Skup må vurdere å bli mer nerdete

I fjor fikk Skup til overskudd på 29.000 kroner. Omsetningen var på nivå med 2013, om man ser bort fra støtte til blant annet deltagelse på den amerikanske NICAR-konferansen.

- Det er på planken, sier den gjenvalgte Skuplederen Jan Gunnar Furuly under årsmøtet.

Men alt er ikke nødvendigvis slik det skal være. For mens graveskolen, som går fra onsdag til fredag, for bare noen år siden hadde 42 deltagere, er antallet redusert til 22 i år. Det er for få, mener både Furuly og sekretariatsleder Jens Egil Heftøy.

- Vi har behov for å revitalisere graveskolen, sier Furuly til Journalisten.

Vil legge om

Han utdyper at mesteparten av grunnfjellet til Skupfamilien har vært gjennom graveskolen, det kan være en av årsakene til lavere deltagelse. Og dels på grunn av at mange har tatt kursene, og dels på grunn av den økonomiske krisen mediebransjen går gjennom – er det behov for å tenke nytt. Han sikter blant annet til årets masterclass i programmering som har hatt 12 deltagere i år.

- I stedet for en større graveskole har vi heller tre spesialspor. Det er kanskje behov for å være mer nerdete, sier han.

Han legger til at det er også et økonomisk argument som ligger bak. For selv om ambisjonen ikke er store overskudd, ønsker Skup likevel en balanse i regnskapet. Kanskje litt penger igjen for bestrebelsene.

Vil beholde kursdagene

I fjor arrangerte Skup for første gang Dataskup i Oslo. Over 90 deltagere fulgte forelesningene gjennom en lørdag. Det var en suksess som frister for gjentagelse, men han tror likevel ikke det vil kunne erstatte dagene før konferansehelgen.

- Det er en vinn-vinn-situasjon å kunne utnytte disse planleggingsdagene før helgen til dette. Vi inviterer foredragsholdere. Det gir en synergi til resten av konferansen. Så det blir ikke kroken på døren for graveskolen.

Avvikler graveteam

Kroken på døren blir det til gjengjeld for Tore Sandbergs graveteam. Etter en trang fødsel som et stipend for studenter som skulle få drive med graving, ble det slått sammen med graveteamet og sendt med hell til Avisa Nordland, Østlands-Posten og Kommunal Rapport. Etter det har en liten lokalavis fått tilbudet, men har ikke klart å forløse prosjektet sitt.

I tillegg er det vanskelig å få finansiering til prosjektet. All den tid mediekonsernene og redaksjonene har etablert egne gravefond, sitter pengene til et slikt langt fra løst. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at redaktørene ønsker teamet velkommen med åpne armer. Det utfordrende for den redaksjonelle autonomien, og ikke alle redaktører tillater at utenforstående konsulenter skal gi råd i deres redaksjonelle arbeid.

Dessuten er det heller ikke lett å finne gode gravejournalister som kan bistå. 

- Det er for krevende.

Det er ikke hentet inn midler til prosjektet som står i stampe.

Mer nerdete

Med Dataskup henvendte stiftelsen seg til en ny brukergruppe. En mer nerdete gruppe, sier Furuly. Han håper på sikt å kunne hente inn de beste teamene med programmerere og journalister. Slik at disse kan vise fram det de driver med.

I Norge ligger Bergens Tidende og VG langt framme. Aftenposten er på vei.

- Vi ser en trend hvor utviklere og programmere kommer inn og definerer og kommer opp med saker journalistene ikke har tenkt på. Vi må utnytte disse fagmiljøene på beste måte.

2015 blir det også kanskje Dataskup. Furuly er ikke bastant. For i oktober går Global Investigative Journalism Conference på Lillehammer av stabelen. Opp mot 800 deltagere. Langt større enn den nasjonale gravekonferansen i Tønsberg.

Færre deltagere

I toppåret 2011 var det 676 deltagere under konferansen. 580 av disse betalte for seg. Fire år senere er det 550 på konferansen, av disse er 440 betalende. Det er 15 flere enn budsjettert. Og tallet nedjusteres for neste år-

Det blir stadig vanskeligere å få folk til å komme til konferansen i Tønsberg forklarer Furuly. NRK har på de siste to årene redusert sin kontingent til konferansen med 50 personer, det er krise for Skup.

- Det er som om en god venn har sviktet oss. Vi forstår ikke hvorfor så mange har sluttet å komme. Det er ingen krise i NRK som skulle tilsi det.

Furuly forteller at de i Skup har gjort ringerunder til norske aviser og redaktører, og ifølge lederen er det et faktum at en del journalister mangler motivasjon til å komme. Selv om redaktørene har gitt lovnad om penger til å dra, er det ingen som velger å benytte seg av tilbudet.

Skup-lederen mener de ikke er høye og mørke med fokus på de største redaksjonene i Presse-Norge. Dette er også en konferanse for de små redaksjonene.

- Det er masse lokalavisjournalister som har vært her og som har vært fra seg av begeistring.  

Skup hadde i fjor en omsetning på i underkant av 2,1 millioner kroner. I inneværende år er budsjettet på like under 1,9 millioner kroner og da holdes GIJC utenfor. Det er nesten 120.000 kroner lavere i konferanseavgift fra årsresultat 2014 til budsjett for i år. Denne inntektsposten er ventet ytterligere redusert for neste år da det er budsjettert med 1,95 millioner kroner i samlede inntekter. Begge årene er det budsjettert med balanse i driftsresultatet.