Varsler ny nedbemanning neste år

Stavanger Aftenblads Prosjekt 2017 har som mål at et av Norges største mediehus skal være tilpasset den digitale virkeligheten for fullt om to år. Det betyr kutt av ytterligere et tosifret antall redaksjonelle årsverk, ny organisering og en mer markedstilpasset redaksjonell strategi.

– Vi går inn i 2015 med betydelig færre folk i hele organisasjonen. I 2017 skal vi være et digitalt mediehus som også gir ut papiravis, sier sjefredaktør Lars Helle til Journalisten.

Store kutt

26. september ble det kjent at Aftenbladet måtte gjennomføre nye bemanningskutt. Nok en gang var budskapet:

– De digitale inntektene vokser ikke så raskt som annonseinntektene i papiravisen faller, sa Helle til egen avis.

[quote:1-left]

Nyvalgt leder av redaksjonsklubben i Aftenbladet, Erlend Skarsaune, liker dårlig å høre denne forklaringen på kuttene.

– Nå er det på mange måter blitt den store og evige sannheten i norsk mediehverdag. Jeg skulle ønske at våre ledere kan være litt mer hårete og ha et mål om - og en tro på - at Aftenbladet og andre mediehus kan være attraktive steder for annonsører også i framtiden. Selv om vi ikke når gamle høyder.

Aksjesuksess

Erlend Skarsaune, leder av redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad. Foto: Fredrik Refvem

Skarsaune har registrert at aksjekjøperne har tro på Aftenbladets eier, Schibsted.

– Nå skal jeg være varsom med å late som om jeg fullt ut forstår børsens logikk, og en skal vel være ganske dristig for å påstå at aksjekursen stiger på grunn av resultatene til mediehusene. Men det kan vel heller ikke være sånn at situasjonen er helsvart når verdien på konsernet stiger så markant. Signalet må være at vi har tid til ikke å kutte for mye for raskt, slik at vi kan være sikre på at vi ikke sager av grenen vi sitter på.

Skarsaune mener Aftenbladet nå må få muligheten til å vise at mediehuset kan levere og skape resultater basert på god journalistikk.

– Men da trenger vi rett og slett at vi er nok journalister igjen til å gjøre jobben, sier klubblederen.

[factbox:1-left]

Etappevise kutt

Sjefredaktør Helle beskriver høstens omorganiserings- og nedbemanningsprosess som ekstrem, men sier samtidig at eiere og styre har akseptert at behovet for nedbemanning skal innfris etappevis. 16 personer i redaksjonen har tatt sluttpakke, studiepakke eller AFP i høst. I tillegg kommer minst like mange i resten av organisasjonen.

Den redaksjonelle staben er redusert fra 123 i januar til 115 nå.

– Alle slutter ikke ved årsskiftet. vi blir gradvis færre utover våren. En del av dem som skrev under AFP-avtale for to år siden kommer nå i AFP-alder og slutter også fortløpende.

Omorganisering

Helle forteller at Aftenbladet - i tilknytning til høstens nedbemanning - har gått mer radikalt til verks enn ved tidligere prosesser. Stavanger-, Sandnes- og distriktsredaksjonene er lagt ned og erstattet med en felles lokalgruppe. Også samfunns- og næringslivsgruppene er nedlagt. Noen av stoffområdene deres er lagt inn under lokalgruppa, mens en ny energi- og klimagruppe viderefører andre stoffelementer.

[quote:2-right]

– Vi har skapt en ny gruppe som skal drive med kommentar-, innsikt- og pedagogisk journalistikk. Dessuten har vi doblet innsatsen i gravemiljøet vårt. Samlet sett blir det omtrent like mange reportere i de sammenslåtte avdelingene. Vi er tre færre gruppeledere og to færre redaktører, ned fra seks til fire, fra nyttår. Så vi går ned i alle ledd. Men vi legger ikke ned et eneste lokalkontor, forteller Helle.

Tosifret nedbemanning

Helle svarer raskt ja på spørsmål om det kommer nye nedbemanninger i 2015.

– Hvor omfattende kutt ser du for deg?

– Jeg er ganske sikker på at det forsvinner et tosifret antall medarbeidere i løpet av 2015 og 2016.

– Totalt eller i redaksjonen?

– Også i redaksjonen alene tror jeg vi må kutte et tosifret antall. Jeg regner med at det kommer nye prosesser i andre halvår 2015.

– Begynner Aftenbladet nå å nærme seg et bemanningsnivå som gjør det vanskelig å opprettholde en god kvalitet på journalistikken?

[quote:3-left]

– Det er en smertegrense et sted. Det er en av grunnene til at jeg sier at det kommer nedbemanninger også i 2015. Noen har spurt hvorfor vi ikke tok alt denne gangen. Men jeg tror rett og slett at denne organisasjonen trenger litt tid, noe vi har fått forståelse for av styret og eierne. Vi må ned, men vi tar det i flere etapper fram til 2017.

Helle innrømmer at Aftenbladet ikke lenger vil makte å opprettholde et mangfold gjennom å være til stede overalt i distriktet.

– Der kommer vi til å bli enda dårligere. Det går ikke an å si at vi får bedre kvalitet når vi blir færre. Vi kan ikke organisere oss ved blindt å ta ned to her og tre der. Vi må prøve å opprettholde kvaliteten på enkelte områder. Et område som er ekstremt viktig for oss er å være forutsigbart gode og tydelige i det lokale nyhetsbildet. Derfor har vi prøvd å bevare slagkraften der og når det gjelder energistoff og undersøkende journalistikk. Der er målet å få bedre kvalitet på journalistikken.

[quote:4-right]

Kommersielle tanker

Aftenbladets redaksjon er inne i et større omstillingsarbeid. Ledelse og ansatte jobber med å finne en best mulig organisering av innholdsproduksjonen i en heldigital hverdag. En arbeidsgruppe utreder hvordan redaksjonen skal organisere seg og hvilke oppgaver som skal prioriteres.

– Vi kaller det Prosjekt 2017. I den digitale verden henger ting mye tettere sammen enn i den tradisjonelle avisverden. Du bryter ikke Tekstreklameplakaten hvis du spiser lunsj med en i annonseavdelingen. Nå skal vi starte produktmiljøer, som innebærer at redaksjonelle produktsjefer får hovedansvaret for satsinger på ulike stoffområder.

Helle utdyper at dette vil innebære et ansvar både for å ha kvalitetsinnhold, god trafikk og at mediehuset har gode markedsinntekter på stoffområdene. Noe han innser at mange vil oppleve som en ny virkelighet.

Ikke klikkhoreri

– Det kan innebære at vi får slike funksjoner for boligsatsing eller på andre områder innen nytte- og forbrukerjournalistikk. På videoområdet er dette allerede tydeliggjort gjennom at illustrasjonssjefen leder forumet som arbeider med innkjøp og finansiering av webfjernsynssatsinger.

[quote:5-left]

En god del av virksomheten skal organiseres på denne måten.

– Men er vi ikke da inne i et etisk minefelt, hvis journalister skal bidra direkte til å skape kommersielle inntekter?

– Jeg har jobbet i tabloidavis. Vi gikk til sengs med opplagstallene. Det er ikke feil for journalister å tenke kommersielt. I en digital verden kommer dette i alle mediehus. Jeg snakker ikke om klikkhoreri. Grunnlaget er fortsatt god journalistikk. Men det er ikke noe i veien for at folk - i tillegg til å lage god journalistikk - er opptatt av det går bra med huset og faktisk tar ansvar for at vi får de brukerne, leserne og markedsinntektene vi skal ha.

Nei til tekstreklame

For å nå i mål med disse vyene er Helle innstilt på å organisere redaksjonen på en annen måte, slik at nye produkter utvikles parallelt med tradisjonell journalistikk. Han viser til at de store løssalgsavisene i Norge og Sverige har utviklet en digital styrke på den måten.

– De har et helt annet tankesett, også i redaksjonen. Det er faktisk lov å ha en kommersiell tanke i hodet. Men Tekstreklameplakaten skal gjelde som før.

[quote:6-right]

Helle poengterer at kvalitet også kan være å bli enda tydeligere på andre plattformer enn papir. Han ramser opp web-app, mobil-app, mobil browser, brett, Aftenbladet TV og nettutgaven.

– Vi lager nye produkter i et tempo vi aldri har hatt før, også utenfor merkevaren Stavanger Aftenblad. Helle viser fram skjermen på mobilen sin:

– Her er Min trafikk, en app vi har utviklet selv for å gi publikum en oversikt over det lokale trafikkbildet. Vi lanserte den offisielt i forrige uke. Aftenbladets og Bergens Tidendes felles næringslivssatsing på nett, Sysla.no, er et annet eksempel på slike satsinger.