Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Torsdag fortalte Journalisten at kulturminister Thorhild Widvey avviser SVs inititativ for å få til et tverrpolitisk medieforlik. På spørsmål om hvordan hun stiller seg til invitasjonen fra de rødgrønne partiene svarte hun med å spørre hvor de selv var de åtte årene de satt i posisjon.
– De har ikke gjort en eneste ting for å sørge for at media er bedre rustet for fremtiden. De har ikke kommet med ett innovativt tiltak som sørger for at mediene kan møte hverdagen med offensive grep. Det å si at det er nå det begynte å gå galt for mediene, da har de i hvert fall ikke satt seg ned og lest de papirene jeg har lest. Jeg har også fått tilgang til den utviklingen som har skjedd under deres styre. Det er ikke imponerende, sier statsråden.
Fortere enn ventet
Mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet bemerker Widveys avvisning som et motangrep, og at det lover dårlig for de kommende forhandlingene med Venstre og KrF. Særlig mener han det viser et svakt engasjement for mediefeltet når statsråden kommer med utsagn av en slik karakter.
Grande mener det også er beviselig feil at regjeringen ikke la til rette for en styrket fremtid for mediebransjen og viser til at den rødgrønne regjeringen økte pressestøtten da de var i posisjon og igangsatte arbeidet for en plattformnøytral mediestøtte. Samtidig mener han regjeringen ikke kunne forutsett den situasjonen bransjen nå er i, slik Widvey hevder burde vært mulig.
– Jeg tror kraften og hurtigheten i mediekrisen som nå utspiller seg har kommet brått på siste året. Vi har sett tendensen lenge, men så brått som det kommer nå var nok heller ikke mediebransjen forberedt på, sier han.
Annonse
For arbeidsledighet
Grande understreker at nettopp tempoet det går nedover i bransjen gjør det nødvendig at politikerne i Stortinget kommer fram til et folik for å hinde at journalistikken blir svekket, og med svekket journalistikk svakere demokrati.
Han mener politikerne må ta ansvar for å sikre at journalistikken får gode villkår også i den digitale tidsalder.
– Dette avviser hun og passivt ser på at oppsigelsene i bransjen fortsetter. Forslagene i budsjettet hennes forsterker den utviklingen. Kulturministeren må være den eneste personen i Norge som ønsker større arbeidsledighet. For det er konsekvensene av det hun kommer med i budsjettet.
– En plattformnøytal null-moms kan være nødvendig, men da må det også stilles krav til medieeierne og til journalistikken.
Grande ser for seg at det kan være aktuelt å stille krav om egenprodusert innhold til dem som skal omfattes av momsgoder.
– Færre ansatte øker omfanget av klippjournalistikken. Med økte innholdskrav kan det føre til økte bemanning, noe som igjen kan styrke journalistikken.
Avhengighetsstøtte
Kulturministeren er blitt forelagt Arild Grandes påstand om at hun ønsker større arbeidsledighet. Widvey svarer at det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av søtte fra staten. Til tross for lange tradisjoner med statssubsidiert kritisk presse i Norge, mener hun avhengighet til statsstøtte virker konserverende på bransjen.
- I en dynamisk og tilpasningsdyktig bransje må utviklingen styres av aktørene selv – ikke størrelsen på statlig støtte. Jeg tror at bransjen har et uutnyttet potensial til å generere flere digitale inntekter. Dette legger vi nå aktivt til rette for ved å senke momsen på e-aviser. Produksjonstilskuddet har vi allerede gjort plattformnøytralt.