Tilbyr sluttpenger til medarbeidere som er lei

I forrige uke fikk de ansatte i Aller Media inkludert Dagbladet beskjed om at hvis de går med tanker om å gjøre noe annet enn å jobbe for medieselskapet, er det mulig å søke om sluttvederlag som hjelp på veien.

Tre måneder med lønn pluss lønn i oppsigelsestid er tilbudet de ansatte har fått.

Teller ikke hoder

Tore Stangebye er sjef for medievirksomheten i konsernet. Han forteller at det handler om å se ett eller to år fram i tid. I dette perspektivet er inntektene under press, dermed må kostnadene tilpasses et lavere nivå samtidig som inntektene forsøkes økt.

LES OGSÅ: Stangebye blir toppsjef

Etter i flere år å ha tapt mellom 10 og 15 prosent av inntektene gjennom annonsesvikt og opplagsfall på papir, er man nødt til å tilpasse seg.

- Vi tenkte et slikt tilbud var greit siden å gi våre ansatte som har tenkt i andre baner et slikt tilbud. Særlig fordi vi ser at det er behov for omstillinger og endringer i strukturen i bedriften.

Stangebye hevder at det ikke er tallfestet hvor mange stillinger medieselskapet bør slankes med. Dette er ifølge ham ikke et ordinært nedbemanningsprosjekt, men en fot i bakken.

- Dette er en ny runde med kutt som ikke bare høyst sannsynlig, men helt sikkert kommer til å medføre nedbemanning, sier klubbleder Tone Rudberg i Aller Media.

Skaper uro

Under fjorårets kuttrunde kjempet redaksjonsklubben hardt for å få sluttpakker til de ansatte som skulle nedbemannes, og klarte det. De aller fleste som sluttet i 2014, gikk frivillig. Klubblederen er likevel i tvil om det er særlig mange ansatte som vil søke sluttvederlag denne gangen. Etter flere nedbemanningsrunder tett på hverandre i Aller Media, tror Rudberg at de fleste som kunne tenkt seg å gjøre andre ting allerede er luket ut. Nå så er sagt, tilsier erfaringen at det kan komme ansatte helt på tampen før søknadsfristen som har vurdert at de vil gå.

- Det er lite penger og det er årlige nedbemanninger. Jeg håper noen vil tenke dette kan være riktig for dem nå, og få med seg penger. Det er tross alt bedre å velge selv at man skal slutte enn å bli oppsagt.

Klubbleder Harald Klungtveit understreker overfor Journalisten at det ikke er satt noen dato for når andre eventuelle virkemidler tas i bruk, om det er behov for det. Han legger til at tilbudet ikke er helt ulikt lignende runder i andre mediehus. Aftenposten gjennomførte en slik runde i fjor. Teknisk Ukeblad gjorde tilsvarende i vinter.

- Selv om det ikke er en akutt nedbemanning denne gang, skaper sluttpakker likevel ny uro i redaksjonene i en periode der vi hadde håpet vi skulle få ro til å konsentrere oss om journalistikken. Samtidig er det ingen som er sjokkert over at det på noe lengre sikt er planlagt nedskjæringer knyttet til papirproduksjonen. Men de redaksjonelle avdelingene er nå så skåret til beinet og arbeidspresset så ekstremt, at jeg ikke forstår hvor det skal være rom for ytterligere kutt nærmest før forrige nedbemanning er ferdig.

Nedre bemanningsgrense?

Det er også Rudbergs oppfatning om magasindelen i medieselskapet. Hun forteller at det knapt er noen som går til lunsj i kantinen lenger.

- De spiser ved skrivebordet mens de jobber. Jeg klarer ikke egentlig å skjønne hvordan man skal nedbemanne med så mye som jeg tror er nødvendig.

Med nødvendig sikter Rudberg til at Aller med sine selskap, inkludert Dagbladet, skal redusere kostnadene med 80 millioner kroner før oktober. Og regnestykket tilsier at en ansatte koster omtrent én million kroner.

- Finnes det noen nedre grense, Stangebye?

-Det finnes ingen nedre grense. Vi endrer oss og tilpasser oss de nye utfodringene hele tiden. Derfor er det vanskelig å si hva som er en nedre grense. Går du noen år tilbake i tid, trodde vi den nedre grense var lenge før der vi er nå.

[quote:1-right]

Klubbleder Klungtveit sier at å komme ut av den ene kostnadsrunden for så å gå inn i en ny, ikke knekker arbeidsmoralen i Dagbladet.

- Dagblad-journalister er ikke akkurat tynnhudet når det kommer til unntakstilstand, etter rundt ti år med nesten kontinuerlig omstilling. Men vi skulle mye heller sett offensive satsinger knyttet til de journalistiske produktene enn stadige meldinger om at vi skal bli færre hoder.

Andre tiltak

Så hvor kan kostnadene ellers kuttes etter så mange runder med kutt? Internt i selskapet ventes det at når Aller flytter fra Jernbanetorget og opp til Hasle med Dagbladet, vil det bli mulig å redusere kostnadene gjennom synergier. Ellers gjenstår eventuell nedlegging av titler, eller redusert frekvens.

Rudberg i Aller tviler på at nedleggelser løser noe siden majoriteten av magasinene i forlaget er svært kostnadseffektive i dag.

LES OGSÅ: Slutt for Dagbladets søndagsavis

Dagbladet har redusert antall utgivelser fra sju til seks dager i uken etter avviklingen av søndagsutgaven. Å kutte ytterligere i antall utgivelsesdager er ifølge Stangebye ikke tema akkurat nå, men inntekts- og opplagsutviklingen vil kunne framtvinge en diskusjon om frekvens på sikt.

- Vi har uansett ikke gjort den gode analysen. Det er ikke slik at vi har bemanning som bare lager papiravis den og den dagen i uken. Derfor er det heller ikke slik at vi ved å avvikle papiravis én dag kan kutte en sjettedel av kostnadene.