Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd kommenterte mandag avisens bruk av WikiLeaks lekkasjer fra amerikanske diplomatrapporter. Der understreker hun at avisa har et annet forholdt til den omstridte organisasjonen enn The Guardian, El Pais, Le Monde og Der Spiegel, som først fikk de over 250.000 dokumentene overlevert:
«Aftenposten er ikke med i det Assange omtaler som konsortiet, de få internasjonale redaksjonene som fra starten ble invitert til å delta i publiseringen av alle dokumenter. Vi har ikke skrevet under på den konfidensialitetserklæringen som hindrer samarbeidspartnerne i å publisere saker uten eksplisitt avtale med WikiLeaks.»
Styrte lekkasjer
Den angivelige avtalen ga ifølge Aftenpostens redaktør WikiLeaks og Julian Assange innflytelse over når og i hvilken rekkefølge de utvalgte mediene gjengir dokumentene. Tidligere har Washington Post omtalt konfidensialitetserklæringen som en avtale for å sikre seg mot at noen brøt sperrefristen.
Kilder i Aftenpostens redaksjon ga også før jul i samtaler med Journalisten uttrykk for at avisa vandret langs en smalere sti enn de fire europeiske avisene, og antydet at verken The New York Times eller CNN kunne godta Assanges betingelser. (New York Times har senere fått materialet fra Guardian, som ville sikre seg mot et rettslig publiseringsforbud.)
Journalisten tok 22. desember kontakt med Guardians kjente gravejournalist Nick Davies, som forhandlet fram avtalen med Julian Assange og står sentralt i avisas bruk av diplomatrapportene. Vi spurte om WikiLeaks har krevd avtaler som hindrer avisene i å publisere som de ønsker.
– Konspirasjon
– Det var jeg som opprinnelig overtalte Assange til å gi informasjonen til Guardian og New York Times (viser til en tidligere lekkasje, red.anm.). Det var en uttalt del av avtalen at han ikke hadde noen slags innflytelse over noen redaksjonelle beslutninger, og han har overhodet ikke hatt noen innflytelse. WikiLeaks-historien er omgitt av noen svært tåpelige konspirasjonsteorier. Jeg antar dette bare er én til, svarte Davies.
I dag kommenterer Guardians graveredaktør David Leigh Haugsgjerds opplysninger slik:
«Det er tilsynelatende mange misforståelser om det opprinnelige «konsortiet». Slik forholder det seg:
1. Vi i Guardian sitter på alle telegrammene. Det samme gjør de andre avisene.
2. Vi har selv avgjort nøyaktig hva vi ville publisere, og når det skulle skje. Etter at vi hadde skrevet sakene, sendte vi daglig kopier av de relevante telegrammene til WikiLeaks, redigert (stryking av navn etc., red.anm.) i samsvar med våre beslutninger, slik at de kunne publisere samtidig som oss.
3. De andre avisene i «konsortiet» gjorde det på samme måte. Vi hadde, naturlig nok, ulike spesialinteresser.
4. Vi avtalte med WikiLeaks å starte prosessen på en bestemt dato - 29. november.»
Leigh forteller videre at prosessen han beskriver over, pågikk i de drøyt to ukene det etablerte samarbeidet mellom avisene og organisasjonen var i effekt. I den perioden samarbeidet også avisene for å unngå å scoope hverandre.
– Bortsett fra det, opptrådte vi som fullstendig uavhengige redaksjoner.(..) Vi hadde alle til enhver tid fullstendig og uavhengig kontroll over egne publiseringsbeslutninger.
Haugsgjerd: – Anklager ikke
Hilde Haugsgjerd sier til Journalisten at hennes kommentar ikke er ment som kritikk eller anklage mot de fire avisene som opprinnelig fikk materialet fra WikiLeaks.
– Jeg syns ikke det er en rimelig tolkning av det jeg har skrevet. Min hensikt var ganske enkelt å forklare leserne hvordan vi behandler dette materialet og beskrive vår befatning med lekkasjen fra WikiLeaks. Jeg står inne for det jeg skrev.
– Du antyder vel at de fire har større bindinger?
– Ja, men jeg vet verken om de har brutt avtalen eller om den fortsatt gjelder.
– Har du lest avtalen du refererer til?
– Nei, men vi har gode kilder og er sikre i vår sak. Noe vet jeg ikke, noe vil jeg ikke si. Mer kan jeg ikke fortelle.
Omstridt kilde
Dagblad-journalist Astrid Meland skriver på sin private blogg at Aftenposten trolig har sin komplette wikilekkasje fra den svenske frilansjournalisten Johannes Wahlström. Wahlström skrev for fem år siden en artikkel i Ordfront der han omtalte Israels angivelige innflytelse i svenske medier, en artikkel bladet trakk tilbake.
Wahlström er sønn av den svært omstridte skribenten Israel Shamir, som har russisk, israelsk og svensk bakgrunn, og som nå skal kontrollere WikiLeaks-materialet i Russland. Shamir er kjent som antisemitt, og ble for noen år siden fjernet som kommentator i Klassekampen.
Aftenposten oppga tidligere at deres første tilgang til en mindre del av diplomatlekkasjen, stammet fra Svenska Dagbladet. Haugsgjerd sier at hun ikke tror Wahlstöm er SvDs kilde, men det har avisas redaksjonssjef Martin Jönsson selv bekreftet.
Haugsgjerd omtaler ikke kontroversene rundt Wahlström og Shamir i mandagens avis:
– Dette er en kommentar om Aftenpostens befatning med lekkasjen. Den omhandler ikke alle aspekter og er skrevet for den jevne leser, ikke for journalistmiljøet.
(For ordens skyld: Helge Øgrim og Astrid Meland er tidligere kolleger og omgangsvenner.)
