Redd journalisttrusler smitter

Nær halvparten av alle anmeldelser av trusler og vold mot journalister og redaktører henlegges. Det viser tall fra en undersøkelse Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har gjennomført.

Det er for store tall mener førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatembete. Han har tidligere ikke hørt disse tallene.

– Jeg oppfordrer til å klage henleggelser inn til overordnet instans, og sende gjenpart av klagen til Riksadvokaten, sier Strand.

I et brev Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) sendte Riksadvokaten før jul ber fagforeningene om at noe gjøres med det høye antall anmeldelser om trusler og vold som henlegges.

Redd smitteeffekt

Strand gjorde det klart at Riksadvokaten vil prioritere trusler mot journalister og redaktøren. Og det er ikke bare er fordi de er glade i journalister og ser verdien i en fri presse.

– Det har også en egeninteresse. Skulle de som truer lykkes i å kneble pressen, er det ikke lang vei til at den samme taktikken rettes mot politiet og påtalemyndigheten, sa Strand under et debattmøte om trusler og vold mot journalister onsdag kveld.

Skrivet sendes ut til politi- og påtalemyndigheter i Norge, og inneholder mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2013.

Må tas mer alvorlig

Redaktørforeningens leder Harald Stanghelle var også deltaker i debattpanelet. Han understreket at trusler og vold mot journalister må tas på alvor.

– Striden om Muhammed-karikaturene viste at truslene mot journalister er flere en før. I ABBs manifest var medier og navngitte journalister konkrete mål.

Han oppfordret Strand til å se på en høyesterettsdom fra 2002 som slår fast at trusler mot journalister skal tas mer alvorlig enn trusler mot andre.

Strengere straffer

Dommen dreier seg om drapstrusler rettet mot to journalister som i januar 2001 skrev at en person var ettersøkt i forbindelse med et drap. Etter at saken sto på trykk mottok journalistene trusler fra vedkommende. Lagmannsretten satte straffen til 45 dager. Saken ble anket til høyesterett, som skjerpet den til 75 dager.

I avgjørelsen står det:

«Det ble særlig fremhevet at pressens viktige funksjon i et demokrati tilsier at straffenivået for trusler som tar sikte på å påvirke pressens virksomhet, må være atskillig høyere enn trusler for øvrig. Dette innebærer videre at trusler mot journalister i anledning av deres journalistiske virke ikke kan sammenlignes med straffenivået for andre sårbare grupper som utsettes for ran, vold og trusler – for eksempel drosjesjåfører og ansatte i kiosker, bensinstasjoner mv.»