Ber mediene frikjenne Klomsæt

Rolf Øvrum retter sterk kritikk mot politiet i kommende dokumentarbok. Han er overbevist om at advokat Sigurd er uskyldig dømt, og ber mediene bidra til å bevise dette. Foto: Kathrine Geard
22. juli-saken:

Ber mediene frikjenne Klomsæt

Presseveteran med kritisk bok om politilekkasjer og kildevern i 22. juli-saken.

 Slik jeg ser det har mediene latt seg bruke i et spill fra politiet. Det ble i første rekke igangsatt for å fjerne oppmerksomhet fra det faktum at det var fra politiets egne rekker det ble lekket. Senere er dette brukt for alt det er verdt for å sette Sigurd Klomsæt, en uskyldig tredjeperson, ut av spill.

Rolf Øvrum

Født 4. mars 1949. Kjent som journalist, redaktør og forfatter. Øvrum har vært en markant forkjemper for en utvidet ytringsfrihet i Norge. Som generalsekretær i Norsk Redaktørforening (1983–1990) initierte han og ledet i starten presseorganisasjonenes arbeid som i 2004 førte til endringer i Grunnlovens § 100. Han var en av arkitektene bak den nye Vær Varsom-plakaten da denne ble radikalt endret i 1987.

Det sier Rolf Øvrum, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening og kjent som en innbitt forkjemper for ytringsfriheten. Han var pressefaglig sakkyndig for advokat Klomsæt i straffesaken i Borgarting lagmannsrett i januar i år. Der ble Klomsæt dømt for å ha lekket 22. juli-materiale til mediene, etter å ha blitt frifunnet i Oslo tingrett et år tidligere.

Les lagmannsrettsdommen her (PDF)

Omfattende materiale

Øvrum har i løpet av det siste året hatt tilgang til og gransket et omfattende etterforskningsmateriale i 22. juli-saken. I tillegg har han intervjuet et stort antall kilder. Nå er han i ferd med å sluttføre en dokumentarbok om Klomsæt-saken: “Den fordømte advokaten. Om kildevern og rettssikkerhet i kjølvannet av 22. juli-saken”. Fritt Ord har gitt støtte til prosjektet og boka skal utgis på det private forlaget Ingrafo på Tolga.

Etterforsk-ningen har vært ensidig og sterkt kritikkverdig

I mai i år avviste Høyesterett Klomsæts anke av dommen i lagmannsretten. Klomsæt har derfor valgt å bringe saken inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Øvrum er sterkt uenig i den rettskraftige dommen og retter kraftig  kritikk mot politiet og påtalemyndigheten. Han mener rettssikkerheten er satt til side i Klomsæts tilfelle.

På ulovlig vis

– Politiet har fusket og bygd sin sak mot Klomsæt på uforstand, inkompetanse og usannheter. Etterforskningen har vært ensidig og sterkt kritikkverdig. Det er til dels brukt straffbare etterforskningsmetoder, hevder Øvrum.

Det siste har både riksadvokaten og Oslo tingrett sagt seg enig i, uten at dette fikk avgjørende betydning for lagmannsrettens eller Høyesteretts avgjørelse.

Øvrum viser til at kommunikasjonsdataene fra telefonene til Klomsæt og hans ansatte ble skaffet til veie og brukt på ulovlig vis av politiet. Det slo riksadvokat Tor-Aksel Busch fast da han - etter at Klomsæt anmeldte saken - refset etterforskningslederen og senere aktor i tingrettssaken mot Klomsæt, politiadvokat Knut Skavang, for grov uforstand i tjenesten. Advokater er, som journalister, beskyttet av et lovforbud mot innsyn i kildemateriale.

Sigurd Klomsæt

Født 25. april 1953. Kjent advokat innen strafferett og menneskerettigheter. Bistandsadvokat under forberedelsene til 22. juli-rettssaken i 2012. Straffedømt for lekkasje av 22. juli-bilder til mediene. Først frikjent i Oslo tingrett 7. mars 2013, siden dømt og bøtelagt i Borgarting lagmannsrett 12. februar 2014. Boten ble satt til 24.000 kroner. Anke til Høyesterett ble forkastet 30. april.
Klomsæt ble fratatt sin advokatbevilling den 15. august 2012 på bakgrunn av mistanken. En uke før han først ble frikjent i straffesaken tapte han et sivilt søksmål for Oslo tingrett mot staten om å få tilbake advokatbevillingen. 2. oktober 2014 fikk Klomsæt bevillingen tilbake.

Store konsekvenser

Klomsæt ble fjernet som bistandsadvokat i 22. juli-saken, ble bøtelagt og fikk inndratt sin advokatbevilling som følge av mistanken mot ham. Boten nektet Klomsæt å betale, og dermed havnet saken i rettsapparatet. Politiet mener det er bevist at to av bildene som ble publisert av mediene inneholdt et vannmerke som identifiserer materialet som ble utdelt til Klomsæt. Dette sa lagmannsretten seg enig i.

Øvrum mener at redaksjonene som publiserte de lekkede bildene av massemorderen 3. februar 2012 bør følge oppfordringen Klomsæt kom med da han mottok dommen i lagmannsretten:

– De kan fortsatt avkrefte meg som mulig kilde, uten å peke på sin egentlige kilde.

– Ikke absolutt

Øvrum sier til Journalisten at kildevernet ikke bør være absolutt i dette tilfellet. De aktuelle mediene bør etter hans mening gå offentlig ut og stadfeste at Klomsæt ikke var kilden deres.

Presseveteranen viser til at mediene har en plikt, nedfelt i Vær Varsom-plakaten, til å avdekke kritikkverdige forhold. Han mener at kildevernet er misbrukt til å tildekke svært kritikkverdige forhold i Klomsæt-saken.

– Et viktig prinsipielt spørsmål Klomsæt-saken reiser, er om norsk presses absolutte kildevern skal gjelde dersom en kilde – for eksempel politiet – planter informasjon hos mediene i den hensikt å få satt en brysom kritiker ut av spill, sier Øvrum.

Høyesterett har opptrådt direkte illojalt

Plikt til å opplyse

13. mars i år gikk Steingrim Wolland, tidligere juridisk rådgiver for Øvrum i NR og også en kjent forkjemper for ytringsfrihet, ut med et tilsvarende budskap i Journalisten. Der argumenterer han for at medier som måtte ha opplysninger som frifinner Klomsæt har en plikt til å opplyse om dette. Wolland mener dette ikke vil representere et brudd på kildevernet, så fremt det er snakk om en kilde som har plantet advokatens vannmerke.

Samtidig som Øvrum argumenterer for at kildevernet ikke er absolutt, frykter han at Klomsæt-saken får svært negative konsekvenser for det samme vernet. Øvrum viser til at kildevernet er betydelig styrket de siste tiårene, etter raidet mot avisa Ikkevold i 1983 og Edderkopp-saken i 1990.

– Høyesterett har opptrådt direkte illojalt i forhold til de politiske prosesser som fant sted på 1980- og 1990-tallet, og som i ytringsfrihetssammenheng ga oss en rekke lovendringer gjennom de første sju-åtte årene av 2000-tallet. Blant annet ny pararaf 100 i Grunnloven.

Politilekkasjer

En av Øvrums hovedkonklusjoner er sammenfallende med det andre har hevdet før ham: – Det er godt dokumentert at politiet sto for de vesentlige lekkasjene i 22. juli-saken, spesielt før bildelekkasjen som Klomsæt er dømt for.

– Fra perioden 22. juli til 17. november 2011, da bistandsadvokatene fikk det første materialet som inneholdt utskrifter fra politiavhørene med terroristen, fant jeg om lag 30 reportasjer med delvis svært detaljert innhold fra avhørene.

Flere redaksjoner satt på bildene

Øvrum legger fram en liste med treff fra søk i avisarkiver og arkivtjenesten Retriever. Han viser også til at professor Asbjørn Rachlew ved Politihøgskolen - en av Europas fremste spesialister på avhørsmetoder og mentor for de teamene som avhørte terroristen - i et foredrag på SKUP-konferansen 2014 fortalte at det hadde lekket fra samtlige 32 avhør.

VG satt på bilder

– Men hvordan tror du selv at bildene med Klomsæts vannmerke havnet hos mediene?

– Jeg mener å vite at flere av de seks redaksjonene som publiserte bildene med Klomsæts såkalte unike ID mottok materialet før CD­en med bildene ble åpnet på Klomsæts advokatkontor 3. februar 2012. Det er godt dokumentert at den muren av datasikkerhet som politiet har påstått at de hadde omkring produksjonen av CD­ene til bistandsadvokatene så å si ikke eksisterte.

Øvrum viser fram en kopi av en begjæring om etterforskning. Den er underskrevet av tre av bistandsadvokatene i 22. juli-saken: Mette Yvonne Larsen, Frode Elgesem og Siv Hallgren. Bakgrunnen for begjæringen var at VG et par dager tidligere hadde henvendt seg til flere av bistandsadvokatene og sagt at redaksjonen aktet å publisere bilder fra terroraksjonen, bilder som advokatene på det tidspunktet ikke hadde fått utlevert fra politiet.

– Det må følgelig foreligge dokumentlekkasjer fra politiet selv, eller fra forsvarerne. Jeg tror ikke lekkasjene kom fra forsvarerne.

Jeg tror ikke lekkasjene kom fra forsvarerne

Lot seg rive med?

– Hva vil du si er lærdommen for mediene, basert på det materialet du sitter på i denne saken?

– Det er spesielt urovekkende at pressen har latt seg rive med og bli innvevd i dette skitne spillet. Fra 22. juli og hele høsten 2011 levde norske medier høyt på å kolportere lekkasjer fra korrupte politifolk. Politiet burde sørget for å finne dem som lekket i 22. juli-saken, i stedet for å lete etter kilder hos bistandsadvokatene. Mitt fremste mål med boka er å blåse liv i den politiske debatten om pressens samfunnsrolle i et moderne demokrati. Den må sikres gjennom en lovgivning som er i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen.

I tillegg ønsker Øvrum at mediene gjør en grundig gjennomgang av hvilket formål og hvilken funksjon kildevernet skal ha i et moderne demokrati. Han understreker sterkt kildevernets betydning som verktøy for å avdekke kritikkverdige forhold.

– Rettskraftig

Lars Erik Alfheim, statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeder, viser til at Klomsæt-saken er rettskraftig og avgjort.

Den er belyst i tre rettsinstanser. Vi opplever ikke så rent sjelden at domfelte har en annen oppfatning enn retten. Det kommenterer vi vanligvis ikke.

Klomsæt fikk tilbake sin advokatbevilling for et par uker siden. Bla bakover i historikken i tidslinjen under.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
22.01.2018
Søknadsfrist
22.01.2018
Søknadsfrist
22.01.2018

Les også

FORDYPNING: Eivind Ljøstad er fascinert av skråsikkerheten på begge sider av saken. Vil ikke svare på om avisen arbeider med saken nå.

Resett hevder de følger Vær varsom-plakaten. Som et motsvar bør andre medier få tydeligere fram hva de etiske retningslinjene betyr, mener Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. 

Språkkviss: Denne gang er det NTB som vakler. For fire år siden skrev nyhetsbyrået skjeletter, denne gang lik.