Anne Aasheim mislyktes. Det er den eneste sikre konklusjonen på tre og et halvt års inspirert innsats for å stanse avisas ferd mot avgrunnen. Redaktørens visjoner og store personlige egenskaper var ikke nok til sikre Dagbladets plass i medielandskapet.
De redaksjonelle grepene nådde en slags konklusjon i april i fjor, da sider ble kastet rundt, foran ble bak og ganske uforenlige lesergrupper fikk tilbud om å starte i hver sin ende.
Endringene var spennende og et stykke på vei vellykket. Men de synliggjorde kanskje enda tydeligere Dagbladets strev med å bære fram den kulturradikale arven i en samtid der deler av tankegodset faller på stengrunn. Samtidig ble spriket mellom avisas motstridende ambisjoner enda mer påfallende og ødeleggende.
Avisas fallende markedsandel styrker også mistanken om at rene meningsytringer heller ikke selger dagsaviser i et medielandskap der så mange ytrer seg middels interessant og middels velformulert.
Dagbladets mange dyktige ansatte har den siste uka knapt kunnet slå på radio eller åpne en konkurrent uten å møte en strøm av dommedagsprofetier, ispedd flere råd enn de kan ha noen nytte av. Ikke rart om det skorter litt på takksigelsene.
Når sjefredaktøren forsvant midt i den smertefulle nedbemanningen, taler alt hun tidligere har gjort for at hun følte seg tvunget av styremedlemmenes inngrep. I den konflikten er det lett å ta parti for Aasheim.
Dermed ikke sagt at avisa er tjent med å fortsette langs dagens kurs. Styret og fungerende sjefredaktør er tvunget til noen raske beslutninger. Med mindre dagens eiere våger å satse penger på en offensiv av det slaget svenske Expressen lyktes med før mediemarkedet endret seg med full tyngde, peker det siste året mot en seigpining som blir smertefull både for ansatte og lesere.
Alt taler for at tida er løpt ut for Dagbladets såkalt spaltede personlighet. Ikke fordi sport, nyheter eller underholdning er avleggs, men fordi dårlige saker på de to siste områdene stadig trekker ned en merkevare dagens debatt- og kulturstoff heller ikke har kraft til å bære.
De ansatte i Dagbladet har ikke gitt opp, og vi heier på dem. En ny kvalitetssatsing etter nedbemanning med skikkelig bistand til overtallige, kan gi avisa en plattform å vokse fra.
