NJ vil ha nettlisens

Foto: Birgit Dannenberg

NJ vil ha nettlisens

Bred støtte i landsstyret til forslag om avgift for å sikre statsstøtte til nettmedier.

– En god idé. Det var konklusjonen til en rekke av representantene da landsstyret torsdag ble presentert for et forslag om en ekstra avgift på nettabonnement, i form av en lisens.

Forslaget var et sentralt element i gjennomgangen av Norsk Journalistlags synspunkter på mediestøtteordningene. Landsstyret gjennomførte ingen avstemning, men NJ-leder Elin Floberghagen oppfattet at representantene i det alt vesentlige sa seg enige i budskapet NJ nylig ga uttrykk for i sin høringsuttalelse til det statlige Mediestøtteutvalget. Floberghagen sitter selv i utvalget.

Mediepolitisk plattform

I løpet av våren skal NJ utarbeide forslag til ny mediepolitisk plattform.

– Temaet skal drøftes med 75 sentrale tillitsvalgte på NJs landsråd om kort tid. Deretter skal saken ut på høring til klubber og lokallag, før landsstyret tar endelig stilling. Det skjer forhåpentlig på møtet i juni, sier Floberghagen til Journalisten.no.

NJ-ledelsen og det interne mediepolitiske utvalget som ble nedsatt i fjor høst, går ikke inn for store omveltninger i dagens pressestøttesystem. Det ga NJs representanter uttrykk for på den åpne høringen som Mediestøtteutvalget inviterte til 4. februar. NJ mener imidlertid at det er en svakhet ved dagens ordninger at de er låst til enkelte redaksjonelle plattformer.

Mot momsinnføring

NJs mediepolitiske utvalg har lansert en rekke forslag, som fikk bred støtte da landsstyret behandlet saken torsdag:

* Fritaket for moms bør også omfatte nettaviser, ikke bare papiraviser som i dag.

* De offentlige støtteordningene bør økes og utvides.

* Nrk.no bør ikke selge annonser.

* NJ mener at Mediestøtteutvalget bør utrede muligheten for å lisensfinansiere mediestøtte til de elektroniske massemediene.

Det siste punktet vakte tilnærmet begeistring i landsstyret, koplet med noe usikkerhet om hvordan en slik ordning eventuelt kan implementeres. Konkret foreslår NJ at Mediestøtteutvalget utreder en lisensavgift som legges på toppen av det nettabonnementet folk betaler for å få tilgang til internett.

400 millioner

– Vi ser ikke noen prinsipiell forskjell på en slik lisens, NRK-lisensen eller den ordningen TV 2 nå har fått. Dette er ikke skikkelig utredet ennå, men Mediebedriftenes landsforening har anslått at en slik lisens kan innbringe om lag 400 millioner kroner årlig. Det er lett å argumentere for lisensen, for internett er et gode for over 80 prosent av befolkningen. Seks av de ti største nettstedene er redaksjonelle medier, forklarte NJ-rådgiver Trond Idås da han presenterte forslagene for landsstyret.

– Det er et spennende og godt forslag. Nettleverandørene tjener gode penger, blant annet på vårt arbeid, sa Lars Løkkebø (Telemarksavisa). Han fikk følge av Audun Solberg (VG), Jørn Wad, leder av Frilansjournalistene/NJ og Carine Johansen (Østlandets Blad/Edda Media).

Flere om beinet

NJs generalsekretær Jahn-Arne Olsen påpekte at musikk- og filmbransjen nok også ville melde seg på i kampen om eventuelle lisensmidler fra nettabonnement.

NJs holdning er at mediestøtte til elektroniske massemedier bør avgrenses til de mediene som faller inn under mediefridomslova.

– Det vil si det meste som oppfattes som journalistisk virksomhet, og de områdene der NJ organiserer medlemmer, sa Idås.

Vanskelige valg

Flere representanter fant det imidlertid vanskelig å ta stilling til en endring i pressestøtten, slik at den også kan omfatte nettaviser.

– Dersom gratis nettaviser får rett til støtte, kan det samtidig åpne for at det gratisaviser på papir kommer inn i ordningen, sa Stein Sneve (Avisa Nordland).

NJ støtter ikke forslaget fra Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal, som vil gi deler av mediestøtten til frittstående gravegrupper. Omdal har fått støtte fra Norsk Redaktørforenings Nils E. Øy. NJ og de fleste andre høringsinstansene mener derimot at støtten må gå til redaksjonene og mediebedriftene.

– Det er de som bidrar til hverdagskvaliteten, sa Idås.

Objektive kriterier

NJ mener at fordelingen av pressestøtte må skje ut fra objektive kriterier. Verken staten eller bransjen selv bør vurdere hvilke former for journalistikk som er egnet for støtte, understreket flere av landsstyrerepresentantene.

Jørn Wad hadde følgende melding til Fagpressen, som har gått inn for at vesentlighet skal være et viktig kriterium for fordeling av pressestøtte:

– Dette er et underlig standpunkt. Hva er det fagblader som Kirkegården, Bok og Bibliotek og Plastindustrien fastholder som vesentlig? Jeg regner med at vi ikke hører mer til Fagpressen i denne saken hvis vi ber dem definere hva som er vesentlig med slike publikasjoner.

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

Det var Norges viktigste land i Afrika, nå brukes medielover vi var med å ta initiativ til, til å skjule noen av verdens verste forbrytelser. NB: sterke bilder

– Modellen med å distribuere en konkurrerende avis er i seg selv problematisk.