– Kan ikke holde igjen publisering

Julian Assange. Foto: Espen Moe.

– Kan ikke holde igjen publisering

Journalistprofessor mener voldtektsanklagen mot Julian Assange ikke skulle vært publisert så fort. Kokkvold er ikke enig.

Lørdag ble det først i svenske, og så i norske medier kjent at Wikileaks-gründer Julian Assange var mistenkt for voldtekt av to kvinner i Sverige. Det var avisen Expressen som først ute med saken om mistanken. Noen timer etter at nyheten var ute, ble det klart at det ikke lenger forelå noen mistanke om voldtekt. I sin blogg forsvarer Expressens sjefredaktør Thomas Mattsson publiseringen. Der skriver han at nyhetsvurderingen som ble gjort var riktig ettersom en anklager ville arrestere Assange.

– Det kan høres brutalt ut ettersom det handlet om anklager som krenket en privatpersons integritet, men nyhetsformidlingen rundt Julian Assange var forsvarlig. De sosiale mediene svømmer nå over av konspirasjonsteorier om hvordan mistankene og publiseringene kom til. Da bør man tenke over hvordan det ville blitt om anklagene ikke ble offentliggjort. Hva om Assange ble pågrepet, og det hadde kommet fram at nyhetsredaksjonene visste at han var arrestert, men ikke skrev om det. Hadde det vært en akseptabel nyhetsvurdering? Nei, naturligvis ville det ikke det, skriver redaktøren.

Holde igjen

Til NRK sier journalistikkprofessor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo at mediene burde holdt igjen publisering.

– Det er ikke første gang i historien at budbringere blir svertet når de kommer med kritikk av makthavere, så her burde det vært vist ekstra varsomhet i bildet før man går til det skrittet å trykke en så alvorlig anklage, sier Ottosen.

Slipp løs

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener mediene ikke skulle holdt informasjonen tilbake. Han viser til at dette er en sak som handler om en av historiens største lekkasjer i tilknytning til en krig, og at denne lekkasjen har vakt oppsikt på alle kontinenter og i alle nyhetskanaler. At de tre etablerte mediene Der Spiegel, The Guardian og The New York Times samarbeidet om publisering av 90.000 dokumenter, ledet til enda større interesse rundt Wikileaks og Assange.

– Da kan det ikke være slik når det foreligger en arrestasjonsordre i forbindelse med voldtektsanklager at pressen og mediene skal la være å skrive dette, sier Kokkvold.

I skyggene

Generalsekretæren mener at det uansett hva som måtte ligge bak anklagene, er naturlig at mediene melder om det som skjer. Kokkvold ville vært mer bekymret dersom man i all hemmelighet kunne innlede en prosess mot en person som makthaverne regner som brysom.

Han spør riktignok om dekningen har vært overdrevet, noe han ikke utelukker var tilfelle i enkelte medier.

– Heldigvis har vi ikke et system hvor man forteller hvordan enkelte medier skal slå opp slike saker. Jeg tror ikke det er bra, verken Assange eller for samfunnet, at man tier slikt i hjel.

Riktig

Av de store norske nettavisene var tilsynelatende Aftenposten først ute med nyheten. Nettredaktør Skjalg Engebø sier til Journalisten at redaksjonen mener det var riktig å gå ut med saken fordi var offentlig omtalt og politiet bekreftet mistanken.

– Saken har dessuten stor allmenn interesse, enten det er hold i påstandene – eller det er et bidrag i en svertekampanje, sier han.

Engebø understreker samtidig at redaksjonen arbeidet aktivt med å utvikle saken videre. Blant annet i forhold til spor som kunne gå i Assanges favør.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.07.2017
Søknadsfrist
01.08.2017
Søknadsfrist
04.08.2017

Les også

I Mosulkrigen har journalister sluppet ekstremt tett på, mener NRKs Kristin Solberg.

Morgenrutinen:

Men de beste sakene finner Bergensavisens redaktør i samtale med fellow bergensere | bysborgere.

Driftsresultatet redusert med mer enn fjerdedel på ett år.