Dårlig stemning, mindre kritisk journalistikk og flere feil

Det er lite, om overhodet noen, optimisme å spore i spørreundersøkelsen Hilde Kristin Dahlstrøm og Liv Iren Hognestad ved Høgskolen NLA i Kristiansand har gjennomført. 

I alt har de forsøkt å få svar fra 575 journalister i Rogaland og Agder-fylkene. 49 prosent har gitt svar medieledere burde lese ekstra nøye. Disse blir presentert under Sommerkonferansen i Stavanger Lørdag. 

Dahlstrøm forteller at de er svært godt fornøyd med svarprosenten. Undersøkelsen er rettet mot dem som har opplevd nedbemanning i redaksjonen, skriver hun i en epost og mener det er rimelig å anta at mange av dem som ikke har svart, heller ikke har opplevd nedbemanning.

- Den siste kvalitetsundersøkelsen til NJ hadde til sammenligning en svarprosent rett under 30%. Vi tror den høye svarprosenten viser at dette er et tema som opptar journalistene.

Dårligere miljø

Kanskje det minst overraskende av alle svarene kan være at 85 prosent sier at de økonomiske rammene i redaksjonen har hatt en negativ utvikling. Fire av fem slår samtidig fast at de opplever et økt arbeidspress i redaksjonen. 

- Hvilke utslag gir dette for den redaksjonelle kvaliteten?

- Journalistene sier selv at dette går ut over kvaliteten på produktet de lager. De opplever at det er mindre tid til kreative prosesser og idédrodling, at de ofte velger vekk mer krevende saker og at de bruker noe færre kilder i sakene.

Tre av fem mener arbeidet med ideutvikling og kildearbeid har fått en negativ utvikling. To av fem mener den interne evalueringen ikke lenger er like god. 

Sju av ti mener nedskjæringene har hatt en negativ innvirkning på arbeidsmiljøet i redaksjonen, nesten like mange mener det har påvirket redaksjonens organisering negativt. Seks av ti mener den redaksjonelle ledelsen viser en negativ utvikling, mens annenhver sier at kuttene har hatt en negativ utvikling på kompetanseheving.

- Jeg tror ikke funnene er unike for vårt område, redaksjoner har jo kuttet i hele landet. Og jeg synes resultatene er nedslående.

Går utover produktet

De spurte ser dystert på utviklingen av produktene de leverer. Hele tre av fire sier at kuttene har hatt negativ utvikling på hele produktet. To tredjedeler mener krevende saker får lavere prioritet. Andelen kritiske oppslag er også gått ned ifølge respondentene. Mens to av fem sier deres egne saker er blitt tynnere.

Noen av de spurte forklarer at fokus på hendelser og klikk er blitt langt større etter kuttene. Klikkpotensialet er blitt en del av vurderingsgrunnlaget, sammen journalistiske vurderinger. Samtidig vises det til økt bruk av frilans og ikke minst stoffutveksling. 

På spørsmål om hvordan kildene oppfatter dette, svarer de spurte at kildene ser at journalistene har dårlig tid og ikke tid til å møte dem. Journalistene må oftere si nei til saker. At det på den måten blir vanskeligere å komme på trykk. Kildene kan oppleve dårligere forberedte journalister som velger mer lettvinte løsninger. 

Også publikum merker selvsagt kuttene i mediene. Gjennom mindre bredde, mangfold og kvalitet. Færre saker og tynnere avis. Journalistene glipper på saker og er sjeldnere ute. Og mer feil og slurv. 

«Det journalistiske koldtbordet er kjedeligere, og det er lengre mellom de journalistiske godbitene. Mindre tilstedeværelse. Særlig etter klokken 16» sier en informant.

- Vi ble ikke overrasket over funnene, men overrasket over at de var så tydelige. På flere spørsmål valgte så mange som en fjerdedel av journalistene å krysse på ytterpunktet «svært negativ» for å beskrive utviklingen.

Vi mener det er viktig å dokumentere hvordan journalistene opplever at nedbemanningene påvirker journalistikken, og så håper vi at funnene kan være et alvorlig signal til ledelse og eiere om at de må satse mer på kvalitetsjournalistikk.

- Hva sier disse resultatene om utsiktene til journalistikken?

Det er jo positivt at så mange som 55 prosent ser en fremtid i yrket, på tross av den negative utviklingen. Jeg tror det er et signal om at det fortsatt er mange som vil noe med yrket sitt, og som er klare til å gjøre en god jobb dersom forholdene legges til rette for det.