Ettergår ledelsens krisetall

Da Bergens Tidende måtte kutte i kostnadene i 2008 og 2009 var det ifølge klubbleder Arild Berg Karlsen forståelse for det. I januar og februar 2009, tapte BT mellom 200.000 og 300.000 kroner hver dag. Klubblederen sier at det den gang var uføret så alvorlig at spørmålet ikke var om omstillingene skulle gjøres, men at de ble gjort riktig.

Den gang ble det kuttet 130 årsverk i avisen. På forsommeren fortalte Dagens Næringsliv om Schibsted Norges spareprosjekt RP15. Denne ganger føler klubben behov for å ettergå ledelsens påstand om kuttbehovene.

Kutt med overskudd

I fjor leverte Bergens Tidende et driftsoverskudd på 145 millioner kroner, en driftsmargin på 14 prosent. Derfor møter ikke ledelsens forslag til kostnadsreduksjoner like stor forståelse. Styret i redaksjonsklubben har nå satt ned en gruppe medlemmer som ikke sitter i styret til å gå opp ledelsens virkelighetsbeskrivelse. 

- Vi kan ikke bare sitte og se på at tall slenges i været. Å fremskrive tall og prognoser ligner fort på det å stikke fingeren i været for å se hvilken vei vinden blåser, sier Karlsen.

Han sier det ikke er slik at klubbstyret har bestemt at kuttene skyldes en feilvurdering. Det kan være, sier han, at gruppen som skal gå dypere ned i materien vil finne at en kostnadsreduksjon må til. I så fall skal de utvalgte se på mulige alternativer til ledelsens kutt.

- Det er ment som et kontruktivt arbeid.

Uvisst hvor mange stillinger

Karlsen er oppgitt over kuttmeldingen som kom fra Schibsted fredag. Konsernet skal kutte 500 millioner kroner over to år. 400 millioner av disse innsparingene tas i den norske delen av virksomheten.

I Bergens Tidende er det så langt ikke beregnet hvor mange stillinger det vil bety, og selv om Karlsen frykter for den journalistiske kvaliteten i fremtiden, mener han ryktene om dens død er overdrevet.

- Det vil snarere opptre på nye plattformer.