VGs oppslag er så langt delt over 35.000 ganger i sosiale medier på to dager. Faksimile VG Nett
- Foreldrene ønsket å stå frem
VG forsvarer sine valg i bursdagssaken.
Tirsdag 3. desember får VG tips om de to åtte år gamle guttene som ikke fikk bursdagsgjester. Da var bildet av de urørte godteskålene fra den 23. november delt rundt 100 ganger på Facebook. Denne delingen gjorde at journalist Synnøve Åsebø mente det var greit å kontakte moren. Onsdag 4. desember drar hun hjem til moren som hadde delt bildet. Åsebø intervjuer henne og hennes mann.
– Hvilke vurderinger gjorde VG rundt at dette er et lite lokalsamfunn, og foreldrene står frem med fullt navn og bilde?
– Det er ikke noe tvil om at dette er en veldig følelsesladet sak som har rørt landet. Når det gjelder navn og bilde var det vesentlig for oss at foreldrene allerede hadde lagt ut saken på Facebook og at den helt åpenbart var kjent i hele lokalmiljøet. Delt over 100 ganger av venner. Disse foreldrene fremstår som reflekterte. De ville stå frem fordi de synes det er en så vesentlig sak for det norske samfunn at de ønsket å fronte den, sier redaksjonssjef Svein Arne Haavik i VG.
Han påpeker at foreldrene også i ettertid har vært glade for at VG tok opp saken – til tross for den enorme interessen. De har heller ikke mottatt negative reaksjoner i lokalmiljøet.
Les kritikken av VG her.
Ikke kontakt med skolen
VG omtaler ikke guttens biologiske far eller foreldrene til den andre berørte gutten. De er ifølge avisa informert og har gitt sin godkjennelse til at det omtalte paret kan fortelle sin historie. Men de ville ikke selv stå frem. Moren og hennes mann er navngitt, med bilde og bosted. Guttene er ikke avbildet, og deres navn er ikke nevnt. Det er heller ikke navnet på skolen deres.
VG kontakter rektor, men ifølge den publiserte saken har hun ingen kommentar. Åsebø sier kontaktlærer og inspektør ble kontaktet, men disse henviste journalisten til rektor, og er derfor ikke nevnt i selve artikkelen. Heller ikke FAU ved skolen er kontaktet av VG. Det er heller ingen av de to klassekontaktene i guttenes klasse.
– Hvorfor kontaktet ikke VG klassekontakt eller foreldrenes arbeidsutvalg?
– Vi kontaktet rektor, som er leder for skolen og skal kunne detaljene i hva som skjer på skolen. Hva gjelder hvem vi har forsøkt å kontakte eller ikke kontakte for øvrig, må du forholde deg til hva som er på trykk.
– Fikk VG bekreftet at det hadde vært en mobbeproblematikk i forkant eller underveis?
– Nå begynner du å bli så detaljert at det er ting jeg ikke har lyst til å svare på. Der henviser jeg til hva som står på trykk, men jeg synes det fremstår ganske tydelig, sier Haavik.
Han mener det viktige her er at mobbing er en generell problemstilling i samfunnet som det definitivt er relevant å sette fokus på. Og det viste jo også den ekstreme interessen og fokuset denne saken har fått i Norge.
– Dette er ikke en enkeltsak. Det viktige journalistiske her er at det er et samfunnsproblem, som det kan være greit å få opp i lyset.
– Hadde dere kunnet gjøre denne saken uten fullt navn og bilde?
– Ja, det er selvsagt en avveining man alltid må ta. Jeg vil også understreke at mor og stefar har et annet etternavn enn gutten, noe vi også tok med i vurderingen.
VG valgte av hensyn til barna ikke å legge bildet på fronten i papirutgaven. Haavik understreker at de også var oppmerksomme på at VG som medium har et selvstendig ansvar for hva de publiserer, uavhengig om noen ønsker å stå frem.
Mobbesak var ikke intensjonen
VGs journalist sier det ikke lå noen intensjon bak saken om å få en debatt rundt mobbing.
– Når jeg gjorde intervjuet var det like mye snakk om prioriteringer, tidsklemme alle sånne ting, sier Synnøve Åsebø.
Hun fremhever også at moren i saken var åpen om at hun ikke kjente årsakene til at gjestene uteble, og at moren heller ikke hadde noe mål om å henge ut noen. Hun er dermed ikke enig i at hennes artikkel nødvendigvis må leses som en mobbesak.
– Men jeg kan være enig i at den debatten som har oppstått i etterkant er blitt en debatt om mobbing. VG fikk svært mange tilbakemeldinger i protokollen som vi la ut på VG Nett sammen med saken, og disse historiene handlet i stor grad om mobbing.