– Det er fra klokka seks det skjer. Var du ikke klar for å stå opp for å være her da? Deskreporter Maria Korkunc ser på Journalistens utsendte med et uforskammet våkent blikk. Klokken er så vidt passert 08.30 og på vei inn i redaksjonen møter vi forsvarsminister Grete Faremo som nettopp er ferdig med direkteintervju i studio. Der satt hun alene, for programleder Kjetil H. Dale befinner seg i Bergen.
Det er stille før den forventede stormen i en stor nyhetsorganisasjon ti minutter på ny arbeidsdag. Lyden fra Nyhetskanalen kommer svakt fra en høyttaler hvor de to deskreporterne sitter. Knatringen fra tastaturene deres treffer tak og vegger i det store atriet som utgjør nyhetsredaksjonen til TV 2 Oslo.
Å spise ord
For mer enn tolv år siden forsøkte A-pressen og Møller Invest seg på det samme, med Nyhetskanalen. Den gang var det min første fulltidsjobb, og den holdt ikke særlig lenge. Derfor var nok også jeg en av dem som ytret skepsis til en ny norsk tv-kanal som skulle sende nyheter hele tiden. Så feil kan man ta.
«Denne kanalen kommer til å vare en stund inntil de har brukt opp pengene. Så finner de på noe annet.»
Sitatet stammer fra Esten O. Sæther som på det tidspunktet var redaktør i Dagbladet.no. Han var ikke den eneste som var skeptisk til en nyhetskanal i et lite land. Mediesynsere snakket om overfladiske nyheter og lave seertall. TV 2 på sin side mukket ikke og sto fast på sin satsing. Og i juni 2010 hadde kanalen sin beste måned noensinne med en markedsandel på 2,4 prosent. Det betyr at kanalen som så få trodde på, var landets tiende største kanal på det tidspunktet. Foran mer kjente merkenavn som Discovery og like bak kvinnekanalen FEM.
– Det er en tendens i TV-markedet at det blir mer fragmentert, og seeingen spres til flere kanaler ettersom folk får større utvalg. Men det er klart at Nyhetskanalen har hatt en god vekst, sier markedssjef for TV Christian Thune Larsen i TNS Gallup.
Kanalens suksess er noe av bakgrunnen for at Journalisten en stille sommerfredag troppet opp i TV 2-husene i Oslo og i Bergen, for å se hvordan TV-selskapet fôrer den nyhetssultne kanalen.
Alle som én
Da den startet opp hadde TV 2-nyhetene en liste over 250 eksperter som skulle komme inn for å kommentere aktuelle hendelser. Det er dagen etter at de fire falne soldatene fra Afghanistan kom hjem til Norge, og nå har forsvarsministeren kommentert den tragiske hendelsen. De kommentarene vil hun på grunn av lang sendeflate få gjenta noen ganger gjennom dagen.
Det er noe spesielt med TV 2 Nyhetskanalen. Den er liksom ikke en selvstendig redaksjon. Visst har den egne deskreportere, vaktsjefer, planleggere og slikt, men den har ingen egne utegående reportere. De jobber for TV 2 Nyhetene.
– Alle eller ingen jobber for Nyhetskanalen, forteller et ENG-team (reportasjeteam) Journalisten snakker med senere på dagen.
– Alt etter øyene som ser.
Blandet meny
– Det er noen som er ute i sola og ikke ser på Nyhetskanalen også! Samtalen går rundt bordet. Morgenmøtet i Oslo er i gang og 14 hoder planlegger dagen. Ikke minst diskuterer de gårsdagen da de fire drepte soldatene landet på Gardermoen. Enkelte bilder fra ankomsten ble droppet i 18.30-sendingen fordi de gikk i Nyhetskanalen.
Blant sakene vaktsjef Ingvild Jensen kan ta med seg til neste møte, er regler for båtførere, filmen om Nokas, oppfølging til drukningsulykken på Romsås, børsfall, Senterpartiet under sperregrensen, sak om en ny forbryterskikkelse som sammenlignes med David Toska. Dessuten har Ronnie Baraldsnes arbeidet med en sak om forsikringer i et halvt år. Heller ikke nå kommer den på dagsorden, men det kommer vi tilbake til.
– Om vi sender innslag om båtkontroller på søndag, er det kanskje en mulig gjest til Nyhetskanalen mandag, sier Jensen.
Spelemann på taket
Etter å ha hørt og drøftet innslagene, løper Jensen rett i telefonmøte med Bergen hvor saker fra redaksjonen i Bergen og «Landslaget» (TV 2s lokalreportere) listes opp. Deriblant forslag til en værreportasje fra Bergen og en reportasje fra Oslo om Trekkspillklubben fra Lindesnes som har booket 1000 hotellrom og skal spille i Operaen.
– Å skrekk og gru, kommer det kontant fra Bergen.
– Det kan bli en live på Nyhetskanalen lørdag. Det er viktig med folkelig og sommerlig innhold nå, skyter redaksjonssjef Thomas Henschien inn.
Ingen av sakene er dedikerte eller eksklusive for Nyhetskanalen. Det diskusjonen går om, er 18.30-nyhetene og flaggskipet 21-sendingen. Men det kommer bestillinger, gjerne mens reporterne er midt i en sak.
Det fleipes om muligheten til å lage en VB (reportasje) med spellemenn på Operataket.
Full krål
Anine Hallgren har arbeidet for Nyhetskanalen i flere perioder etter at den ble etablert. Hun er vant med at desken ringer og ber om innhold.
– Jeg har programmert meg selv til å tenke produksjon for flere plattformer. Derfor stiller jeg alltid noen ekstra spørsmål etter at jeg har fått det jeg trenger til hovedkanalen, forklarer hun.
Det er mange plattformer de ansatte i TV 2 etter hvert har måttet venne seg til. Før hadde de Nettavisen til å lage nettsakene. Nå gjør de dette selv, dermed holder det ikke lenger å levere inn manuset med blokkene, nå må de også transkribere syncene de mener kan brukes selv. I tillegg skal de helst redigere selv også. Det synes enkelte Journalisten prater med er dumt, for det begrenser mulighetene til å kaste ball.
– Det kommer jo an på saken. Er det én kilde, så går det greit, men med denne vil jeg ikke klippe alene, sier Anine idet reportasjebilen svinger inn på Grorudsenteret for å plukke opp Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum. Da arbeidsdagen startet, var han gjest for å snakke om drukningsulykken. På tampen av dagen skal han svømme for 18.30-nyhetene.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å svømme utendørs ennå, men for TV 2 stiller jeg opp, sier Ali og humrer på vei hjem for å hente badetøy.
Fokus
Som oftest lager mange av reporterne en råklipp av reportasjen på egen datamaskin før redigererne bearbeider den. Mari Hvattum forteller at hun den uken Journalisten kommer innom har redigert to reportasjer hvor hun har lagt på voice selv.
– Men det vil jeg helst ikke, for det blir mindre ballkasting med redigerer og fotograf på den måten.
Hun forteller at hun også gjerne lager en lengre versjon av reportasjen til Nyhetskanalen, dersom tiden strekker til, men ofte er det denne som ofres når det nærmer seg deadline.
– Vi har ikke alltid kapasitet og det er 21-sendingen som har førsteprioritet, sier hun og legger til at det er synd, for den utvidede versjonen gir mulighet til å utdype tema og til å la kildene få snakke ut.
Det mener Jens Christian Nørve også. Krimreporteren erkjenner at det er blitt flere oppgaver for medarbeiderne i redaksjonen å holde styr på, men han mener det likevel er ok.
– Det gir oss mulighet til å boltre og fordype oss. Det tror jeg seerne liker, sier han. Selv har han ikke fått til å redigere, men han gir deskreporterne melding om hva som er lastet inn på harddisken slik at de kan ta utdrag og bruke på Nyhetskanalen.
Live from Oslo
Det er siste fredag før fellesferien, og det er stille. Flere av medarbeiderne stusser over at vi ikke er i Bergen, siden det er derfra sendingene avvikles. Men når det klokken lunsj blir kjent at regjeringen har bestemt seg for å strekke strømkabler i Hardangerfjorden, er det få som lurer.
– Hvem er det vi har inne? Desken er i gang med å finne fotografer som kan sendes ut til å filme pressekonferansen direkte. Det er nettopp slike hendelser Nyhetskanalen er god på. Å gå direkte inn og dekke store, og mindre, hendelser. Som når statsråd Terje Riis-Johansen skal forklare hvorfor regjeringen har bestemt seg for å transportere strøm i synlige kabler gjennom Norges naturhelligdom.
Siden morgenmøtet har Ronnie Baraldsnes balet med flere forskjellige saker. Blant annet at et selskap som lager dødmannsknapper til speedbåter har brukt kronprinsen i en avisannonse. Nå er det han som skal være reporteren som dekker saken. Både med SNG og ENG.
– Du får ikke jobbet for hovedkanalen alene, så hovedbelastningen går på TV 2 og ikke på Nyhetskanalen, sier han og begynner å lese seg opp i saksmaterien. Det er én time til pressekonferansen.
Tidsklemme
To etasjer over nyhetsredaksjonen sitter vaktsjef Ingvild Jensen og spiser «cowboy» med Journalistens utsendte. Jensen har vært i Nyhetskanalen siden 2006. Før det har hun blant annet jobbet for Nettavisen og NRK.
Da Nyhetskanalen gikk på lufta på nyåret 2007, var forventningene så lave i bransjen at det bare var å kjøre på. Det synes hun var gøy. I alt så 200.000 seere på TV 2s nisjekanal i minst tre minutter den første kvelden.
– Vi var optimister og tenkte ikke så mye på det, sier hun. Hun er enig i at kanalen kan skape en tidsklemme for journalistene i redaksjonen og at ikke alt som går på Nyhetskanalen er like bearbeidet som det som går på hovedkanalen. Men trykket er et helt annet.
– Vi er mer på hogget og sitter ikke så rolig lenger, sier hun.
Ett minutt
I bygg R4 er det bare minutter til pressekonferansen skal begynne. Baraldsnes nileser på utskrifter om regjeringens planer fra andre medier. I selve salen står fotografen og venter.
Reporteren har lagt opp en plan om å først gjøre en live, så dra opp til NHO for å intervjue reiselivsnæringen og så dra tilbake til R4 for et intervju med statsråden.
– Det er for så vidt greit. Det er ikke dette jeg blir sliten av, snarere blir jeg sliten av å aldri få levere noe som er så godt som det kunne blitt, sier han og forteller at det ville vært langt bedre for kvaliteten om det hadde vært en reporter til, slik at en av de to kunne fordypet seg i det som ble sagt og ikke måtte fokusere på å gå direkte.
Han er rutinert, Baraldsnes, men i dag opplever han det som utfordrende at han ikke vet hvem som er i studio, eller hvilke spørsmål han vil få. Men det er heller ikke regelen.
– Hei. Vet du hva slags spørsmål jeg får?, spør Baraldsnes vaktsjef i Bergen minutter før sending. Etter en kjapp konferanse med Kjetil H. Dale rapporterer han direkte til seerne, mens informasjonssjefen til statsråden orienterer om det som skal skje i bakgrunnen.
Lang, lang rekke
En knapp time over middag tusler Baraldsnes ut på Karl Johan. Arbeidsuka er omme.
– Det gikk greit i dag og, sier han og flirer. Da han var på vei til å ta snekka ut av øret for å dra til NHO, fikk han beskjed om at han måtte på skjermen igjen. Denne gangen med statsråden. Riis-Johansen stilte opp og minuttet Baraldsnes hadde fått beskjed om var igjen til sending, ble betraktelig lengre enn lovet. Rundt TV 2s team samlet andre sultne journalister seg og ville ha sin del av kaka. Selv statsråden fant det for godt å bemerke noe om TV 2 og klokka.
– Jeg så intervjuavtalen med NHO forsvinne med langviseren, sier reporteren. – Men det ordnet seg, som alltid. Takk og lov at vi gjorde opptak av direkteintervjuet slik at vi kunne benytte oss av det i VB-en.
Utfordrende
Klubbleder Baard Zakariassen i Klubb 2 er enig i at tidsklemma kan være et problem som følge av nedskjæringer. Og at tiden ikke alltid strekker til for å lage kvaliteten redaksjonen tilstreber.
– Av og til ønsker man jo å få en kilde eller to til i tale, men det er ikke rom for det, sier klubblederen. Han mener det er flere utfordringer for TV 2-nyhetene når det gjelder kanalen. Blant annet med tanke på at det skal leveres til flere plattformer, mer eller mindre samtidig.
– Det påvirker alle ledd i produksjonen, fra produsenter og avviklere til fotografer og reportere. Dette er noe klubben følger med på og som vi har en grei dialog med ledelsen om.
Zakariassen understreker at Nyhetskanalen er en suksess som også de ansatte betrakter som en suksess og er stolte av. Han viser til at TV 2 her har lyktes med noe konkurrentene ikke har og at kanalen i dag er en like selvfølgelig del av TV 2 som de ordinære nyhetene er.
Stor fremtid
Redaksjonssjef Thomas Henschien karakteriserer Nyhetskanalen som en suksess. Han forteller at de i starten så på det å fylle sendeflaten med ærefrykt, men fort skjønte de at dette gikk greit så lenge man hadde deskreportere som sørget for å bearbeide innhold for kanalen.
– Samtidig er det er fordel for oss at vi kan bruke mer tid og la våre gjester, kommentatorer, politikere og andre snakke ut og få mer enn 90 sekunder taletid. I sum har vi ingen problemer med å fylle sendeflaten med nyheter og relevant innhold, kunsten er å satse på sak, livedekning og tilstedeværelse.
Etter å ha vært på lufta i litt over tre år har Nyhetskanalen mer enn doblet seertallene på sine toppdager. Da Sverige feiret kongelig bryllup, fulgte 497.000 nordmenn dekningen til kanalen, det er 150 prosent flere enn første sendedag. Henschien tror kanalen har mye for seg i fremtiden, selv om den alltid vil være en nisjekanal.
– Norge er det mest nyhetskonsumerende land i verden, og det vil alltid være god oppslutning om en profesjonell TV-aktør på nyheter i Norge. Klarer kanalen å fortsette sin gode trend, blir fremtiden lys. Og det skal vi klare.
