Åpen for å ta inn infofolk

Men det er han ganske alene om blant organisasjonens ledende tillitsvalgte.

 

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

[factbox:1-right]

Mediekrisa og et fall på tett oppunder 10 prosent i antall yrkesaktive medlemmer (se faktaboksen til høyre) aktualiserer spørsmålet om Norsk Journalistlag bør utvide sitt rekrutteringsgrunnlag. Nye medlemsgrupper kan bidra til å trygge NJs økonomi og sikre god service og arbeidsrettslig bistand i krevende tider. Dette vil i tilfelle kreve en ny debatt om NJs medlemskriterier.

Norsk Kommunikasjonsforening med sine om lag 4.000 medlemmer er en potensiell alliansepartner for NJ. Ledelsen i Dansk Journalistforbund har gått inn for en tilsvarende løsning, og nå skal Svensk Journalistförbund utrede det samme.

Er positiv                                                          

Landsstyremedlem (fast møtende 1. vara) og TV 2-journalist Baard Zakariassen  er blant dem som mener at tiden er moden for å gjøre NJs inngangsport videre. Han er i utgangspunktet positiv til å slippe kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere inn i NJ.

– Vi har behov for å snakke sammen, forstå hverandre og samarbeide om å dra opp linjene mellom våre respektive fagområder, sier Zakariassen.

[quote:4-left]

Han viser til at det er stor utveksling av medarbeidere mellom de to yrkesgruppene, som har mye med hverandre å gjøre i det daglige virket. Samtidig er det en del skepsis mellom dem.

– Derfor mener jeg vi er tjent med å snakke sammen og ha en bedre og tettere kontakt.

Men i dag er Zakariassen ganske alene om å markere et slikt standpunkt. Det viser en spørreundersøkelse Journalisten har gjort blant NJs 15 landsstyremedlemmer og de fem øverste vararepresentantene.

Utsatte debatten

Landsstyret diskuterte temaet høsten 2013, men utsatte en eventuell kriteriedebatt til nærmere landsmøtet våren 2015. Flere tok imidlertid til orde for at NJ bør åpne seg opp for yrkesgrupper i nye medier, på siden av de tradisjonelt journalistiske. Det ble blant annet pekt på ansatte i web-tv, samt programmerere og utviklere som jobber med journalistisk presentasjon.

[factbox:2-right]

Svenskene kastet ut informasjonsmedarbeidere og -rådgivere i 1992. NJ startet en tilsvarende prosess opp mot landsmøtet i 1989, der det med klart flertall ble vedtatt at pressetalspersoner ikke lenger kunne være medlem. På landsmøtet i 1997 ble det flertall for at heller ikke informasjonsmedarbeidere og informasjonsrådgivere får innvilget medlemskap.

I dag er det et absolutt krav i vedtektene at medlemmer av NJ har journalistikk som hovedyrke. De skal “arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten”.

Ønsker fusjon

Ledelsen i Dansk Journalistforbund ønsker å fusjonere med Forbundet Kommunikation og Sprog. De to forbundene har i dag henholdsvis 16.650 og 8.200 medlemmer. Saken avgjøres på forbundenes landsmøter i 2015. Reglene tilsier at to tredeler av DJs delegater må stemme for sammenslåing.

NEGATIV: NJ-leder Thomas Spence. Foto: Birgit Dannenberg

DJ-ledelsen mener en fusjon vil bidra til å sikre medlemmene god service og bistand gjennom hele karrieren. Planen er møtt med ikke ubetydelig skepsis blant DJs medlemmer. Skepsisen bunner blant annet i en frykt for tap av identitet og at journalistene kan havne i mindretall i et sammenslått forbund. DJ organiserer allerede 3.300 kommunikasjonsmedarbeidere.

Hva mener LS?

Journalisten har bedt NJs landsstyremedlemmer svare på følgende:

* Mener du at dette er en debatt som NJ bør ta nå?

* Vil du i utgangspunktet være positiv eller negativ til å ta inn kommunikasjons-/informasjonsmedarbeidere som NJ-medlemmer?

11 av de 20 spurte har svart, blant dem NJ-leder Thomas Spence. Han har tidligere avvist tanken om å åpne en debatt om  kommunikatører og PR-folk skal kunne være medlemmer. Dette standpunktet gjentar han kort og krystallklart som svar på Journalistens to spørsmål:

– Nei og nei.

Liten respons

Liknende budskap kommer fra et klart flertall av de ti øvrige landsstyrerepresentantene som har svart Journalisten. Baard Zakariassen er den eneste som åpner for å starte en debatt om nye medlemsgrupper.

– Jeg har forsøkt å ta dette opp et par ganger siden jeg kom inn i NJ, men har opplevd liten respons. De fleste opplever vel bruddet på 90-tallet som ganske så endelig. Vanskelighetene er der, men når danskene får det til, og vi selv fikk det til inntil 1997, synes jeg det i alle fall er verdt å utrede.

NEGATIV: NRKJ-leder Sidsel Avlund. Foto: Kathrine Geard

Frilanser Toralf Sandåker sier at han ikke har noe imot en debatt, men ser ikke i dag behov for å bruke tid på en diskusjon om å reversere landsmøtevedtaket fra 1997.

– Jeg har heller ikke hørt mange medlemmer - om noen - som mener dette bør reverseres.

Sandåker er negativ til å ta inn grupper som ikke jobber i henhold til pressens etiske regler som vanlige medlemmer i NJ.

[quote:1-right]

Entydig negative

Dette sier de øvrige landsstyrerepresentantene om saken:

Sidsel Avlund, NRKJ-leder:

– Nei, dette er ikke en debatt som NJ bør ta. Jeg mener at NJ ikke bør utvide kriteriene for hvem som kan bli medlemmer i organisasjonen. Uavhengighet og presseetikk er to sentrale temaer for det faglige arbeidet i NJ. En av NJs sentrale oppgaver framover vil være å skille mellom uavhengig journalistikk og andre typer innhold.

Jan Børge Leirvik, NRK Hordaland:

– Eg ser ingen grunn til at NJ skal ta denne debatten no. Tekstreklame-problematikk, manglande publisistisk forståing hjå eigarar og nettopp framveksten av ein sterk PR-/infobransje viser at det meir enn nokon gong er trong for eit NJ som forsvarar av fri og uavhengig journalistikk. Skulle NJ koma til å opna for slike medlemmer igjen, vil det omdefinera NJ bort frå ein journalistfagleg organisasjon. Det er ikkje mitt ønske.

[quote:2-left]

Håkon Okkenhaug, Trønder-Avisa:

– Nei. Vi jobber for å avsløre det infofolkene vil tildekke. En klar interessemotsetning som vil ramme oss i saker som hyperaktuelle innholdsmarkedsføring, vår utrettelige kamp for offentlighet i forvaltningen, miljøinformasjonsloven og så videre.

Julie Teresa Olsen, Stavanger Aftenblad:

– Nei, jeg mener ikke det er en debatt vi bør ta. Det er viktigere enn noen gang å opprettholde et klart skille mellom journalistikk, informasjon og markedsføring.

Leif Steinholt, Helgelands Blad:

– Jeg kan ikke se noen grunn til at NJ skal ta opp igjen denne diskusjonen nå. Fallende medlemstall kan ikke være noe argument for å innlemme yrkesgrupper som har et grunnleggende annet ståsted for arbeidet sitt enn NJ.

[quote:3-right]

Finn Våga, Stavanger Aftenblad:

– Nei. Jeg er negativ. Svært negativ.

Britt-Ellen Negård, Glåmdalen:

– Dette er jeg skeptisk til.

Katrine Strøm, Dagsavisen Fremtiden:

–  Jeg tror ikke en slik slakking på medlemskriteriene er det vi trenger nå. Flere av tidens viktigste utfordringer går på akkurat det å holde grensene mellom uavhengig, redaktørbestemt og bestilt, markedsgeneret innhold. Men jeg kan tenke meg andre yrkesgrupper vi kan identifisere felles utfordringer med og eventuelt samarbeide med.

Powered by Labrador CMS