Simon Solheim. Foto: Birgit Dannenberg
Gjør kometkarriere i krinken
Allerede som 19-åring leverte Simon Solheim sin første reportasje til Dagsrevyen.
- Nå er du 22. Hvordan får man jobb i Dagsrevyen så ung?
- Det er litt komplisert. Jeg flyttet til Oslo i september i fjor for å starte på førstegangstjenesten ved Forsvarets mediesenter og kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. Da hadde jeg allerede hatt fulltidsvikariat ved NRK Sogn og Fjordane i Førde, etter at jeg ble tatt opp ved NRK Nynorsk mediesenter for tre år siden. Mange av sakene mine ble sendt på Dagsrevyen, den første da jeg var 19 år gammel. Som 20-åring gikk jeg for første gang på direkten på Dagsrevyen, i forbindelse med sykehusopprøret på Vestlandet. Under militærtjenesten ble det jobbing som tilkallingsvikar i Dagsnytt og Alltid Nyheter og i vår søkte jeg og fikk sommervikariat i Dagsrevyen.
- Merker du på noen måte at du er yngst i Dagsrevyens redaksjon?
- Nei. Jeg føler at jeg har fått ganske god tillit. Det er veldig godt miljø der, du blir tatt seriøst og inkluderes med en gang. Jeg blir sendt på de samme sakene som de drevne reporterne. I sommer dekket jeg mange store saker, også noen som gikk på direkten. Blant annet bombedramaet ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Da var jeg på direkten hele dagen, inntil det viste seg å være falsk alarm. For øvrig er jeg ikke yngst i Dagsrevyen, vi har en enda yngre tilkallingsvikar.
- Hvordan våknet interessen din for medier?
- Jeg fikk sansen for bilder da jeg fikk et fotoapparat i hendene som konfirmant. Så ble jeg utplassert i lokalavisa Firdaposten hjemme i Florø og siden ballet det bare på seg. Det ble stadig mer skriving i tillegg til fotografering. Det var selve journalistikken som var mest interessant, men bilder var også viktig for meg. Jeg dekket fotballkamper, skrev enkle saker, løp masse etter brannbiler og tilbød lokalavisa stoff. Jeg var nok en irriterende tenåring for brannfolk og andre… Som 18-åring fikk jeg sommervikariat i den større fylkesavisa Firda i Førde, fulgt av frilansing, masse helgevakter og nytt sommervikariat året etter. Jeg jobbet nok 40 prosent stilling i Firda mens jeg fullførte videregående skole.
- Hva er en drømmedag på jobben for deg?
- Jeg liker meg når det skjer ting, at du plutselig må rykke. Du vet ikke hva som møter deg, samtidig som du vet at du må skaffe deg oversikt, levere raskt og gjerne gå direkte på lufta. Ved ulykkeshendelser blir man ofte satt på etiske prøver. Jeg liker å være med på diskusjoner og ta raske avgjørelser om hva som kan sies og hva som kan vises. Når det gjelder stoffområder så liker jeg å jobbe med krimstoff og de mørke sidene ved samfunnet, for eksempel situasjonen for rusmisbrukere. Det er spennende å bruke bildemediet til å vise fram ting som folk ikke ser til daglig.
- Nå har du nettopp startet å studere fotojournalistikk, i kombinasjon med jobbingen for NRK. Hvorfor valgte du dette studiet?
- Hovedmotivasjonen er at jeg har lyst til å kunne stå på alle bein i yrkessammenheng. Det er jo vanskelige tider nå. Det har aldri vært aktuelt for meg å bli rendyrket fotograf. Jeg satser på å kunne operere som multimediejournalist og jobbe på alle plattformer. Men det er tv som fenger meg mest. Det er det sterkeste mediet. Man jobber tett med bilder som tv-reporter.
- Hvordan ser du på framtidsmulighetene i en bransje som er preget av nedbemanning?
- Det kommer til å bli hardt arbeid for å holde seg innenfor. Samtidig er jeg glad for at jeg grep sjansen jeg fikk til å fortsette i NRK. Det er en stor fordel, i forhold til mange av de studentene jeg går sammen med som ikke har erfaring fra før.
- Har du tenkt at det kunne være spennende å prøve et annet yrke?
- Jeg har tenkt på det, akkurat nå ser jeg ikke for meg hvilke andre yrker det skulle være. Derimot har jeg tenkt på muligheten av å ta andre typer utdanning for å styrke meg som journalist. For eksempel kriminologi og statsvitenskap.
- Du har vært praktikant ved NRK Nynorsk mediesenter i Førde. Hva kreves for å bli tatt opp der?
- For det første må du skrive en god søknad. Den legger de veldig vekt på. Du må fortelle om deg selv på en god måte og vise at du kan skrive. Så blir du kalt inn til en konferanse, som varer i tre-fire timer for hver person. Du blir testet skikkelig, blant annet i form av et intervju, en rettskrivningsoppgave og opplesning av nyheter på sparket i radiostudio. Det er kanskje det mest ubehagelige jeg har vært med på. Jeg kom rett fra videregående skole og var den yngste som var tatt opp ved senteret til da.
- Hvilken nytte hadde du av tiden ved mediesenteret?
- Det har vært helt avgjørende. Jeg tror ikke at jeg hadde hatt muligheten til å jobbe med radio og tv hvis jeg ikke hadde gått der. Det ga meg en unik mulighet til å komme inn i NRK, via DKet i Førde. I utgangspunktet så jeg kun for meg å jobbe for skriftlige medier, men ved mediesenteret ble jeg kastet ut i seks måneders intensiv opplæring i både radio-, tv- og nettjournalistikk.
- Medfører det noen spesielle utfordringer å være nynorskjournalist i Dagsrevyen?
- Jeg har ikke opplevd det. Det er mange journalister som snakker nynorsk der og i Dagsnytt. Begge steder er nynorskandelen bra, synes jeg.