– Det er tre ting som samtidig slår negativt inn, sier Stein Hallingstad.
Administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Scanpix, landets fremste leverandør av nyhets- og aktualitetbilder til norske mediebedrifter, kan se tilbake på et krevende år. Strukturendringer, økende prispress og kollaps i deler av markedet er noen av faktorene som tynger hele bildebyråbransjen. Internasjonalt har flere bukket under.
I Scanpix startet omsetningssvikten siste halvår av 2008 og fortsatte med stor kraft i fjor. På full fart mot det første underskuddet i selskapets historie, ble en omfattende spareprosess satt i gang. Kostnadskuttene ble gjennomført uten oppsigelser. Ti stillinger er skrelt vekk blant fotografer, på desken og i salgsavdelingen. Samtidig er produksjonen omorganisert og effektivisert. Men rystelsene er neppe over.
– For det første har finanskrisa forsterket mediekrisa. For det andre har strukturendringer hos kundene våre påvirket etterspørselen etter bilder og gitt press mot prisene. For det tredje er det strukturelle endringer i bildebransjen, med introduksjon av brukergenererte bilder og såkalt microstock, en vesentlig faktor.
Suksess
Etter at NTB-foto og Scanfoto ble slått sammen til Scanpix i 1999, har selskapet vært en økonomisk suksess med en omsetning på ca. 100 millioner i året. Det beste driftsresultatet ble oppnådd i 2007. Resultatnedgangen året etter var på hele 30 prosent. Regnskapet for 2009 er ikke offentlig ennå, men nedturen fortsatte. Og med ekstra kostnader til nedbemanning på toppen blir fasiten trolig røde tall.
– Omsetningen vår har falt i forhold til 2008. En del av dette er nok varig, bekrefter Hallingstad.
Tøffe tider
– Må dere spare mer framover?
– Hvis pilene fortsetter å peke nedover, må vi se på dette igjen. Men med den nødvendige omstillingen vi foretok i 2009, er vi rustet for framtida. Jeg tror vi skal få til vekst igjen. Målet i år er å stabilisere økonomien.
Scanpix-sjefen roser også de ansatte for positiv og realistisk holdning til utfordringene man står oppe i. Når vi sjøl snakker med folk, kommer det også fram en viss uro og misnøye med at redaksjonen måtte ta så store kutt. Og leder i redaksjonklubben, Erlend Aas, legger ikke skjul på at det siste året til tider har vært tøft.
– Heldigvis har folk gått frivillig, det gjør det litt lettere. Men man blir jo litt deprimert av nedbemanninger. Jeg har telt på knappene sjøl, men valgt å bli. Nå håper vi på lysere tider, sier Aas, som beskriver kuttprosessen som ryddig.
Han mener samarbeidet har vært så godt som det kan bli mellom to parter med ulike interesser.
– Vi har hatt våre feider og temperatur i diskusjonene underveis. Men vi har hatt en løpende dialog og er heldigvis fortsatt på talefot.
Billigsalg
Den raske framveksten av microstock-byråer, som tilbyr bilder til spottpris, har forårsaket store omveltninger. For tradisjonelle bildebyråer falt bunnen rett og slett ut av det kommersielle reklamemarkedet. De som primært er agenter med inntekter fra arkivsalg, har fått den tøffeste smellen. Men også Scanpix er rammet, selv om tyngdepunktet i virksomheten lykkeligvis er redaksjonelle nyhetsprodukter.
– Microstock handler mest om illustrasjonsbilder, som har stått for drøyt ti prosent av vår omsetning. Aviser som kjøper nyhetsbilder er vår største kundegruppe og abonnementsmassen er relativt stabil. Det vil fortsatt være stort behov for det vi produserer på dette feltet. Men vi merker at kundene har dårligere råd, innrømmer Hallingstad.
Færre kjøper stykkbilder. Og et betydelig press har tvunget byrået til å redusere prisene.
Scanpix opplever størst nedgang i salget til ukepresse, bokforlag og ikke minst reklame.
Der det også merkes at flere reklamekampanjer nå rettes mot nett, der prisnivået er lavere enn på papir.
Unike bilder
Men Scanpix-sjefen ser også positive trekk. Avisene bruker mer plass på dybde- og bakgrunnsartikler og har økt behov for arkivbilder som dokumenterer hendelser. Dette er unike produkter som ikke er på billigsalg.
– Etterspørselen etter historiske bilder er fortsatt veldig bra. Vi har gjennom tre-fire år systematisk digitalisert de gamle arkivene våre. Og har nå et representativt utvalg på 50.000 bilder fra krigen og fram til i dag. I tillegg kommer krigsarkivet.
Produksjon av tidstypiske bilder som er anvendelige for kunder også i framtida, er derfor et uttalt satsingsområde. Men Hallingstad sier det aller viktigste framover er å være veldig god på kjernevirksomheten: Nyhets- og aktualitetsbilder. Kundene må kunne stole på at Scanpix dekker de viktige begivenhetene og leverer god fotojournalistikk. Som nå innebærer både hurtighet overfor nettavisene og stor bredde for å møte kravene fra ulike plattformer og sjangre.
– For bare få år siden ble reklame og illustrasjoner sett på som et vekstområde. Nå er alt snudd. God nyhetsproduksjon og historiske bilder, kombinert med effektiv tilgjengeliggjøring, er det som skal gi oss inntektene.
Automatisert
IT-avdelingen i Scanpix har laget en teknisk løsning som automatiserer teksting av bilde, en operasjon som tidligere ble utført manuelt på desken. Effektiviseringen betyr at fotografene sjøl tekster bildene sine og legger dem direkte i arkivet. Et fast oppsett brukes for å legge inn riktige navn og viktige opplysninger. Redaksjonssjef Jon Eeg, som styrer troppene til daglig, sier dette gjør vaktsjefene, som før var et mottaksledd for fotografenes bilder, mer operative i den daglige dekningen.
– Dessuten har det en positiv bieffekt å bli kvitt den flaskehalsen det var at bildene skulle innom desken. Bildene når raskere ut til kundene, sier Eeg.
Færre avisfotografer
Parallellt med at fotobyråene sliter, er det blitt færre fotografer i avisene. Ferskeste eksempel er Dagbladet, der fotoavdelingen foreslås nedlagt og sju risikerer å miste jobben. Det er en utvikling Scanpix kan profittere på.
– Ja, absolutt. Vi har sett de siste årene at avisene bruker oss mer og mer bevisst. Det skyldes deres begrensede ressurser, men også at vi har bygd opp tillit til at vi dekker viktige begivenheter på en god måte, sier Hallingstad.
Det innebærer også levering av levende bilder, som har vært et felles satsingsområde for Scanpix og NTB.
– Kundene ønsker multimediaprodukter og vi har en bra utvikling av dette området. Ikke bare når det gjelder nyheter. Vi ser at det også er behov for illustrasjonsvideoer og historiske klipp.
– Men klarer dere å dekke like mye som før med redusert bemanning?
– Vi har en fotograf færre i Oslo, men det skal ikke gå ut over de oppgavene vi tradisjonelt har dekket. Så handler det om å gjøre riktige valg. Vi må bli flinkere til å følge opp og prioritere jobber som kundene bruker, sier Hallinstad.
To oppdrag
Redaksjonssjef Eeg tror utstrakt bruk av ny teknologi og omfordeling av ressursene vil bidra til at de rekker like mye som før.
– Men mer tid til teksting, betyr vel mindre tid til å ta bilder?
– Fotografene har delvis laget tekster før også, men nå stilles det større krav til kvaliteten. Det er litt tidlig å si hvordan dette vil fungere, sier Eeg, som opplyser at fotografene i snitt har halvannen jobb - og sjelden mer enn to oppdrag - om dagen.
– Mediekrisa er ikke over. Tåler dere eventuelt ytterligere kutt?
– For å dekke det vi gjør nå, er vi avhengig av dagens bemanning. Vi må ha en turnus med to fotografer i helga. Da er vi nødt å ha åtte-ni fotografer for at det skal gå rundt, uten at belastningen blir for stor.
