Et budskap om antidepressiva og optimisme

Uttalelsene fra Norsk Journalistlags leder kom under en debatt om journalistikkens vilkår, på landsmøtet til Arbeiderbevegelsens Presseforbund mandag ettermiddag. Et panel med pressetopper tok for seg utviklingen i bransjen, med utgangspunkt i det ikke altfor spenstige - men forholdsvis vidtfavnende - spørsmålet: “Pressen og journalistikken i ei ny tid - hvordan møter vi utfordringen?”.

Gjennomgangstonen fra paneldeltakerne var i påfallende grad preget av optimisme, midt oppe i den dramatiske situasjonen mediebransjen befinner seg i.

Antidepressiva

Thomas Spence påpekte de mange utfordringene og vanskeligheter bransjen står overfor, både når det gjelder teknologi, økonomi og rammevilkår. Han spisset åpningsinnlegget sitt med et klart budskap til arbeidsgiverne i Mediebedriftenes Landsforening. Tirsdag overleverer NJ sine lønnskrav til MBL. Partene har satt av tirsdag og onsdag til forhandlingene.

- Vi er nødt til å skape optimisme i bransjen, og lønnsoppgjøret er viktig i den forstand. Vi trenger et antidepressiva-oppgjør som kan bidra til en slik optimisme. Folk må ikke miste troen på at mediebransjen er et blivende sted. Vi må løfte fram det gode og bidra til at dyktige journalister ønsker å bli i bransjen.

- Mye mismot

Etter møtet utdypet Spence overfor Journalisten:

- Nå er det mye mismot, frustrasjon og usikkerhet. Mange har hatt tøffe nedbemanninger hengende over seg og mange skal inn i nye. Samtidig er det økte krav til turnuser, produksjonsmengde og til teknologisk kompetanse.

NJ-lederen viser til synkende søkning til journaliststudier og flinke journalister som søker seg bort fra yrket.

- Ikke fordi de tvinges ut, men fordi de faktisk ønsker et like godt eller bedre liv, og et bedre betalt og mer regulert arbeidsliv. Så nå må vi sørge for at bransjen er god og attraktiv. Et sted hvor folk ser for seg en framtid der man både kan være stolt som journalist og ha et OK liv som samfunnsborgere. Da trenger vi et lønnsoppgjør som kan fungere slik lykkepiller gjør.

Sterk konkurranse

I debatten om journalistikkens vilkår deltok i tillegg til Spence tidligere NJ-leder og nå administrerende direktør i Fagpressen Elin Floberghagen, konserntillitsvalgt Eva Stenbro i Amedia, generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund og ansvarlig redaktør Jon Martin Larsen i Akershus Amtstidende.

Stenbro innledet ved å vise til den sterke konkurransen fra spesialblogger, blant annet interiør- og matblogger, som “stjeler” både lesere og annonser fra de tradisjonelle mediene. Det samme gjelder YouTube-tjenester som eksempelvis LinusTechTips, med 1,5 millioner abonnenter.

- En naturlig utfordring er derfor - i håp om å møte denne konkurransen og skape inntekter - å spisse og tilpasse unikt, digitalt stoff inn mot den enkelte bruker, sa Stenbro.

Spence fulgte opp ved å fastslå at det er nok av utfordringer bransjen kan gjøre noe med.

- Men vi må velge våre slag. Kvalitetsjournalistikk henger sammen med tid, bemanning og ressurser. Vi ser sviktende inntekter og store nedbemanninger, press på arbeidstiden, økende bruk av midlertidig ansatte. Det viktigste for oss er å skape en optimisme og en tro på bransjen. Derfor må vi gjøre enda mer av det vi er gode til, ved å skape både god journalistikk og viktig samfunnsdebatt.

Må tilpasse seg

Løken Stavrum tok også utgangspunkt i den krevende konkurransesituasjonen mediebransjen befinner seg i.

- Vi gjennomlever en medie-darwinisme. Det handler ikke om at det er den sterkeste som overlever. Det gjør den som er mest tilpasningsdyktig. Jungelen er full av forskjellige dyr. Man må finne sine egne løsninger for den publikasjonen man er en del av, og dens publikum. Det er ikke klokt å kopiere naboen.

Løken Stavrum mener bransjen befinner seg i en fantastisk tid når det gjelder teknologiske muligheter. Samtidig oppfatter hun at utfordringene ikke er av faglig art

- Jeg tror på redigerte, ansvarlige medier, og på det området er det ikke noen særlig stor konkurranse i dag.

Også optimist

Floberghagen mener det er grunn til å være optimist når det gjelder journalistikk, kvalitet og mangfold. Det samme gjelder et viktig rammevilkår som nullmoms på digitale medier.

- Momsfritaket bør være avhengig av at redaksjonene driver med nyhetsjournalistikk, sa hun.

Hvis ikke, frykter Floberghagen at det kan bli langvarige avgrensningsrunder opp mot EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Fagpresse-direktøren pekte på at leserne etterspør innsikt. Derfor er hennes råd til mediene å satse på spesialisering og dybde.

- Skal dere ta betalt så må dere være unike, sa hun.

En dagsavis i vekst

Larsen har vært ansvarlig redaktør i Amta i et drøyt halvår og er glad for at han i dag leder en dagsavis i vekst.

- Jeg er en tålmodig optimist. Jeg ønsker å bidra til å finne en vei ut av mediekrisen. Jeg kom til en veldig dyktig gjeng som jeg visste ønsket endring. Og endring fikk de. Vi har et hårete mål om å bli Norges beste lokalavis, helst til neste år.

Larsen fortalte hvordan han akter å nå dette målet, til tross for begrensede ressurser: Legge til rette for kommentarer og debatt, fortsette å grave og konfrontere, prioritere ned tradisjonelt lokalavisstoff, men øke leserbidragene. Gjenopplive den politiske journalistikken.

- De ansatte i redaksjonen har fått et digitalt løft, blant annet gjennom opplæring i video. Vi foretar en bevisst nettsatsing. Dette har allerede gitt resultater ved at antall unike daglige brukere av nettutgaven er fordoblet, fra 4.000 til over 8.000, på et drøyt halvår. Vi reddet et par journaliststillinger fra nedbemanning i fjor. Jeg vil kjempe for hver eneste av de ansatte.

Larsen kunne også fortelle om et mindre frafall av abonnenter i fjor enn ventet. Han ser ikke for seg en reduksjon i antall ukentlige papirutgivelser før tidligst i 2017, fordi tapet ville blitt for stort både når det gjelder annonseinntekter og totalt lesertall.

- Vi holder heller sidetallet til papirutgaven nede tidlig i uka og gir leserne en fyldig helgeavis med mye menings- og kommentarstoff.

Verdiskapning

Løken Stavrum utfordrer journalistene og deres ledere til å gripe de mulighetene som finnes.

- Ellers blir vi mange tapere. Det er viktig å finne ut om man driver med verdiskapning. Det er en viktig lakmustest for den tiden vi befinner oss i. Tilfører arbeidsoppgavene våre verdier?

Hun illustrerte sitt poeng ved å erklære at ukepressen – som i stor grad sliter alvorlig med opplaget - burde leve i beste velgående, så stor interesse som det er blant publikum for stoff om psykisk helse, kosthold og mote.

- Noen har gjort noen feil valg et sted langs veien. Kanskje har de lagt seg for langt opp mot reklamen? Hver må finne sin modell for å lage god og original journalistikk.

Løken Stavrum poengterte at det er viktig å skape engasjement, noe som betyr at leserne må være en del av verdikjeden. Uten interaksjon blir det heller ikke trafikk, slo hun fast.

- Hvis du ikke selv lever i den tiden du ser at leserne dine befinner seg i, så har du et problem. Du skjønner ikke delingskulturen hvis du aldri sjekker hvor mange likes du får på sakene dine.