– Værsågod, kaffen er fortsatt gratis her, sier Ketil Tjore og holder fram et krus. Tjore er leder av redaksjonsklubben i Strilen og midt i en tilspisset strid om kostnadskutt og oppsigelser.
– Vi gjorde en for dårlig jobb som ansatterepresentanter da styret 19. august sa nei til bruk av åpne sluttpakker, erkjenner han. Samme dag ble det fattet et tilsvarende enstemmig vedtak i søsteravisa Vestnytt. Da bråvåknet de ansatte.
Usikkerhet
Det er overraskende stille i Strilens redaksjon, i leide lokaler på et industriområde ved Knarvik nord for Bergen. Stillheten denne dagen skyldes delvis at staben jobber konsentrert med en ekstra stor papirutgave på hele 80 sider. Samtidig legger uroen rundt den vedtatte nedbemanningen en klar demper på stemning og humør.
Usikkerheten gnager hos de ansatte i både Strilen og Vestnytt, som begge er datterselskaper av Bergens Tidende og dermed en del av Schibsted Norge. De to lokalavisene skal redusere fra tre til to ukentlige papirutgaver og kutte fire årsverk hver. Det utgjør rundt regnet en fjerdedel av stabene.
Journalistene i BT-eide Lokalavisene AS, som også omfatter Askøyværingen og Bygdanytt, er for øvrig blant de absolutt dårligst betalte i landet.
God plass
Vestnytt holder til i romslige lokaler i et selveid avishus i Straume på Sotra, 20 minutters biltur vest for Bergen sentrum. Nå blir det enda mer ledig plass, fire av 14 medarbeidere skal ut.
– Her har vi god plass, ja. Resepsjonist Sissel Holst Bratlid tar noen dansetrinn bortover golvet for å understreke poenget.
– Men det blir vel slutt på det nå, hvis huset blir solgt og vi må knipe inn på plassen selv. Jeg liker ikke det som skjer. Det virker som om eierne har glemt både oss og leserne, sier Bratlid, som har vært ansatt i Vestnytt i 22 år.
Lederen av redaksjonsklubben, Karstein Sæverås, er preget av dysterhet.
– Etter styremøtet 12. juni, da nedbemanningen ble vedtatt mot de ansattes stemmer, hadde vi en klar forståelse av at prosessen skulle løses gjennom frivillighet. Da er åpne sluttpakker en forutsetning. Nå sier eierne noe helt annet. Men vi kommer verken til å akseptere oppsigelser eller styrte sluttpakker.
Ifølge Sæverås kan de ansatte nå kun forvente bistand til jobbsøking og fritak fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden.
Støtteerklæringer
Striden har vakt oppstandelse blant kolleger i andre Schibsted-eide mediehus. Støtteerklæringer har strømmet inn fra 21 klubber og sentrale tillitsvalgte i konsernet. Mange frykter nok at de kan bli møtt med liknende tiltak i framtidige nedbemanningsprosesser.
– Vi er gledelig overrasket over den store støtten fra kolleger i Schibsted-bedriftene. Det er veldig positivt midt oppe i en tung tid, sier den fremste veteranen i Vestnytts redaksjon, redigerer Trine Syltøy.
Hun startet i forløperen Sotra-Nytt som 16-åring. I 1988 ble hun med videre da Vestnytt ble etablert.
– Vi har opplevd mye i denne avisa, ikke minst med de forrige eierne. Men dette er den verste prosessen jeg har vært oppe i. Det er rett og slett tungt å stå opp og gå på jobb, sier Syltøy.
Ansienniteten har hun så absolutt på sin side, men hun frykter likevel det nye organisasjonskartet.
– Da kan jobben min som redigerer og ombrekker være borte.
– Endret reglene
I Bygdanytt og Askøyværingen løste den vedtatte mannskapsreduksjonen seg gjennom naturlig avgang. I Vestnytt og Strilen mener de ansatte at eierne har endret spillereglene. 19. august fattet de to avisstyrene, som begge ledes av Sturle Rasmussen fra BT, enstemmige vedtak om at det ikke er aktuelt å tilby åpne sluttpakker.
Ansatterepresentantene i styrene stilte seg bak vedtaket.
Daglig leder i de to avisene, Sveinung Tvedt, og redaktørene gikk på forhånd inn for bruk av sluttpakker. Sjokkerte ansatte frykter at vedtaket innebærer direkte oppsigelser.
Skjedde det et bondefangeri på styremøtene 19. august? Ifølge styreleder Rasmussen var beslutningen om å droppe sluttpakker resultatet av «lange og gode diskusjoner».
– Vi oppfatter at det ble stemt formelt over vedtaket, sier han til Journalisten.
Selvkritikk
Ansatterepresentantene tar klar selvkritikk. Tjore møtte som vararepresentant i Strilens styre.
– Jeg tar all mulig selvkritikk. Det er bare å innrømme at vi gjorde en for dårlig jobb i styremøtet da utkastet til vedtak ble lest opp.
Journalist Anders Jakobsen deltok som ansatterepresentant på styremøtet i Vestnytt.
– Jeg kan bekrefte det Rasmussen uttalte til Journalisten.no nylig, om at vi som ansatterepresentanter har meldt tilbake at vi er uenige i vedtaket. Vi har levert en skriftlig klage på saksbehandlingen, uten at jeg ønsker å gå i detalj på hvorfor. Men vi tar selvkritikk på at vi var for passive under styrebehandlingen av saken, noe som har sin årsak i at vi er forholdsvis uerfarne som ansatterepresentanter.
Jakobsen anser styrevedtaket i juni om frivillig nedbemanning som prinsippvedtaket når det gjelder denne saken. Han sa for øvrig nylig opp jobben sin, og det samme har en kollega i markedsavdelingen gjort. Det gjenstår dermed to årsverk å nedbemanne i Vestnytt.
Inntektssvikt
Styreleder Rasmussen argumenterer med at de økonomiske utsiktene for BTs lokalaviser er blitt så dårlige at det ikke lenger er rom for å tilby sluttpakker. Spesielt ikke når avisene samtidig skal styrke sine digitale produkter.
– Eierne overdriver, mener Tjore og Sæverås. De viser til at både Vestnytt og Strilen har svært solid egenkapital og fortsatt går i pluss (se faktarammen).
– Annonsesalget vårt er nesten på nivå med fjoråret og abonnementsfallet er på beskjedne to prosent. Vi har seks millioner kroner i egenkapital, sier Tjore.
Vestnytt kan vise til en enda mer imponerende egenkapital, på om lag 20 millioner kroner ved siste årsskifte. Inkludert det nedbetalte avishuset, som eierne nå planlegger å selge.
De konserntillitsvalgte i Schibsted kommer med klar tale:
«Dersom Strilen og Vestnytt ikke i dag har økonomi til gavepensjon og sluttpakker av samme størrelse som de øvrige mediehusene, må Bergens Tidende ta ansvar som morselskap.»
Opp på nytt
Klubblederne har bedt om at nedbemanningsvedtaket fra styremøtet 19. august blir satt opp igjen som sak på neste styremøte 30. september.
– Ja, saken er naturlig nok på agendaen på neste styremøte, bekrefter Rasmussen.
I mellomtiden skal de tillitsvalgte gjennomføre et nytt drøftingsmøte med daglig leder Tvedt.
– Vi får jo ikke flertall i styret for vårt syn, men vil stemme motsatt og få protokollført at vi er uenige i vedtaket, sier Tjore.
Han mener lærdommen er klar: De tillitsvalgte burde på et tidlig tidspunkt i prosessen ha sikret seg en garanti om samme tilbud om åpne sluttpakker som ellers i Schibsted. Det skjedde da Fædrelandsvennens datteraviser nylig fikk kjøreordre om å kutte inntil 20 årsverk.
Vil se an
Administrerende direktør Siv Tveitnes i Bergens Tidende avviser å gripe inn i den pågående prosessen. Hun mener at det er svært krevende å gå ut med åpne sluttpakker i så små organisasjoner.
– Lokalavisene våre begynner først nå å merke den inntektssvikten for papiravisene som andre har opplevd over lang tid. Det er snakk om små økonomier og organisasjoner, så denne utviklingen treffer dem veldig brutalt. Da må man som ledelse og styre gjøre noe med det. For meg handler dette om å prøve frivillige løsninger. Administrasjonen har fått i oppgave, sammen med tillitsvalgte, å bruke denne høsten på å finne løsninger. Hvis de føler at de er presset på tid så kan de komme tilbake til styret for å få mer tid.
