Øker frilansbetalingen mest

- Da jeg tok over som kulturredaktør var noe av det første jeg gjorde å sette opp frilanshonorarene med 30 prosent, sier kulturredaktør Ane Farsethås i Morgenbladet.

Hun gikk inn i rollen i 2012. Den gang var satsene for musikkanmeldelser ifølge daværende frilanser Ingve Aalbu 1.500 kroner. En annen anmelder, som vil være anonym, fikk 1.800 kroner. Vedkommende gikk først i 2013 opp til 2.500 kroner. Anmelderen har trodd at satsene var fastsatte for sjanger, men har sagt seg fornøyd siden musikkritikken har vært bigeskjeft.

Frilansere opplever sosial dumping

For litteraturanmeldelser skal honorarene etter hva Journalisten kjenner til ha ligget på rundt 1700 kroner i årene frem til 2012. Det var lavere enn for tilsvarende artikler i så vel Klassekampen som Dagbladet. 

Dekker store flater

Litteraturkritiker Espens Søbye inngikk frilansavtale med Morgenbladet i fjor høst. Den binder ham til utelukkende å skrive sakprosa-anmeldelser og essays for dem. Ukeavisen gir ham 5.000 kroner per artikkel. For essays kan honoraret i enkelte tilfeller også bli høyere.

- Jeg er blitt veldig godt behandlet av Morgenbladet. Det ble jeg også i min tid i Dagbladet og Klassekampen. Men jeg vet ikke hvordan det er å tilby saker selv. Jeg blir spurt.

Til tross for at han er fornøyd med arbeidsforholdet, er Søbye tydelig på at det ikke er til å leve av. Noe han synes er synd, og ikke da ikke bare på egne vegne. Han har annet arbeid som hovedinntektskilde.

- Du klarer ikke skrive stort mer enn en anmeldelse i uka. Da sier det seg selv at det ikke blir mye til månedslønn. Det burde vært annerledes. Når man ser at stoffmengdene fra frilansere dekker like store flater som det heltidsansatte leverer, da er stoffet for billig.

Ikke faste satser

Morgenbladet kan vise til både opplagsvekst og sterkt forbedret økonomi de senere årene. Espen Søbyes honorarer gjenspeiler imidlertid likevel ikke det Ane Farsethås kaller det generelle nivået for frilanssatser i avisen. Hun opererer uten helt faste priser, og har dermed et visst rom for forhandlinger.

- Vi har ikke én fast sats for alt av anmeldelser innen bok, film eller musikk. Kritikk hos oss innebærer flere ting som kommentarer, bokessay og mer omfattende kritikker. Her likner det mer på hvordan man andre steder priser nyhetsreportasjer ut fra arbeid. Men det er et nedre gulv, sier Farsethås.

Foreslår at frilanserne jobber mer

Hun forklarer at det som vil avgjøre størrelsen på honoraret er tekstmengde, tema, antatt arbeidsomfang, kompetanse, erfaring og ikke minst; hvor nær tilknytning frilanseren har til avisen. Det lønner det seg å være tett på, helst så tett at man kan kalle seg fastlanser: frilanser med eksklusiv kontrakt.

- Det har med det redaksjonelle produktet å gjøre. Gode avtaler gavner oss også. Bedre arbeidsvilkår gir bedre kvalitet som øker våre inntekter. Da er det naturlig at de som bidrar mye også får større del av veksten.

Bedre i Klassekampen

En slik differensiert modell innebærer selvsagt at hverken midler eller avtaler blir likt fordelt. Og alle kan ikke bli fornøyd. Nylig forlot den profilerte kunstkritikeren Tommy Olsson Morgenbladet til fordel for Klassekampen. Årsaken var penger, og at han mener førstnevnte forventet resirkulerte artikler og reduserte satsingen på kunstfeltet.

- Hva skiller din tidligere avtale fra den nåværende?

- Min avtale med Morgenbladet ble drastisk forbedret i 2010 etter at en kar på Dagbladet prøvde å headhunte meg. Før det var ting noe mer tilfeldige og underbetalingen notorisk. Men siden da og frem til nå nylig har jeg sett denne avtalen først bli delvis nedmontert, og så frosset til en krampeaktig tilstand heller enn en plattform for bevegelse. I store trekk har jeg omtrent den samme avtalen med Klassekampen, men altså noe bedre betalt. Plassen jeg får til rådighet er også avgjørende.

Nøyaktig hva avtalene er og var i kroner og øre er Olsson omtrentelig med å oppgi. Men han forteller at fra ulike tidsskrift og nettpublikasjoner får han sjelden over 3.000 kroner, og slik har det vært siden han begynte på feltet for godt over 10 år siden.

Er lavt budsjett gangbart argument?

- Om ikke så lenge vil jeg nekte å levere noe som helst for mindre enn 5.000 kr. Avtalen med Klassekampen er bedre, og gir avgjort mer kroner per tekst, men den strekker seg jo også over tid og har en viss regelmessighet og struktur.

 Ikke lønnsrepresentativ

I løpet av sin tid som kunstskribent har Olsson også levert stoff til Aftenposten, Dagbladet, flere region- og lokalaviser og en rekke kunstnettsteder. Han omtaler sin privatøkonomi som en studie i uutholdelig menneskelig fornedrelse, om enn forholdene er gode nå. Men han sier det også er noe selvforskyldt. Mer planlegging og bedre organiseringsevne kunne gitt ham et over middels godt skribentliv. Han tror derfor ikke han er helt representativ.

 Det som imidlertid er klart er at siden 2005, som bare er siste del av den perioden han har skrevet for nevnte aviser, har lønnsnivået for de fast ansatte i Morgenbladet økt med 50 prosent, i Aftenposten 27,7, i Dagbladet 24,1 og i Klassekampen 51,7 prosent.