Kutter i all kritikk

Færre film- og musikkanmeldelser. Kunstdekningen allerede nesten helt borte.

I oktober ble det kjent at VG kutter kraftig i antall bokanmeldelser. Det er imidlertid ikke bare litteratur som berøres i denne nedskjæringsrunden. Hele kulturfeltet rammes.  

– Vi skrur litt ned på musikk og film. Alle typer anmeldelser må vi gjøre en litt tøffere prioritering på. Det er klart at det var bok som fikk mest oppmerksomhet, og bok som har det største kuttet. Men vi kommer ikke utenom å knipe litt igjen på de andre områdene, sier leder for Rampelys-redaksjonen Øystein Milli.

Han mener filmkuttet er såpass beskjedent at de færreste vil reagere sterkt. Musikkanmeldelser vil det derimot bli merkbart mindre av.

[quote:4-left]

– Vi kutter litt mer på musikk, men her anmelder vi mye i dag. Vi skal satse betydelige ressurser innen både musikk, bok og film med dedikerte medarbeidere innen hvert av stoffområdene.

Frilanssaker ryker

Milli kan videre bekrefte at kuttene er blitt styrt rundt såkalte variable kostnader. Det vil si reiser, overtid og frilansere.

– Vi fikk ett kutt som gikk på innkjøpt stoff, typisk bokanmeldelser og andre saker fra frilansere.

– I det ligger det at det ikke er noen årsverk som ryker. Sånn sett er det riktig at det blir en enda hardere kamp om den potten som heter variable kostnader.

90 prosent ned

Allerede før høstens store kuttrunde har kunstkritikken i all stillhet nærmest forsvunnet fra avisen. I 2010 leverte kunstkritiker Lars Elton 100 artikler til VG. Avisen hadde på den tiden også rykte på seg for å være landets viktigste arena for kunstdekning og -kritikk. I år har han fått solgt inn 12 artikler, seks av dem anmeldelser. Han er avisens eneste tilknyttede kritiker på feltet.

– VG var den avisen som hadde høyest standing blant kunstinteresserte. Skulle du følge med på hva som skjedde innen kunstfeltet måtte du lese VG. Avisen hadde bygget opp en merkevare over flere år. Den har de nå kastet vrak på, sier Elton.

Nektet kontrakt

Han har vært tilknyttet avisen fra så langt tilbake som 1999. Den muntlige avtalen var å levere en anmeldelse i uka, hele året igjennom. Noe han gjorde frem til for rundt tre år siden. Da begynte VG å kutte.

Han ser at det var en bommert å ikke ha skriftlig kontrakt – noe som ikke er uvanlig blant frilansere. Da nedskjæringene begynte for alvor i 2012 ba han om en kontrakt, men VG ga ham klar beskjed om at noen avtale ikke kom på tale.

[quote:3-right]

– Jeg fikk ingen begrunnelse. Jeg kan jo tro at det handlet om at de ville ha ryggen fri, men det vil bare være min tolkning. 

Budsjettkutt er refrenget

Heller ikke forsøk på å forhandle opp honoraret, som har vært holdt på samme nivå i ti års tid, har nådd frem. Uten at han kan si det er et ordrett sitat, så ble det i 2012 sagt at kunstdekningen ville bli nedlagt.

– Jeg er blant annet blitt fortalt at satsingen på VGTV har ført til kutt i Rampelys-redaksjonens budsjetter. Budsjettkutt er blitt refrenget i en langvarig sang, og i 2015 skal det kuttes enda mer. Samtidig tjener avishuset VG penger som aldri før.

Kuttene i kunstdekning har hatt en annen og langt mer gradvis form enn hva som er tilfellet for litteraturkritikken. Mens sistnevnte drastiske og plutselige kutt har fått bred dekning i øvrig medier har kunstkritikken ifølge Elton vært utsatt for en sakte forvitring. Noe det er vanskeligere å legge merke til.

- Noen vil hevde at kunsten er bedre tjent med å boltre seg i nisjene?

– Problemet med nisjekanalene er at de nettopp er nisjer. Det er veldig sjelden de når ut til det brede publikum. Hvis kuttene i de store avisene ikke reverseres blir kritikken noe for de spesielt interesserte.

– Samfunnet vil miste vesentlige kvaliteter når vi skal ta stilling til viktige spørsmål, som gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet eller Minnestedet for ofrene på Utøya. Hvis vi ikke har kritikk i de store mediene som kan gi publikum en base for sin forståelse vil samfunnet tape en vesentlig, demokratisk dimensjon. Det er vårt, tolk det gjerne som staten, og de store medienes viktige ansvar, sier Lars Elton.

En leders lodd

Denne gradvise nedtrappingen av kunstkritikk i VG har ifølge Rampelysleder Milli ikke vært noe bevisst valg fra avisens side, men er et resultat av den interne kampen om ressurser.

– Det er en vurdering fra sak til sak, utstilling til utstilling. Vi har også lagt om avisformatet. Vi hadde tidligere seksjonen Bevegelser. Det var en veldig naturlig arena for kunstanmeldeleser. Men den har vi ikke lenger. Da har behovene endret seg.

Milli viser også til at det er mye som var annerledes for bare et par år siden. Og mye som avisen fortsatt gjerne skulle gjort, men som de nå må takke nei til.

[quote:2-left]

– Det er en leders lodd å gjøre de prioriteringene, og de blir jo bare tøffere. Det gjelder alle områdene som vi jobber med. Vi må gjøre knallharde vurderinger hver dag i uka, om hva vi skal prioritere.

Historisk bevisstløshet

VGs kunstkutt et demokratisk problem, mener Kritikerlagets nestleder Sindre Hovdenakk. Foto: Privat

Nestleder i kritikerlaget Sindre Hovdenakk, som også er litteraturanmelder i VG, mener det er svært alvorlig at kritikken strupes uansett årsaker.

– Det er en historisk bevisstløshet. Kritikken er en vesentlig del av moderne journalistikk. I de store mediene har den også den viktige effekten at den når folk som ellers ikke er så interesserte i kultur at de aktivt oppsøker kritikken selv.

– Dette har også et demokratisk perspektiv. En arena for opplysning forsvinner. Når den tilgjengelige, folkelige kritikken blir borte blir den offentlige samtalen fattigere. Et kulturliv uten kritikk er bokstavelig talt et meningsløst kulturliv.

Foreslår samarbeide med regjeringen

 

Han viser også til det paradoksale i at regjeringen har foreslått å øke andelen arbeidsstipender til kritikere i statsbudsjettet som ble lagt frem i høst, samtidig som det blir færre brede forum for nettopp kritikk.

Mona Gjessing i Norsk kritikerlag foreslår at staten og mediene skal samarbeide om å lønne kritikerne. Foto: Privat

Dette er noe leder for arbeidsutvalget, seksjon Kunst, i Norsk kritikerlag, Mona Gjessing også er opptatt av. Hun mener de store avisene har et samfunnsansvar når det gjelder å fremme solid kritikk, en kritikk med faglig tyngde.

– Det er en absurd situasjon. Det burde jo eventuelt ha vært et samarbeide mellom avisene og regjeringen her. Mediene er satt i en presset økonomisk situasjon, og kanskje det kunne lettet noe om de visste at kritikerne også ble lønnet av staten.

Sendte personlig brev

Gjessing har for øvrig for en stund tilbake engasjert seg personlig i VGs behandling av kunstkritikken, og skrevet til ansvarlig redaktør Torry Pedersen om hvor ille hun mener nedprioriteringen av feltet er.

– Jeg sendte ham et brev som privatperson der jeg fortalte hvilket tap det er for avisen at de kutter ut kunstdekningen. Jeg fikk et hyggelig svar, men liten forståelse.