Det er morgen i Havanna og rundt tretti personer med ulik bakgrunn og varierende alder har samlet seg i en leilighet sentralt i byen. Undervisningen i « Academia Blogger» kan starte.
Å møtes for å diskutere samfunnsspørsmål og journalistikk er egentlig forbudt i Cuba om det ikke skjer i regi av kommunistpartiet. Flere av deltakerne har fått truende advarsler om at de bør avbryte kurset.
– Men vi er jo egentlig bare en gruppe voksne individer som bedriver studier sammen, sier journalist Reinaldo Escobar og ler.
Han er gift med Yoani Sánchez, og det er i parets leilighet undervisningen finner sted. To ganger i uka, tirsdag og fredag, flyttes spisebordet til side for å gi plass til rader med stoler. Malerier plukkes ned fra veggene for at bilder og overheadtekster skal kunne vises.
Skriveregler og trusler
Første time handler om journalistikk og Escobar går gjennom skriveregler. Etter kaffepausen er det juss og presseetikk, en advokat leder diskusjonen. Spørsmålene her er annerledes enn ved tilsvarende journalistkurs i Europa. Her er det trusselen fra regimet som diskuteres. I sin undervisningstime snakker Sánchez om informasjonsteknikk.
– I Cuba er det bare regimet som har rett til å informere allmennheten, sier hun i en pause etter sin forelesning.
– Men uten debatt dør et samfunn. Det er ikke lenger mulig å stenge inne alle tanker.
Yoani Sánchez, som denne uken var et av trekkplastrene på Oslo Freedom Forum, begynte å blogge så sent som i april 2007. Hun var lei og frustrert og trengte et tidsfordriv. Bloggen døpte hun til «Generasjon Y», som henspiller på generasjonen cubanere født på 70- og 80-tallet og som ofte har fornavn som begynner på Y.
14 millioner lesere
Hun traff blink med bloggen. «Generasjon Y» ble en usedvanlig hype, av det slaget som bare finner sted på internett. På under ett år oppnådde bloggen hennes over en million unike brukere i uka. I dag pleier hun å ha 14 millioner unike brukere i måneden på den spanske delen alene. Bloggen oversettes til 16 språk.
I bloggen forteller hun med stort nærvær i tekstene om den cubanske hverdagen med matmangel, tristesse og de knuste håpene, men også om det alternativet kulturlivet.
– Mange av oss som vokste opp under krisen på 1990-tallet har mistet troen på «venstre» og «høyre», det er begrep som ikke kan forklare dagens situasjon på Cuba, sier hun.
Kjendis på nettet
Yoani Sánchez er blitt et internasjonalt navn. På engelske og spanske Wikipedia står det nesten like mye om henne som om Fidel Castro. På nettet er hun en celebritet og får stadig invitasjoner til å bli med på seminarer.
I april 2008, ett år etter at hun startet å blogge, ble hun tildelt «Premio Ortega y Gasset» som i den spansktalende verden tilsvarer Den store journalistprisen.
Etter dette har hun fått en rekke priser og utmerkelser, blant annet er hun rangert som en av verdens hundre mest innflytelsesrike personer av Time Magazine. I fjor kåret CNN bloggen hennes til en av verdens 25 beste.
Til nå har hun ikke fått utreisetillatelse for å motta noen av prisene. Men den internasjonale støtten og prispengene har ført til at Sánchez kan hjelpe andre cubanske bloggere.
I begynnelsen av 2009 lanserte hun bloggportalen «Voces Cubanas» (cubanske stemmer) hvor et tjuetall cubanske bloggere har funnet seg til rette.
Alternativ til universitetet
I fjor høst startet hun bloggakademiet, og dette er blitt en vanskelig utfordring for myndighetene på øya. Isolasjon har alltid vært regimets strategi, men den nye teknologien gjør det umulig å stanse informasjonen.
– For meg er det kjempeviktig å gå her, jeg har lært enormt mye, sier Claudia Cadelo. 26-åringen er en av de flittigste elevene og selv blogger.
– Tidligere studerte jeg ved universitetet, men de snakker ikke om nye medier.
19 år gamle Alain Saavedra deler hennes oppfatning:
– Det å kunne gå her er en drøm for meg. Jeg ville ta journalistutdanning ved universitetet, men fikk ikke lov. Jeg er hiphoper og har hatt trøbbel med sikkerhetspolitiet.
Et halvt århundre er gått siden den cubanske revolusjonen ble kommunistisk.
Utviklingen siden har båret preg av hard kontroll av innbyggerne og forfølgelse av annerledes tenkende med henvisning til trusselen fra USA.
Den som er kritisk til revolusjonen eller regimet, risikerer å bli dømt for landssvik. Et tjuetall av landets politiske fanger er uavhengige journalister som er dømt til lange fengselsstraffer etter at de har fått publisert artikler om Cuba i internasjonale medier.
Særlig alvorlig er det om man selger artikler til USA-baserte massemedier, det samme som å være «agent i fiendens tjeneste», som det heter. Flere av de fengslede journalistene har dommer på over 20 år.
Upolitiske
Men Yoani Sánchez og de andre bloggerne på Cuba er ikke dissidenter av den gamle sorten. De driver ikke et illegalt parti. De har ikke noe politisk program, eller for den saks skyld, politisk farge. De blogger fordi de vil ytre sine tanker og meninger.
I Cuba er det ikke mulig å lese noen av de cubanske bloggene. De siste to årene har alle nettadresser som blir sett på som farlige blitt sperret for landets nettbrukere, og de cubanske bloggerne rammes av dette filteret.
Mishandlet
Riktignok blir tekstene spredt som pdf-filer på minnepinner og som e-poster, men Yoani Sánchez er mindre kjent i Cuba enn i utlandet. Likevel er hun flere ganger blitt advart mot å trå på farlige veier med bloggingen sin.
Tidligere trodde alle at hennes internasjonale gjennombrudd ville beskytte henne, men på slutten av fjoråret ble hun pågrepet av politiet og anholdt i en halvtime. Pågripelsen var såpass hardhendt at den grenset til grov mishandling og fikk stor oppmerksomhet i internasjonal presse.
Det nye trusselbildet innebærer at hun nå er mer forsiktig når hun går ut.
– Visst er jeg redd, men det er ikke lenger noen vei tilbake. Omverden må få vite hvordan det er på Cuba, sier hun.
– Den seneste tidens hardere undertrykkelse gjør at vi bloggere absolutt ikke kan føle oss trygge. Det er tilstrekkelig å beskrive virkeligheten for å utfordre regimet. Sannheten er farlig nok.
