Ytringsfrihet beskyttet av maskinpistoler

Arendal sentrum var preget av sikkerhetstiltak foran debattmøtet med sjefredaktør Gérard Biard i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo fredag. Bevæpnet politi, mange med maskinpistoler, var godt synlig i gater, på hoteller og foran kulturhuset der møtet fant sted. Publikum måtte gjennom sikkerhetskontroll før de slapp inn i Arendals kultur- og rådhus.

Se videoinnslag med Biard nederst i saken.

Storsalen var tilnærmet full da Biard entret scenen klokka 11. Arendalsuka har vokst seg stor i løpet av få år, som en norsk utgave av den politikk- og næringslivskonferansen Almedalsveckan. Fylkesmann Øystein Djupedal, som har stått i spissen for etableringen av Arendalsuka, ønsket velkommen til Biard-seansen på vegne av arrangørene og sponsor Aftenposten.

Les Journalistens dekning av Charlie Hebdo her

Foretrakk fransk

Biard holdt sitt innlegg på fransk, selv om han snakker engelsk og benyttet språket i den etterfølgende debatten. Men i selve foredraget ønsket han å få fram nyanser og beskrivelser ved hjelp av sitt morsmål. Teksten ble oversatt fortløpende digitalt på veggen bak ham.

– Ingen i Charlie Hebdo har signert på å være en helt. Alle verdens borgere må ta ansvar for å forsvare disse verdiene, sa han innledningvis.

Biard argumenterte sterkt for retten til å bedrive blasfemi, en rett han mener er et universelt prinsipp.

– Blasfemi avslører den religøse maktens brutale natur.

Blasfemi for troende

Samtidig poengterte han at det er troende - de som er overbevist om at det finnes guddommelige makter - som bedriver blasfemi. Han utdypet at troende har et forhold til sin gud og til religiøse symboler, som noen av dem benytter til blasfemi. Slikt vil ikke ha noen verdi for folk som ikke tror på slike ting, resonnerte han, og la til at ateister benytter andre og mer folkelige uttrykk når de skal fornærme noen.

Redaktøren gikk detaljert til verks i sin beskrivelse av dogmatiske islamister. Dette utviklet han til et resonnement om medienes ansvar for å skrive kritisk om religiøse, ytterliggående krefter - uten å la seg skremme av konsekvensene.

– Hvis man som journalist skulle ta hensyn til alle mennesker på planeten ville det ikke bli mye igjen i avisene - kun værmeldingen. Løsningen er ikke å gi etter for trusler om terror, tvert imot.

En av de andre redaktørene i Charlie Hebdo, Laurent Sourisseau, uttalte tidligere i sommer at satiremagasinet har bestemt seg for å slutte å gjengi karikaturer av profeten Muhammed.

Etter møtet sa Biard til Journalisten at hans kollega var blitt feilsitert av Stern, og at dette nå er rettet opp både der og i andre internasjonale medier. Journalisten finner ved et raskt søk ikke rettelser i nettavisene til store medier som Telegraph, Deutsche Welle og Washington Post. Franske 20 Minutes brakte imidlertid en rettelse 22. juli.

– Stern gjorde en feil, det oppstod som følge av en oversettelsesfeil. Det Sourisseau sa var at Charlie Hebdo ikke må være den eneste som publiserer Muhammed-tegninger. Men journalisten i Stern skrev kanskje det han ønsket å høre.

– Internasjonalt symbol

Etter innledningen samtalte Biard med Aftenpostens avtroppende Europa-korrespondent Ingeborg Moe. Hun kalte Charlie Hebdos redaktør et internasjonalt symbol på ytringsfrihet. Biard utvekslet erfaringer og synspunkter på pressefrihet og mulige effekter av terrorangrepet som rammet Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar i år.

Deretter drøftet utenriksminister Børge Brende, Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, forlegger William Nygaard og samfunnsdebattant og forfatter Bushra Ishaq ytringsfrihetens styrker, utfordringer og begrensninger. Samtalen ble ledet av Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle.