– Dette kan vi tjene penger på

Etter å ha hatt en iPad tilgjengelig en ukes tid, kaller VG Netts administrerende direktør Jo Christian Oterhals det et fantastisk produkt.

– Det er den perfekte sofaenhet. Den blir ikke varm, ligger godt i kneet og har god skjerm og størrelse. Spørsmålet er om vi kan tjene penger på den, og ja, det tror vi at vi kan.

Han mener produktet egner seg svært godt til en redigert opplevelse.

– Mens nettet er mer grenseløst og utflytende, egner iPad seg godt for en redigert versjon mer lik det papiravisene presenterer. Hvis man pakker innholdet riktig og det gir en god brukeropplevelse, er jeg sikker på at det er betalingsvilje for det også.

Gir ny optimisme

Stig Finslo i Edda Media tror iPaden kan åpne et nytt marked for inntekter.

– Det vi har sett er at det er en betalingsvilje for noen typer av innhold og tjenester, og det gjør oss mer optimistiske til å skaffe oss digitale inntekter.

Han vil imidlertid ikke anslå abonnementspriser eller si om de overhodet kommer til å tilby hele papiraviser digitalt på iPad.

– Vi kan fastslå at det finnes et marked for salg av redaksjonelle produkter digitalt. At dette markedet kommer til å vokse, er det liten tvil om, men vi skal være forsiktige med å tro at man har funnet den endelige løsningen nå som iPaden er på vei inn.

Foreløpig har det vist seg svært vanskelig å ta betalt for redaksjonelt innhold på nett.

– Alle leter fremdeles etter løsningen. Både her i Norge, i USA og andre steder. Nå må vi bruke tiden til å prøve og feile.

Finslo sier Edda i tillegg til et pionerprosjekt i Drammens Tidende, i første rekke støtter seg på arbeidet Mediebedriftenes Landsforening holder på med. MBL har et eget utvalg som arbeider med løsninger for lesebrett, deriblant iPad.

MBL tester før sommeren

Fagsjef for digitale medier, Geir Engen, sier prosjektet er i rute og at de regner med å kjøre en test ut mot et begrenset antall brukere før sommeren.

– Det vi gjør er å konseptualisere hvordan dette kan se ut. Vi skal samle all informasjon på ett sted gjennom en databaseløsning og så er det snakk om å legge på forskjellige filtre, avhengig av om dette er noe som skal ut på lesebrett, iPad eller en annen enhet.

Ifølge Engen så de først på om det var tilstrekkelig med pdf-en som sendes til trykkeriet, som grunnlag for en iPad-versjon.

– Det var det ikke. Vi har i stedet laget en løsning hvor det gjøres et xml-utdrag fra denne pdf-en, og det gir oss et godt utgangspunkt for å lage innhold for iPad.

Engen sier prosjektet startet etter misnøye med lesebrettet Kindles modell.

– Vi ønsket å ha et system hvor vi har direkte kontroll med brukerne og kan sette pris selv.

Oterhals ser ikke på iPad som noen redningsplanke, verken for papir eller nett.

– Det er papir som må redde papir gjennom å lage et best mulig produkt folk vil lese. Et iPad-tilbud vil heller ikke løse utfordringen det er å få folk til å betale for redaksjonelt innhold på nett. Men iPad kan gi en tredje inntektsstrøm for et selskap som VG. Det er i høyeste grad et mediehusprosjekt å utvikle tjenester for iPad, men tror vi at dette løser utfordringene vi allerede har, er vi naive.

Lager ikke betalingsløsning

VG er i full gang med å utvikle innhold og løsninger for iPad, men kommer ikke til å være blant de aller første til å lansere.

– Vi er egentlig mest interessert i versjon to av iPaden som kommer med 3G. Så vi jobber intensivt med dette, men ser ikke noe poeng i å skynde dette fram bare for å være tidlig ute.

Engen sier MBLs lesebrettgruppe foreløpig ikke arbeider med noen betalingsløsning.

– Det har ikke vært diskutert i gruppen og er ikke noe vi arbeider med nå, sier Engen.

Oterhals sier at heller ikke de har en betalingsløsning klar.

– Det er noe vi er interessert i. Vi er i utgangspunktet lite lystne på å gi fra oss 30 prosent av inntektene til Apple for noe vi utvikler. Fordelen med Apples system er at det fungerer sømløst og at det ikke er noen terskler i forhold til å få brukerne til å betale. Vi har en tradisjon på inntektsdeling med teleselskapene og har sett at det kan fungere. Vi må ha en pragmatisk holdning, men det er klart at vi gjerne vil ha på plass en løsning hvor vi beholder mer av inntektene selv.