Musikk på dynga

De tradisjonelle musikkbladene har lenge hatt en negativ utvikling, og de siste årene har papiravisene slått følge. Når det faller sammen med framveksten av musikkblogger endte spørsmålet om «den seriøse musikkjournalistens framtid» på seminarbordet til by: Larm i Oslo nylig.

– Det fins mange gode blogger, men for avisene fungerer de fleste likevel som en slags søppelkasse. Det man ikke får plass til i papiravisen publiseres som en blogg på nettsidene, hevder Olaf Furniss, skotsk frilansjournalist med lang fartstid i radio, aviser og musikkblader.

For tiden jobber han mest for The Scotsman, men seinest for en drøy måned siden skrev han en artikkel i The Guardian om musikkscenen i Oslo.

Seriøs journalistikk i skvis

Furniss peker på at de fleste musikkbloggene er skrevet av ubetalte entusiaster.

– Lidenskap er flott, men det betaler ingen regninger. Og mens alle kan starte en blogg, er det langt fra alle som har evnen til å skrive og utvikle ideer. Dessverre virker det som dagens medieeiere bryr seg mindre om kvalitet enn muligheten til å spare penger. Og med så mange gratisbloggere der ute blir viljen til å betale for musikkstoff tilsvarende mindre. Den seriøse, betalte musikkjournalisten kan komme i en skvis, frykter Furniss.

Han hevder at mange musikkjournalister allerede i dag jobber gratis for store britiske avisers nettsider.

– Når de med betalingsevne utnytter gratismodellen kan vi bare tenke oss hvordan utviklingen vil bli på dette feltet.

Furniss vedgår at det er altfor mye slapp og dårlig journalistikk også i etablerte medier, men at journalistutdanning og redaksjonell erfaring i redaksjoner tross alt er en slags garanti for kvalitet han ikke finner «der ute», hvor mange jobber helt på egen hånd.

– Slik sett er jeg «old school». Jeg foretrekker å lese noe som er interessant og godt skrevet av noen som har kunnskap om det han/hun skriver om. Og det er mye lettere å finne i aviser, blader og magasiner enn på nettblogger.

Ingen får betalt

Furniss pessimisme, som han delte med Journalisten over en kopp kaffe på Operaen i Oslo, deles ikke av Taylor McKnight, fra «The Hype Machine».

Det amerikanske nettstedet er et samlested for musikkblogger fra hele verden. Ifølge McKnight bruker de kun seriøse bloggere som har vist troverdighet og kvalitet over tid, likevel får ingen betalt.

– Vi ber jo ingen om å skrive for oss, og våre bloggere gjør ikke dette for å skape en karriere. Deres lidenskap handler om musikk, ikke penger. Dessuten kan de jo få noe inntekter hvis deres blogger blir mye lest og de har annonser på sine sider, forsvarer McKnight praksisen med.

Supplement

McKnight ser heller ingen klar sammenheng mellom oppblomstringen av blogger og nedgangen for tradisjonell musikkjournalistikk.

– Jeg er ikke så opptatt av skillet mellom blogger og tradisjonelle musikkpublikasjoner som «old school»-journalister åpenbart er. Og jeg tror ikke bloggerne vil ta knekken på profesjonell musikkjournalistikk. De vil fungere mer som et supplement for de spesielt interesserte, slik fanzinene gjorde på 1970-tallet.