Historien om Jannes historie
Da Bergens Tidende over to dager publiserte historien om Janne, ble oppmerksomheten fra leserne enorm.
Dersom du ennå ikke har lest Jannes historie finner du del 1 her og del 2 her.
– Den sterke historien om omsorgssvikten Janne opplevde har vakt stor oppmerksomhet. Hvordan begynte det?
– Før jul skrev BT om Cathrine Langfjell Torsvik, som vokste opp med rus og manglende omsorg uten at noen meldte fra. Dagen etter ble vi kontaktet av Kristin Whitehouse, som skrev at hun i 13 år hadde tenkt på å tipse avisen om historien til venninnen Janne. Hun sa at Janne ville likt å fortelle historien sin slik Cathrine gjorde det, sier Ingunn Røren.
– Vi fikk rundt 30 av Jannes udaterte brev fra Kristin og så at det lå en spesiell historie der. Vi gikk først gjennom brev for brev, logget det viktigste og la det inn i en tidslinje, sier Ingrid Fredriksen.
– Hvordan organiserte dere arbeidet videre?
– Vi ble med Kristin til sykehjemmet der Janne bor og hilste på henne. Vi visste at hun hadde en hjerneskade, men ble positivt overrasket over hvor godt Janne kommuniserte. Vi ønsket å forsikre oss om at hun forsto hva det innebærer å være i avisen. Med få ord sa hun «Hjelpe andre», «si sannheten» og «ikke skje igjen», sier Røren.
– Hun har god hukommelse og bidro med viktige fakta og detaljer om barndommen. Det ga oss grunnlag for å søke etter dokumentasjon andre steder, sier Fredriksen.
– Hvor mye har dere jobbet med reportasjen?
– Vi jobbet deltid fra jul til påske og heltid fra påske og fram til nå.
– I reportasjen vises det til sakspapirer, journaler og et møtereferat fra sosialkontoret. Hvordan har dere jobbet for å få innsyn?
– Janne sa hun ønsket at vi skulle få se dokumentasjon som gjaldt henne, og Ronny har selv søkt om å se sine mapper. Bergen byarkiv sitter på mappene. Men det har vært vanskelig å få ut dokumenter, og vi har jobbet lenge mot mange kilder fordi det har vært stor usikkerhet rundt hva som kan gis ut.
– Hvilke etiske utfordringer har saken bydd på?
– Vi har gått mange runder, særlig rundt Jannes og Ronnys situasjon. De er sårbare mennesker, og vi har brukt mye tid på å bygge tillit og diskutere saken med dem. Vi har besøkt dem mange ganger, og de har vært på besøk her i avisen slik at vi kan vise hvordan vi jobber, sier Røren.
– Hva slags runder?
– Vi har måttet være sikre på at det vi publiserer blir riktig for Janne og Ronny. Det har vært vårt fokus hele tiden, sier Fredriksen.
– Dette er ingen sak med fasitsvar. Det har vært runder på etiske spørsmål som vi ikke har vært gjennom før. Vi har også jobbet mye med å formidle historien på riktig måte og har diskutert om det var riktig å dele historien i en del på lørdag og en del på søndag, sier Røren.
– Når vi forteller en dyptgripende historie som går over 40 år, har vi måttet håndtere en stor grad av personlige detaljer om en og samme familie. Derfor måtte vi være ekstra varsomme med tanke på hva som publiseres. I denne saken gjorde vi noe vi sjelden gjør, nemlig å la fire godkjenne begge tekstene i sin helhet, sier Fredriksen.
– Barna identifiseres, mens moren og stefaren begge anonymiseres. Hvilke vurderinger ligger bak?
– Det kommer alvorlige beskyldninger mot moren og stefaren. Moren er død og kan ikke forsvare seg. Det viktigste i denne saken har vært å belyse sviket barna er utsatt for. Ronny stilte navn og bilde som krav. Janne og Ronny har ingenting å skamme seg over, og ønsket selv å stå fram.
– Hvordan har dere tenkt presentasjon?
– Jeg ville lage noe vakkert visuelt, som var i kontrast til historien. Teksten er i fokus samtidig som det er mye bilder og dokumenter vi ville ha med. Også ville jeg bruke det siste som er av teknologi og overgå det som er laget tidligere, sier Orten.
– Er nettløsningen bygd på New York Times’ «Snow Fall»?
– Det var en inspirasjon, men jeg har ikke kikket på koden. Jeg bruker mange ulike open-source-biblioteker, samtidig som mye er skrevet fra bunnen av.
– Hvordan har lesingen vært?
– 632.000 unike brukere har vært innom. Og vi ser at folk skroller langt nedover. De som leser de første 25 prosentene leser også resten. Det er lite frafall, sier Røren og Orten.
Tallene fra Bergens Tidende viser at de to artiklene til sammen har 991.000 sidevisninger. Og snittiden leserne har brukt på den første av de to delene er 9:27 minutter og andre delen 7:25 minutter. Nesten dobbelt så mange unike brukere har vært inne på den første delen enn den andre delen.
