Forslaget om å endre kriteriene for å kunne bli medlem i Norsk Journalistlag handler ikke om å slippe inn PR-konsulenter. Det handler om å avvikle laugspreget og fullføre omformingen av NJ til en fagforening og interesseorganisasjon for alle journalister.
Blant de omfattende endringsforslagene til NJs vedtekter er det forslaget om å fjerne Paragraf 4A som har fått mest oppmerksomhet. Den lyder i dag slik:
”Pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere kan ikke være medlem.”
Fortsatt ikke PR-medlemmer
Paragrafen stammer fra striden som foregikk på 1990-talet og endte med at disse yrkesgruppene ikke lenger var velkomne som medlemmer i NJ.
Når NJs landsstyre foreslår å stryke paragrafen, er det av mange blitt tolket som at NJ igjen vil slippe inn disse gruppene. Sannheten er at selv uten denne paragrafen, vil ikke folk som er heltidsansatt i slike stillinger kunne bli medlemmer uansett. De vil likevel ikke tilfredsstille det overordnede medlemskriteriet, fastsatt i §3A:
”Medlemmer i NJ skal arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.”
Åpner for alle journalister
Strykingen av paragraf 4A vil, sammen med de øvrige endringsforslagene, avvikle det laugsmessige prinsippet om at nye medlemmer må være ”nok journalist”, og åpne for at alle som jobber med journalistikk etter definisjonen i Paragraf 3A har rett til å være medlem. Fortsatt med det forbeholdet at de ikke er øverste leder av en redaksjon, dvs. sjefredaktør. I stedet for å slippe inn noen journalister, vil NJ dermed ønske alle journalister velkommen som medlemmer.
Medie-Norge er i rask endring. Flere og flere journalister har en løsere tilknytning til redaksjonene, og flere og flere mediebedrifter lar sine ansatte kombinere journalistikk med annen virksomhet i mediehuset. Dette gjelder særlig underskogen av mindre redaksjoner.
De foreslåtte endringene i medlemskriterier innebærer at NJ vil åpne døren også for disse, men samtidig knesette et overordnet prinsipp for å ivareta journalistikkens uavhengighet: I sitt virke som journalister må de fortsatt ivareta sin egen integritet, målt mot bestemmelsene i NJs vedtekter §3A og i pressen etiske regelverk.
Gjelder først og fremst frilansere
En åpen dør for journalistene som kombinerer journalistikk med annen virksomhet uten å ha dobbeltroller og som ikke jobber journalistisk med områder der de har andre bindinger. Dette er selvsagt ikke nytt, dette er hensyn pressens folk lenge har vært nødt til å ta.
Endringen vil først og fremst gjelde deltidsjournalister og frilansere som til nå har hatt blitt holdt utenfor fordi de har vært ”for lite journalister” eller har kombinert journalistikk med annen virksomhet, og denne andre virksomheten enten har vært hovedyrke eller omfattet oppdrag som har preg av informasjon, reklame eller PR.
[quote:1-left]
Hvis forslaget blir vedtatt, vil det føre til at f.eks. kritikere, som har et annet hovedyrke, men som jevnlig leverer viktig stoff til pressen, kan velge å ha NJ som sin fagforening. Ungdommer og andre som prøver seg i yrket, kan betale medlemskontingent og bli en del av fellesskapet med de rettigheter og plikter det innebærer. Det vil også gjøre at journalisten i lokalavisen kan beholde medlemskapet når hun av ledelsen får valget mellom å jobbe 40 % som journalist og resten av tiden med andre oppgaver i bedriften, eller miste jobben.
Oppfyller ikke dagens krav
Endringene vil også føre til at NJ kan beholde sine frilansmedlemmer. Med dagens vedtekter har strengt tatt de aller fleste frilansere ikke tilfredsstilt medlemskravene etter en strikt tolkning av reglene. Langt de fleste frilansere har nemlig oppdrag som bærer preg av informasjon og PR, mer enn ren journalistikk i tillegg til sitt virke som journalister. Det betyr at om endringsforslagene faller, kan brorparten av de ca. 800 frilansmedlemmene forsvinne ut av NJ, blant dem mange fotojournalister.
Ved å endre dagens vedtekter vil ikke NJ bare kunne beholde medlemmer som i dag teller på knappene om de fortsatt kan være medlem eller ikke, NJ vil også kunne få nye grupper som medlemmer. Det er likevel viktig å påpeke at NJ ikke kommer til å bli fagforeningen til landbruksvikarer, adjunkter i skolen eller sesongarbeidere i byggebransjen.
Kan være fagforening
Men hvis disse gruppene også jobber som journalister, kan NJ være fagforening og interesseorganisasjon for dem i deres virke som journalister. Hva de gjør utenom, er ikke NJs sak. Men landbruksvikaren kan selvsagt ikke dekke stoff om landbruksvikarordningen, adjunkten kan ikke skrive som skolen han jobber ved, og bygningsarbeideren er sannsynligvis inhabil når en redaksjon skal dekke arbeidsforholdene i byggebransjen.
Det innebærer også at NJ fortsatt kan være fagforening for fotojournalisten som også selger bilder gjennom byrå, og opplever fra tid til annen at byrået selger hans bilder til andre formål enn redaksjonelt stoff. Det innebærer at journalisten som en del av tiden tar oppdrag for informasjonsavdelingen til sin sparebank for å overleve, fortsatt kan være medlem i NJ, så lenge hun er bevisst på at hun ikke kan drive med journalistikk på det samme feltet.
Mister medlemmer
NJ mister medlemmer i dag, og det er ikke først og fremst medlemskriteriene som har skylden. Men med kraftige omstillinger og nedskjæringer i bransjen øker behovet for NJ som en sterk fagorganisasjon.
Ved å gjøre medlemskriteriene objektive og åpne, og fjerne kravet om kvantitet, kan NJ konsentrere arbeidet om kjerneoppgavene, og dessuten bidra til at journalister som ellers ville falt utenfor, forplikter seg til å holde den etiske og profesjonelle standarden som journalistikken bør ha. Men det vil også kreve at NJ bruker ressurser på å jobbe for disse medlemmenes rettigheter og behov som journalister.
Toralf Sandåker er medlem av NJ Frilans-styret, og som medlem av landsstyret er han blant forslagsstillerne.
Innlegget også publisert på bloggen toralfsan.
