Generalsekretær Arne Jensen (fra venstre) i Norsk Redaktørforening, generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund og direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord.
Generalsekretær Arne Jensen (fra venstre) i Norsk Redaktørforening, generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund og direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord.

Barents Observers redaktør får støtte fra pressefrihetsprofiler

Fritt Ords direktør mener det vitner om en bekymringsfull prosess når redaktøren kalles inn på teppet.

Published   Updated

Torsdag ble redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer kalt inn på teppet til styreleder Stig Olsen. Sistnevnte har reagert på at Nilsen på eget nettsted kritisk omtalte vedtaket eieren Barentssekretariatet gjorde om at avisen skal fortsette å jobbe uten redaktørplakat.

Det førte til at redaktøren ble innkalt til en drøftingssamtale fredag morgen for å vurdere en mulig skriftlig advarsel. I ytterste konsekvens bidrar en slik skriftlig advarsel til å senke terskelen for at Nilsen kan få sparken.

Les:

Utenriksdepartementet støtter uavhengighet for Barents Observer

Barents Observers redaktør kalt inn på teppet

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer på det styret nå gjør.

– Man kan ikke starte dialog med å true redaktøren med en advarsel, sier Jensen til Journalisten.no.

Han tar forbehold om at han ikke kjenner saken annet enn gjennom media, men sier at han tviler på at styrets håndtering er nok til å kaste redaktøren nå.

– Jeg tviler på om det er mulig å gi en arbeidsrettslig reaksjon overhodet.

Kampen om nettavisen Barents Observer har pågått i kulissene i rundt ett år mens styret har utredet den fremtidige organiseringen av nettavisen. Nettstedet er organisert som en del av Barentssekretariatet, som eies av de tre nordligste fylkene og i stor grad finansieres av Utenriksdepartementet. Redaktøren er ansatt i sekretariatet og rår over 2,1 årsverk. Journalister som bidrar er ansatt som rådgivere i Barentssekretariatet.

Konflikten ble kjent for offentligheten i forrige uke da representantskapet i Barentssekretariatet avslo redaktørens ønske om at nettavisen skulle undertegne Redaktørplakaten. Fredag gikk Utenriksdepartementet ut og sa at de støttet redaksjonell frihet for avisen.

Konsept

– Det er usedvanlig tåpelig av eierne å gå fram på denne måten. Hvis man i stedet for å ta en åpen og frimodig debatt om hva Barents Observer skal være, noe som er et viktig spørsmål for folk i Nord-Norge, forsøker å presse ut redaktøren, er det en ganske håpløs måte å gå frem på. Det vitner ikke om at man følger demokratiske spilleregler, sier Jensen om styrets håndtering.

Samtidig understreker han at eieren har rett til selv å bestemme hva Barents Observer skal være.

– De kan forandre på konseptet Barents Observer om de ønsker det. Men da må de gjøre det gjennom en åpen debatt, og tåle diskusjon om det. Dette er offentlig eid og offentlig finansiert.

Jensen vil ikke karakterisere eierens involvering i Barents Observer som sensur, ettersom sensur er forbudt etter grunnloven og dreier seg om myndighetsinngrep.

– Hvis politikerne og administrasjonen skal styre innholdet, er ikke det sensur. Men det er inngripen i den redaksjonelle uavhengigheten. Det er å sammenligne med at NRKs styreleder Birger Magnus skulle stoppe en sending i NRK. Det er ikke sensur, men inngripen i den redaksjonelle friheten.

Jensen sier det er mulig at Barents Observer faller inn under loven om redaksjonell frihet.

Demokrati

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier det er et stort inngrep i en redaktørs virke å bli kalt inn på teppet. Hun setter det som skjer i Barents Observer i lys av Stortingets diskusjon denne uken om pressefrihet.

– Det illustrerer at vi trenger en større bevissthet rundt verdien som fritt og uavhengig innhold har, sier Løken Stavrum til Journalisten.no.

– Å redusere journalistikk til fordel for PR bidrar til mindre åpenhet og mindre demokrati. Informasjon og PR er noe annet.

Pressegeneralen viser til statsminister Jens Stoltenbergs utsagn etter Utøya og Oslo-terroren om at vi trenger mer demokrati.

– Vi har ikke for mye journalistikk i Norge. Så jo flere som kan jobbe under de etiske reglene, jo mer demokrati har vi. Og det er ikke mer enn fire år siden vi ble enig om at vi vil ha mer demokrati.

Hun er fornøyd med at Utenriksdepartementet har uttrykt støtte til redaksjonell uavhengighet.

– Jeg håper man kan sette seg ned og diskutere konstruktivt om dette.

– Bekymringsfull prosess

Fritt Ords administrerende direktør Knut Olav Åmås mener eierne bør sikre avisen frihet til å jobbe under Redaktørplakaten.

– Jeg synes dette virker som en meget merkelig og svært bekymringsfull prosess, der strategiske hensyn til det stadig mer autoritære Russland virker å ligge under. De uhyre viktige nordområdene trenger all fri og uavhengig journalistikk som er mulig - ikke å kvitte seg med noe som helst av den. Derfor trenger vi et helt fritt Barents Observer, skriver Åmås i en e-post til Journalisten.no.

Les mer om Barents Observer.