– Løslat Muhammed Bekzhanov

I dag, den 3. mai, markeres FNs internasjonale dag for pressefrihet. Denne dagen skal minne oss om at frihet og demokrati ikke kan eksistere uten at uavhengige journalister passer på de som sitter med makten og sier ifra når makten brukes feil.

Pressefrihetens dag er også en anledning til å fokusere på alle de journalister og avisredaktører verden rundt som risikerer sin egen frihet og sikkerhet for å si ifra om menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og maktmisbruk. Tanken på å bli avslørt er skremmende for de som bygger sin makt på undertrykkelse og løgn, og de gjør alt de kan for å tvinge kritikkerne til taushet. Vi ser den samme mekanikken over hele verden. Fra Saudi-Arabia til Kina, fra Eritrea til Russland. Årsregnskapet for 2014 fra Committee to Protect Journalists er ingen hyggelig lesning. Siden organisasjonen startet sin kartlegging i 1990 har antallet fengslede journalister kun vært høyere én gang. En av fem sitter fengslet uten så mye som en tiltale.

Amnesty International jobber stadig for journalister og andre modige menneskerettighetsforsvarere som blir forfulgt. En fri og kritisk presse er en grunnpilar i et velfungerende demokrati, men retten til å ytre seg er under stadig angrep. La meg fortelle om Usbekistan.

Fengslet redaktør

En av de personene som Amnesty i mange år har forsøkt å kaste lys over, er den usbekiske avisredaktøren Muhammad Bekzhanov. I 1993 måtte han flykte til Ukraina, etter økende forfølgelse og trusler for sin kritikk av Usbekistans brutale diktator. Seks år senere bestemte ukrainske myndigheter seg for å utlevere ham til Usbekistan, der han var etterlyst som «terrorist».

I en ny rapport fra Amnesty International går det fram at tortur brukes systematisk i Usbekistan, som en del av det daglige rettsarbeidet. Slik har det vært lenge: I rettssalen i august 1999 fortalte Bekzhanov hvordan statens sikkerhetstjeneste hadde torturert ham og flere andre fanger for å tvinge dem til å tilstå at de var islamske terrorister. De fikk elektriske støt, ble holdt under vann til de nesten druknet og banket opp igjen og igjen.

Domstolen tok ikke hensyn til påstanden om at «tilståelsen» kom som følge av tortur og dømte Muhammad Bekzhanov til 15 års fengsel.

Bekzhanov burde egentlig ha sonet ferdig nå, men han sitter fortsatt fengslet. Angivelig brøt han en eller annen fengselsregel bare noen uker før han skulle løslates. Realiteten er vel at usbekiske myndigheter fortsatt er redde for ham som våget å utfordre statsmakten med å fortelle noe så uhørt og farlig som sannheten.

Fri meningsutveksling

For mange er Usbekistan en tom flekk på det mentale verdenskartet, et av de rare «stan-landene» som man knapt nok har hørt om. Landet har i dag tette strategiske bånd til NATO og et ekspanderende økonomisk samarbeid med Vesteuropa. Dette gjør at heller ikke usbekiske makthavere lenger kan stille seg likegyldige til verdensopinionen.

Håpet om at Muhammad Bekzhanov og andre kritikere som staten prøver å tvinge til taushet kan vinne tilbake stemmen – og friheten – sin, er større enn noensinne, hvis bare de vestlige demokratiene inkluderer tydelige krav om menneskerettigheter i sitt mangfoldige arbeid overfor Usbekistan.

Kampen om ytringsfrihet i Usbekistan dreier seg ikke bare om å beskytte landets journalister. Uavhengig informasjon og fri meningsutveksling om landets system og styresett er en viktig forutsetning for at folk flest i Usbekistan kan få kontroll over sine egne liv og muligheten til å bygge seg en bedre fremtid.

Signér aksjonen med krav om at Muhammed Bekzhanov løslates.

John-Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty Norge.