Venstre sikrer flertall for lovendring

(Oppdatert med ytterligere informasjon fra Kulturdepartementet, se nederst i artikkelen)

Onsdag ble det kjent at kulturminister Thorhild Widvey og regjeringen går inn for å fjerne medieeierskapsloven og overlate eierskapsvurderingene til konkurransetilsynet. Medieeierskapsloven setter i dag grenser for hvor store eierandeler et mediekonsern kan ha i bransjen.

Før åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen onsdag bekreftet Widvey at regjeringen akter å fjerne medieeierskapsloven. Forslaget skal ut på høring før Stortinget behandler saken, trolig i høst. Regjeringen ønsker at eventuelle nye oppkjøp eller fusjoner i mediebransjen blir regulert av konkurranseloven.

Se Journalistens dekning av medieeierskap

Trenger støtte

Mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet er skeptisk til regjeringens forslag. Det største av opposisjonspartiene vil neppe støtte regjeringens forslag til lovendring. Mens Venstre er helt på linje og sikrer regjeringen flertall i Stortinget, faller budskapet i dårligere jord i KrF.

– Jeg er i utgangspunkt skeptisk til å oppheve medieeierskapsloven. Jeg kjenner ikke begrunnelsen for at regjeringen vil fjerne den. Det må vi gå i dialog med regjeringen om. Dette handler egentlig om at loven sikrer et mangfold av ytringer og meninger, og at vi har en god spredning når det gjelder eierskap til aviser og andre medier, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold.

Han er nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité. Et så tydelig signal fra et av støttepartiene betyr at det er høyst usikkert om regjeringens forslag vil gå gjennom i Stortinget.

Avventer høring

Bekkevold poengterer at KrF nå vil undersøke hva konkurranselovverket eventuelt kan bidra med når det gjelder eierskap i mediene.

– Det håper jeg også at høringssvarene kan bidra til å oppklare. Konkurranseloven fungerer veldig godt når det gjelder andre typer varer. En ting er at den kan fungere i forhold til bleier, men medieeierskapsloven er på sin side viktig for å sikre et bredt eierskap til meninger.  Jeg er ikke sikker på at konkurranseloven fanger opp dette.

Bekkevold er ikke fremmed for å se på eventuelle behov for endringer i - eller tydeliggjøring av - medieeierskapsloven, dersom det skulle være behov for det.

Venstre på linje

Venstre har programfestet fjerning av medieeierskapsloven og er helt på linje med regjeringen i denne saken. Partiets mediepolitiske talsperson Terje Breivik sier til Journalisten at Venstre har bidratt til at forslaget nå fremmes.

– Saken var tema i fjor høst, under forhandlingene om statsbudsjettet for 2015. Vi stiller oss bak dette.

– Ser du noen utfordringer hvis mediene og mediemangfoldet skal tilpasses konkurranselovverket, slik regjeringen går inn for?

– Dette skal nå ut på høring. Da må vi opplagt ha et åpent sinn og lytte til innspill som kommer i høringsrunden. Både når det gjelder prinsippet som sådan, eventuelle praktiske utfordringer og behov for overgangsordning og tid til å tilpasse seg et nytt regelverk, sier Breivik.

Bekkevold sier til Journalisten at han er ukjent med at medieeierskapsloven var tema under busjettforhandlingene i Stortinget i fjor høst, slik Breivik påpeker.

NJ sterkt imot

Mens Schibsted som største medieaktør er positiv til regjeringens ønske om å fjerne medieeierskapsloven, er Norsk Journalistlag sterkt imot. En egen medieeierskapslov mot for sterk eierkonsentrasjon i massemediene er etter NJs oppfatning et rimelig grep for å verne informasjonsbredden og et innholdsmessig differensiert medietilbud.

– Dersom samfunnet overlater til markedskreftene alene å fastsette eierskapet i mediene, vil man ikke ha noen garanti for at den fremtidige eierstrukturen vil ivareta disse verdiene, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.

NJ mener at verken konkurranselovens formål, om å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektive bruk av samfunnets ressurser, eller mediefridomslovas formål, om å sikre redaksjonell frihet i mediene, tar opp i seg medieeierskapslovens vern mot monopolisert eierskap i massemediene.

– Eierskapslovgivningen fremmer således et mer allsidig medietilbud, sier Lindahl Nyrud.

Vektlegger mangfold

Kulturdepartementet sendte onsdag ettermiddag ut enkelte presiseringer om overgangen fra medieeierskapslov til konkurranselov. Der heter det:

“Endring av konkurranseloven er nå på høring. Denne endringen vil gjøre at tap av mediemangfold kan vektlegges direkte som skadevirkning når man behandler saker om oppkjøp og fusjoner på mediemarkedet. Tap av mangfold på grunn av svekket konkurranse gir svekket kvalitet for kundene. Dette kan gi grunnlag for å stoppe en sammenslåing.”

Regjeringen legger opp til at Konkurransetilsynet skal konsultere Medietilsynet som ekspertorgan i saker som omhandler fusjoner i mediesektoren. Hvordan Konkurransetilsynet kan eller skal legge vekt på og ivareta hensynet til mediemangfold i saker om foretakssammenslutninger, vil bli nærmere drøftet i høringsnotatet om opphevelse av medieeierskapsloven.

Videre heter det i pressemeldingen at endringene innebærer at regjeringen går bort fra prinsippet om å regulere medieeierskapet ut fra fastlagte markedsavgrensninger.

“Det åpnes i stedet for at Konkurransetilsynet skal foreta reelle vurderinger av aktørene som konkurrerer i det aktuelle mediemarkedet, hvordan markedet er bygget opp og fungerer. Dette vil gi mer realistiske vurderinger av økonomiske og forretningsmessige forhold i hver enkelt sak.”