BETENKT: NJA-leder Britt-Ellen Negård mener sluttpakketilbudet fra Amedia må være et minimum, ikke et maksimum. Foto: Kenneth Mellem
Forvirring om sluttpakker
Maksimumsnivå, sier Amedia-ledelsen om sitt tilbud. Må være mulig å forhandle opp, mener tilltsvalgte.
NJs konsernlag i Amedia (NJA) mener sluttpakketilbudet i den pågående nedbemanningsprosessen - se grafikk nederst i saken - bør representere et minimum som kan økes. Budskapet fra konsernledelsen er det motsatte.
Tilbudet bygger på en matrise som starter med tre måneders etterlønn for medarbeidere som er yngre enn 45 år og som har minst fem års ansiennitet i Amedia. Maksimal uttelling, 16,5 måneder, tilbys ansatte som er eldre enn 54 år og har minst 20 års ansiennitet
Dersom den ansatte slutter før utløpet av normal oppsigelsestid, regnes etterlønna fra det tidspunkt vedkommende fristilles fra arbeidsplikten.
For dem over 62 år gjelder gavepensjon på inntil 60.000 kroner i året.
Viktig forbehold
Det er et viktig forbehold i sluttpakketilbudet:
“Sluttpakker som virkemiddel ved omstilling tilbys bare når virksomheten har økonomisk bæreevne til det.”
Konsernsjef Are Stokstad svarer følgende på spørsmål om dette betyr at medarbeidere i de økonomisk svakeste bedriftene i verste fall risikerer å måtte slutte uten noen form for kompensasjon:
– Vi har besluttet at vi skal videreføre våre ordninger med sluttpakker og gavepensjon også i de prosessene som blir gjennomført nå i 2014. De ordningene vi har skissert representerer et maksimumsnivå. Det vi også har sagt er at sluttpakkene må tilpasses lokale forhold, nemlig til bedriftenes økonomiske situasjon. Det kan bety at ikke alle vil ha råd til å gi maksimumssummer. Dette må avgjøres lokalt.
– Men hvorfor tar ikke konsernet ansvar for å gi medarbeidere i de økonomisk svakeste bedriftene et skikkelig tilbud? Amedia er jo ikke helt blakt, med et resultat etter skatt på 172 millioner kroner i 2013 og 251,4 millioner kroner i banken ved utløpet av 2012?
– Amedia er et konsern som behandler sine ansatte skikkelig.
“Minimumstilbud”
NJA-leder Britt-Ellen Negård uttalte følgende til Journalisten 23. april:
– Sluttpakkene fra Amedia er et minimumstilbud som ble framforhandlet i forbindelse med sammenslåingen av A-pressen og Edda Media. Sluttpakkenes størrelse er basert på den enkeltes ansiennitet. Det vil være mulighet for klubbene lokalt å forhandle fram bedre pakker. Det blir utfordringen for klubbene lokalt, noe som er et stort ansvar for dem.
Nå sier hun:
– Alle må være klar over at man er to parter. Jeg mener det bør være mulighet for den enkelte klubb til å prøve å forhandle opp tilbudet til sine medlemmer. Det bør være et forhandlingsrom her. Tilbudet må gå til alle, og det bør ikke være avhengig av bedriftens økonomi. Det er trist om tilbudet blir dårligere for noen. Det er i tilfelle ikke forenlig med å behandle sine ansatte skikkelig.
Ensidig tilbud
Negård er innforstått med at de tillitsvalgte ikke har drøftelses- eller forhandlingsrett når det gjelder utformingen av sluttpakketilbudet. Det er et ensidig tilbud fra konsernledelsen.
– Men da kan heller ikke ledelsen komme og si at tilbudet er utarbeidet i forståelse med de tillitsvalgte. Det er viktig å unngå forvirring her. Det er uheldig hvis det kommer ulike oppfatninger av hva tilbudet går ut på.
Nergård er derimot godt fornøyd med at Amedia opererer med konsernansiennitet i sluttpakketilbudet. Dersom det skulle komme til oppsigelser er det imidlertid ansiennitet i den enkelte bedrift som gjelder.
Redaktørfrykt
Negård advarer både ansatte og ledelse mot å bli for ivrige til å underskrive sluttpakkeavtaler.
– Man må ikke kutte så mye at redaksjonene står ribbet tilbake, sier hun.
Også redaktørene i Amedia er dypt bekymret over utviklingen.
– Det er knapt noe igjen å ta av. Bedriftene er kuttet til beinet og litt til, særlig i tidligere A-pressen. Dermed står produktet igjen, sier en redaktør og viser til at utgivelsesfrekvensen kan bli lavere og at sporten også kan forsvinne.
Beskjedne pakker
Også i andre mediebedrifter er det misnøye med sluttpakketilbudet. Redaksjonsklubben i Dagbladet, som skal nedbemannen med 48 årsverk i denne omgang, er ikke spesielt begeistret.
– Dette er beskjedne sluttpakker og vi har gjort det klart for ledelsen at et høyere nivå på pakkene kunne løst mer av denne nedbemanningen, sa leder i redaksjonsklubben, Harald S. Klungtveit, til Kampanje i forrige uke.
Nylig ble det kjent at Dagbladets eier, Aller, skal kutte 50 årsverk i Norge. Også i Aller skal sluttpakkene være små.