Vil ikke være pressens «gisler»

– Vi bistandsadvokater blir brukt som gisler. Vi får en e-post om at det kommer en sak i kveld som vi må varsle våre klienter om. Vi vil ikke ha den rollen, og pudre nesa til mediene.

Slik reagerte bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen under en diskusjon om lekkasjer fra 22. juli-etterforskningen på årets Skup-konferanse. Det hun viste til var at journalister, for å ta hensyn til ofre, etterlatte og pårørende, varsler bistandsadvokater når det snart kommer det hun omtalte som «juicy» historier.

Thorbjørn-reportasje

Like før hadde programdirektør Per Arne Kalbakk i NRK sagt at han ikke ville publisert reportasjen om MS Thorbjørn som Aftenposten trykket i januar.

– Jeg ville ikke gjort det fordi vi har lagt oss på en linje der vi ikke bruker den type vitneavhør fra de som er rammet uten at vi vet at det er greit for dem, sa Kalbakk.

Redaktør papir Helje Solberg i VG ga støtte til NRK.

– Vi har den samme linjen hos oss. Vi er opptatt av det faktuelle og holder oss unna det emosjonelle, sa Solberg.

Så brøt bistandsadvokaten inn:

– Det ble da veldig heroisk. Jeg syns verken VG eller NRK kan si at de ikke ville gjort det samme som Aftenposten, sa Larsen, og fulgte opp med gissel-uttalelsen.

Kalbakk svarte med å understreke at mediene selv har ansvaret for hva som publiseres. Han la også til at mediet det publiseres i også har betydning.

– I boka til Kjetil Stormark er det viet et helt kapittel til MS Thorbjørn, men det er mindre av emosjonene. Det kom det ingen reaksjoner på, sa Kalbakk.

– Uforutsigbarhet

Larsen fortsatte med kritikk mot de flere hundre fremmøtte journalistene. Hun sa at det er skapt et bilde blant folk generelt om at redaksjonene sitter med flere titalls av permer med dokumenter fra etterforskningen. Dette sier hun har skapt en uforutsigbarhet og belastning blant de fornærmede.

– Det som har belastet mine klienter mest er ting som ligger i saken. Som bilder fra rekonstruksjonen og lydlogger. VG har ikke tatt hensyn til det, for ellers ville de ikke vist det fram.

VG-redaktør Solberg fulgte opp med å vise forståelse for at det er belastende, men mener at de har gjort en god jobb.

– Dette diskuterer vi hver dag. Det er også viktig å huske på at ungdommen og de etterlatte ikke er en homogen gruppe. Mange av dem ønsker offentlighet i denne saken, sa redaktøren.

Andre hensyn

Kalbakk mener at NRK også tar hensyn til at de berørte i denne saken er så unge. Men han la til at statskringkasteren noen ganger mener andre hensyn er viktigere.

– Et eksempel er bildet av Breivik sittende i en stol på Utøya. Det skapte sterke reaksjoner og det er vondt å se bildet. Men det er ikke dermed sagt at det var feil å vise bildet. Dette er pågripelsen av Norges verste massemorder, sa programdirektøren.

Innrømmet feil

Like etterpå vendte Larsen seg igjen til sin venstre side, der medienes representanter stod. Hun spurte om pressen noen gang angrer på det de har gjort.

– Det er klart, når man blir felt i Pressens faglige utvalg må man legge seg på knærne i fem minutter. Klarer man å finne samfunnsansvar uansett? I min jobb hender det at vi gjør noe dumt. Det virker ikke som journalister kan angre.

VGs redaktør tok oppfordring på strak arm og sa at de ikke hadde vært systemkritiske tidlig nok.

– Vi burde også vært flinkere til å begrunne egne publisistiske valg. Det er lærdommer vi tar med videre, sa Solberg.

Kalbakk tok tråden videre med å gjenta tidligere innrømmelse om at de ikke burde sendt innslaget om rekonstruksjonen på Utøya.

– Vi publiserte også en sak om Behring Breiviks ungdom og overgrep av seksuell karakter uten åpne kilder. En sånn sak ville jeg ikke publisert i dag. Det fins også andre saker som jeg har tatt opp direkte med de det gjelder.