Frikjent i PFU - felt i Høyesterett

[factbox:1-right]

Tirsdag ble det kjent at Avisa Nordland (AN) tapte i Høyesterett og må betale 400.000 kroner i oppreisning til kirurg Rastislav Kunda. I tillegg må avisen betale 1,36 millioner kroner i sakskostnader.

Dommen fastslår at avisa krenket kirurgens ære da den i 2010 skrev at «friske pasienter er blitt operert uten grunn». Høyesterett mener en leder 28. juni satte konteksten for hele dekningen av det som også er omtalt som operasjonsskandalen ved Nordlandssykehuset i Bodø (se faktaboks).

«Gjennom denne lederen samt lederen 30. juni 2010 bestyrket og sementerte avisen det inntrykket som allerede var skapt gjennom pasienthistoriene. Den ordinære leser ville etter mitt syn oppfatte det slik at legene hadde gjort grove feil ved - uten grunn - å ha operert friske personer og påført dem ubotelig skade ved å fjerne viktige organer. Ved å navngi Kunda og ta inn bilde av ham i avisen, er utsagnene dessuten rettet direkte mot ham,» skriver førstevoterende Toril Marie Øie, som får tilslutning fra de øvrige dommerne.

Selvsensur?

Jurist Anine Kierulf mener dommen er klar og tydelig og at den viser at Høyesterett har fått et godt grep om ærekrenkelsessaker. Hun mener den understreker at mediene har ansvar for videreformidling av synspunkter og at dommen betyr at kommentatorer ikke kan publisere faktiske feil.

Men hun ser ikke helsvart på fremtiden for mediene og journalister. Hun fremhever at drevne kommentatorer vil kunne holde sitt på det tørre gjennom bruk av forbehold som «det fremstår slik» eller «det kan fremstå som om». Og hun mener dommen ikke burde medføre noen avkjølende effekt, eller selvsensur.

– Det er ingen grunn til uro for mediene. Dette er ingen innsnevring av ytringsfriheten.

Det er generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen ikke uten videre enig i. Han frykter at dommen vil føre til at færre personlige historier når fram i mediene.

– Her har man stilt strenge krav. En avis må kunne fortelle historie som er tildels subjektiv, som pasienthistorier alltid vil være, sier Jensen som en første kommentar til dommen.

Han er overrasket og skuffet over resultatet.

– Det må være et visst slingringsmonn for feilskjær. Her mener jeg Høyesterett har vært for ubalansert og for konstaterende.

Medieetikk

Kierulf sier dommen går lenger enn bare å vurdere om det Avisa Nordland er ærekrenkende og rettsstridig. Høyesterett gjør også en vurdering av Avisa Nordlands journalistikk. Og i motsetning til medienes egne etikkrøktere i PFU, som frikjente Avisa Nordland, feller Høyesterett samme arbeid.

«Til tross for at avisen hadde informasjonen som tilsa at det den skrev om operasjonene av Olsen og Waade var ufullstendig og misvisende, tok avisen ikke forbehold, og den gjorde det heller ikke kalrt at det her kun var tale om gjengivelse av pasientenes beskyldninger mot legene. Tvert imot fremsatte avisen – særlig i lederne – beskyldninger mot Kunda på egne vegne og presenterte beskyldningene som om de var objektive sannheter, » heter det i dommen.

– Det er kjent fra Strasbourg (Den europeiske menneskerettsdomstolen, journalistens anmerkning) at jussen også trekker inn presseetikken, sier Kierulf.

Arne Jensen kjenner bare til at det en gang tidligere har skjedd at noe er frikjent i PFU og senere felt i domstolene: Big Brother-paret Anette Young og Rodeny Omdahl Karlsen som vant over Se og Hør.

– Sånn sett er dagens dom en sjeldenhet. Det er en refleks av at etikken er strengere enn jussen, sier Jensen, og viser til at det skjer oftere at medier felles i PFU og senere frikjennes i domstolene.

Både han og Kierulf sier det ikke er noe nytt at rettsapparatetet trekker presseetikk inn i dommer. Det har også menneskerettsdomstolen i Strasbourg gjort tidligere.

– Vi bruker å si at følger du de etiske reglene vil du klare deg i rettsapparatet, sier Jensen.

Imøtegåelse

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier sakene i domstolene og i PFU ikke er sammenlignbare. Hun trekker blant annet fram at Helsetilsynets sakkyndigrapport aldri var en del av PFU-klagen.

– PFU-saken dreide seg om tre publiseringsdager mens det i domstolen er publiseringer over nesten ett år som er lagt til grunn, sier Stavrum.

Hun understreker at Presseforbundet studerer dommen nøye, og at det vil utarbeides et notat som sendes etikkutvalget.

– Det er viktig å ta lærdom av dette.

På overordnet plan mener Stavrum dommen reflekterer godt rundt det journalistiske oppdraget. Men hun frykter at dommen trekker opp for strenge krav til faglig tunge saker.

Generalsekretæren sier også at en lærdom av dommen når det gjelder samtidig imøtegåelse.

– Selv om en kilde påberoper seg taushetsplikt, plikter man dersom, man har annet materiale som kan fungere som imøtegåelse, å trekke fram det.