Tore Lindholt, tidligere sjef for investeringene til Folketrygdfondet, utdyper kritikken mot styret og toppsjefen i Romerikes Blad. Foto: Scanpix

Avviser skjult agenda

Tidligere folketrygdfondsjef utdyper kritikken om Romerikes Blad.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Denne uken skrev Journalisten.no at tidligere sjef for Folketrygdfondet, Tore Lindholt, har klaget sjefredaktør Thor Woje i Romerikes Blad inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Debattanten mener sjefredaktøren strøk deler av to avisinnlegg han hadde på trykk i januar om avisens opplagsfall de siste årene. I innleggene mener han at årsaken til fallet er manglende lokal forankring i styret og toppledelsen.

Overfor Journalisten utdyper den nåværende pensjonisten sin kritikk. Han trekker fram sin erfaring fra Folketrygdfondet for å hevde at noe er galt i styringen av Romerikes Blad. Utgangspunktet for kritikken var at han analyserte opplagsutviklingen de siste årene.

Trappevask

– Det er fem faktorer som påvirker et foretaks utvikling. Det er rammebetingelsene, inkludert eierstyringen, styrets dyktighet, ledelsens kvalitet, kommunikasjonen internt i bedriften og incentivordninger for ledelsen. Og det er med organisasjoner som med trapp - de må vaskes ovenfra, sier Lindholt.

– I Romerikes Blads styre er ingen av eierrepresentantene i nærheten av å bo på Romerike. De er sikkert skikkelige mennesker, men de har begrenset regional kunnskap. Jeg vil anta at de ikke forstår hvor viktig styret er. De er fremmedarbeidere på Romerike som møtes et begrenset antall ganger i året. Det vil være nærliggende å tro at de først og fremst passer på at bunnlinjen ser bra ut, men de har ikke begrep om hva som skjer i organisasjonen.

«Midtukeledelse»

Men det er ikke bare styret som får kritikk. Årsaken til at de to avisinnleggene ble klaget inn til PFU var at han hevder sjefredaktøren strøk setninger som dreide seg om kritikk mot ham selv. Woje har tidligere sagt at setningene ble strøket fordi de inneholdt feilinformasjon. Han ønsket ikke å kommentere saken ytterligere fordi han nå skal gi tilsvar til PFU.

Bakgrunnen for at Woje ble kritisert av Lindholt for å drive «midtukeledelse» går tilbake til en episode i høst hvor en journalist rådførte seg med Lindholt i forbindelse med en internkonflikt, som blir omtalt i generelle vendinger i PFU-klagen.

– Hvordan vet du at Woje utfører «midtukeledelse»?

– Jeg kjenner til at administrerende direktører kan jobbe andre steder enn der de bor, og da mener jeg ikke nabokommunen. Sånt kan fungere i en kort periode, men ikke over mange år. Jeg vet hva en lederstilling innebærer og krever, sier Lindholt.

– Så vidt jeg forstår har Woje vært bosatt i Bodø i hele perioden han har vært sjefredaktør i Romerikes Blad. I personalsaken ble jeg bedt om å være med i et møte med journalisten og Woje. Jeg kunne stille mandag til fredag, men fikk beskjed om at midtuken var best.

– Woje har sittet som sjefredaktør i RB siden 2004, hvorfor tar du opp dette problemet nå?

– Jeg tok opp tilbakegangen for RB første gang i et innlegg i fjor sommer. De to innleggene som har ført til PFU-klage ble inspirert av A-pressens kjøp av Edda Media. Jeg har tatt for meg utviklingen for RB siden 2005 og sammenligner befolkningsutviklingen i regionen med opplagstallet til avisen. Jeg liker å foreta analyser.

Personlig rådgiver

– Hvor vanlig er det å ha med personlige rådgivere i et slikt møte du deltok på i høst?

– Det er normalt. Det ble undersøkt med Norsk Journalistlag, og de sa at man kan ta med hvem som helst, sier Lindholt, og presiserer at han ikke har vært engasjert av redaksjonsklubben eller hatt noe med den å gjøre.

– Var oppdraget betalt?

– Nei, jeg sa at jeg gjerne kunne få en kopp te.

– Har du en skjult agenda med PFU-klagen på Woje med bakgrunn i at du var rådgiver for en journalist i en personalsak i fjor?

– Nei. Jeg har ingen annen agenda enn at jeg ønsker meg en bedre avis.

- Ingen kulturell utvikling

– Du snakker om tallanalyser. Mener du at kvaliteten på innholdet i avisen er svekket også?

– Hva får folk til å abonnere på aviser, og hva får folk til å slutte å abonnere på aviser? Aftenposten har utviklet seg og blitt en nesten glitrende avis. Regionaviser som Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad nyter respekt.

Lindholt sier han leser mange aviser og understreker at han mener papiravisene med nyheter og kommentarer er svært viktige.

– Jeg er klar over den teknologiske utviklingen. Det er ikke noen kulturell utvikling på nettsidene. Jeg er ikke interessert i kjendisstoffet eller den primitive nettdebatten.

Ikke nettfantom

– Undervurderer du ikke den teknologiske utviklingen i forklaringen på RBs opplagsfall?

– Romerikes Blad har ikke noen særlig god nettavis. Hovedpoenget er at de siste seks årene har opplaget falt med 15 prosent. Befolkningen i området har økt med 15-20 prosent. Mitt eget inntrykk er at kvaliteten på innholdet har sunket. Folk jeg snakker med sier det samme. Men det er klart, i min alder omgås jeg ikke nettfantomer.

Tall fra Medienorge bekrefter at RB har hatt et opplagsfall på 14,8 prosent fra 2005 til 2010. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte befolkningen med 12,9 prosent fra tredje kvartal i 2005 til samme kvartal i fjor i de 14 kommunene som utgjør avisens dekningsområde.

Powered by Labrador CMS