og datteren hennes, tenkte jeg også på hvor umulig det var å snakke om tantes gammeltro på gud og datterens nytro på steiner, og samtidig bevare hyggen.

Tro er et av de få områdene som er blitt igjen for seg selv i det private rommet. Ut av det har onani og angst, politikk og drukkenskap tatt seg, mens troen er igjen på det stedet der de tvilende ikke skal blande seg, og journalistikkens fontener lyser dårlig.

Tantes datter tror på steiner, den hun hadde rundt halsen på julaften skulle styrke evnen til omsorg, kjærlighet og lykke. Den skulle redusere egoisme, stress og spenninger, jeg overdriver ikke engang. Den innestengte ergrelsen over alt dette, skjulte jeg bak noe jeg håper var et varmt smil og tok det seinere ut i googling og grappa.

Det førte meg inn i rusen og til Marianne Behns krystallhealingskole som starter 8. mars. Åpningsuka er det utforsking av første og femte chakra som foregår. Man binder seg for et chakra-år og 32.000 kroner om gangen. I løpet av fire uker det første året lærer man seg om de åtte chakraene og etter et år til, med individuell veiledning og øvingsklienter, kan man drive profesjonelt med krystaller og terapeutisk berøring. Jeg ble såpass interessert at jeg sendte Reni på BedreLiv e-post og mottok papirene. Prisen er det ikke noe å si på, det er summen på 6 milliarder som brukes til alternativ behandling hvert år i Norge som gjør at jeg ergrer meg vel så mye over journalistikken som over slektningene mine.

6 milliarder er litt mer enn pressestøtten og NRK-lisensen til sammen. Hvorfor finner jeg ikke kritisk journalistikk om Marianne Behns krystallhealingskole, hun er ikke en hvilkensomhelst alternativmesselady, men en lady som kliner seg inntil kongehuset og som får masse kosepresse når det passer seg slik.

Den som beskjeftiger seg med tro, blir stort sett overlatt til seg selv og kosejournalistikken. Enten hun har filtrert den gjennom tvil eller om hun har overgitt seg lett, om hun dekker et savn, har en protest eller har fått nye venner, om hun valgte den troen hun vokste opp med, eller rosenkvartsen.

Snåsamannen mante fram noen kritiske røster og alminnelig journalistikk etter at også biskop, idrettshelt og helseminister snakket seg varme, men til hverdags ser det ut til å være et gap mellom røkla som får ha sine fornemmelser i fred og oss andre med vekttall på bok, som lar oss underholde av dem.Tankene sine om homofile får tante sjansen til å justere gjennom journalistikken. Til å forandre tankene om innvandrere, får datteren mer informasjon enn det hun klarer å ta unna og gjøre seg nytte av. Når det gjelder troen, får de begge ro til å gi seg hen.

Vi kaller troen et dypt personlig anliggende og lar hver og én i fred med den så lenge de tilhører majoritetstroen, den rådende kulturens gammeltro, så lenge de ikke er muslimer. De chakratro ser vi på med store øyne. Ingen spør legen om en reaksjon på at Mira Craig sier at det sies at kreft i veldig mange tilfeller forårsakes av skyldfølelse. Journalistene sitter tilbakelent og konfronterer ikke troens profeter med forskere, troen blir ikke tatt journalistisk alvorlig. Hvor blir det av den klassiske polariserte journalistikken, for, mot, for, mot i spørsmål om tro? Hvorfor blir disse spørsmålene som er vel så viktige i manges liv som stortingsrepresentantenes brevveksling, unntatt offentlighet?

Og hvorfor oppsøker ikke journalister de møtene der troen utøves og forteller oss hva som foregår der? Det er åpent og gratis informasjonsmøte om krystallhealingskolen 20. januar. Eller gå på inspirasjonsdagen til Marianne Behn 27. januar, det koster bare tusen kroner. Da lærer du hvordan du kontakter håpskraften, freden og kjærligheten. Dette er kvaliteter som forbindes med hjertechakraet. Dette syns jeg mediene skal ta seg råd til, send en journalist, det er bare å sende e-post til Reni på BedreLiv.