Utøya-overlevende fornøyd med mediene
To av tre spurte opplevde møtet med mediene som en positiv erfaring, viser undersøkelse.
Men for noen av de overlevende fra 22. juli-massakren bidro mediekontakten til posttraumatiske stressreaksjoner, går det fram av en kronikk i Aftenposten onsdag. Kronikken er skrevet av representanter for Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS), samt rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag.
Ny studie
En ny studie gjennomført av NKVTS viser at overlevende fra Utøya opplevde kontakten med mediene som positiv. Men det følger en advarsel med: Negative erfaringer med mediene var knyttet til psykiske helseproblemer, heter det i kronikken.
Det finnes nesten ingen forskning på dette området, men den nye studien om medieerfaringene til overlevende fra Utøya gir ny og viktig kunnskap, skriver forfatterne.
Utøya-studien viser at nesten alle overlevende (94 prosent) ble kontaktet av mediene. Det gjaldt også den yngste aldersgruppen som deltok i studien (13-16-åringer). De aller fleste overlevende fra Utøya var villige til å la seg intervjue: Ni av ti lot seg intervjue minst en gang om terroren, og seks av ti ble intervjuet om rettssaken.
Gode erfaringer
Flertallet av de overlevende fra Utøya vurderte møtet med mediene som en positiv erfaring, er konklusjonen i studien. Dette gjaldt både måten de ble kontaktet på og det å bli intervjuet. Det å delta i intervjuer var heller ikke forbundet med psykiske helseproblemer.
Rundt to tredjedeler av de overlevende fra Utøya deltok i studien, og hele to tredjedel av denne ungdommen opplevde kontakten med mediene i etterkant av 22. juli som positiv, skriver nrk.no.
Ifølge kronikkforfatterne tyder dette på at norske medier i hovedsak lyktes i å kontakte overlevende, gjennomføre intervjuer, og portrettere enkeltpersoner på en slik måte at det ikke har ført til en vesentlig ekstrabelastning for overlevende.
Rundt én av ti opplevde derimot møtet med media som en belastning, og noe de angret på i ettertid.
Positivt overrasket
En av kronikkforfatterne, seniorforsker Siri Thoresen ved NKVTS, sier til NRK at hun er overrasket over funnene.
- Man kan tenke seg at mediene ble oppfattet som påtrengende i slike situasjoner. Med et tidspress å jobbe under, kan det være vanskelig for journalistene å få til dette på en god måte. Men de fleste i vår studie synes at måten de ble kontaktet på, og gjennomføringen av intervjuene, foregikk på en måte de var fornøyde med. Det synes vi er veldig bra.
Særskilt varsomhet
En undersøkelse Norsk Journalistlag gjennomførte blant dem som dekket terroren, viser at mange fryktet å forverre situasjonen til de som allerede var hardt rammet.
“Vår nye undersøkelse viser at det er gode grunner til å vise en særskilt varsomhet i slike saker. Vær varsom-plakaten inneholder regler som redaksjonene må følge i dekningen av slike saker. Den sier at journalister skal utvise særskilt varsomhet overfor mennesker som er i sjokk eller sorg og/eller ikke er i stand til å ivareta sitt eget beste, de skal vise respekt for folks private sfære og ta hensyn til hvordan dekningen kan virke på overlevende og pårørende”, heter det i Aftenposten-kronikken.
