Gode tider for en av landets minste aviser

Arnt Georg Arntzen i sitt hjemmemiljø, som han skriver om som redaktør i superlokale Høvågavisa. Han er også eier og daglig leder. Foto: Kari Lise Svaleng

Gode tider for en av landets minste aviser

Solid pluss i regnskapet for Høvågavisa på Sørlandet i år, mens store deler av mediebransjen sliter i motvind.

Samtidig som store og mellomstore mediehus mister betydelige inntekter som følge av opplagsfall og annonsesvikt, opplever mange av landets aller minste lokalaviser suksess i sine markeder. Her er en liten solskinnshistorie om Høvågavisa på det blide Sørlandet.

– Det er nesten så man ikke skulle tro det var mulig, slik tilstanden er i bransjen. Det var utrolig gøy å få tallene fra regnskapskontoret vårt til og med august i år. De viser et driftsresultat som er nesten en halv million kroner bedre enn etter fjorårets åtte første måneder, forteller eier, redaktør og daglig leder Arnt Georg Arntzen.

Ifølge regnskapet har Høvågavisa et opparbeidet driftsresultat på 242.500 kroner ved utgangen av august. Det er en forbedring på 492.700 kroner i forhold til samme periode i fjor, da avisa hadde et underskudd på 250.200 kroner.

– Vi har sett tendensen i år, med økning i inntektene fra både annonser og løssalg, sier Arntzen.

Etter noen tøffe økonomiske år i kjølvannet av finanskrisen kom Høvågavisa seg på plussiden i 2012 og 2013, mens 2014 ble et litt trøblete år. Omsetningen falt fra 1,1 million året før til 973.000 kroner. Det endte med en bunnlinje på minus 16.400 kroner, mot pluss 77.500 kroner i 2013. Regnskapene viser for øvrig et beskjedent uttak av lønn fra år til år, med 304.000 kroner i fjor. Arntzen, som er eneste fast ansatte i Høvågavisa, har også andre typer inntekter via sitt firma AGA Invest Høvåg.

Lokale suksesser

Utviklingen både nasjonalt og internasjonalt tyder på at helt lokale aviser og nettbaserte nyhetstjenester ikke bare overlever, men øker i antall. Nyetableringer klarer å få hjulene til må gå rundt i et presset mediemarked. Det går blant annet fram av denne artikkelen fra amerikanske Lion Publishers:

A diverse local news ecosystem is emerging, and it doesn’t need ‘scale’ or venture capital

Høvågavisa dekker et område mellom Kristiansand og Lillesand, den tidligere kommunen Høvåg som nå er en del av Lillesand. Med andre ord indrefileten av Sørlandet, inkludert Blindleia. Markedet består av kun 550 husstander.

– Vi trykker vi 1.000 eksemplarer hos Agderposten i Arendal annenhver onsdag. Vi har rundt 200 abonnenter som bor andre steder i landet, blant dem Petter Stordalen. Han har hytte ved Blindleia. Resten av opplaget kjører jeg selv ut med lokalt, for Posten er blitt altfor dyr. Løssalget øker betydelig om sommeren, sier Arntzen.

Jeg realiserte barndoms-drømmen min da jeg startet Høvågavisa

Han er en erfaren pressemann, med journalistutdannelse fra Mediehøgskolen Gimlekollen i 1991 og fartstid fra Dagbladet Sørlandet, Agderposten og Lindesnes Avis. Han startet opp Høvågavisa som månedsavis i 1996, så neste sommer blir det 20-årsjubileum.

– Jeg realiserte barndomsdrømmen min da jeg startet Høvågavisa. Jeg likte å jobbe med skoleaviser og fikk frilansjobb i Dagbladet Sørlandet, etter at jeg som 14-åring hadde 52 saker på trykk i løpet av en utplasseringsuke.

Dukket opp flere

Arntzen viser til at det ble etablert flere andre lokalaviser i Agder i kjølvannet av Høvågavisa, blant dem Åmliavisa, Søgne og Songdalen Budstikke, Birkenesavisa og Arendal Tidende.

– De så at vi lyktes og fikk tro på at det var et marked for slike småaviser. Dette viser at det er mange mindre aviser som klarer seg. Det er stritt å selge abonnement, men vi holder i alle fall hodet over vannet mens andre må kutte.

Da Journalisten besøkte den nystartede Høvågavisa i 1996, ble det ikke spart på beskrivelsene av idyll og nærheten til både folk og natur. Artikkelforfatteren, tidligere Journalisten-redaktør og opprinnelig kristiansander Jan Otto Hauge, beskrev nærmest med hjemlengsel hvordan redaktøren kunne se ut vinduet i redaksjonen og konstatere at makrellen var kommet. Noe som det var naturlig å melde videre til leserne.

Nærheten til leserne er nok stikkord for hvordan vi har klart å overleve

– Nå er det nok lenge siden jeg har skrevet i spaltene om makrellens ankomst. Men nærheten til leserne våre er nok stikkord for hvordan vi har klart å overleve i disse 20 årene. Folk liker det nære, sier Arntzen.

Fratatt pressestøtten

I 1997 økte Høvågavisa produksjonstempoet og gikk over fra månedsavis til å utkomme hver 14. dag. Allerede året etter satset Arntzen og hans ansatte ytterligere og gikk over til å bli ukeavis.

– Responsen hos leserne våre var så positiv at vi satte i gang, forteller han.

Med et opplag som passerte 1.000 eksemplarer tilfredsstilte avisa kravene til å motta pressestøtte.

Men det har ikke bare vært solskinn og skyfritt på himmelen over Høvågavisa. De to tiårene har også inneholdt dramatikk. Samtidig med finanskrisen, som var starten på den pågående nedgangsperioden for norske og internasjonale medier, ble Høvågavisa fratatt pressestøtten.

Medietilsynet mente at avisa hadde forbrutt seg mot regelverket. Sant eller ikke sant, resultatet var at produksjonstilskuddet forsvant. I 2011, da Medietilsynet fortsatt sto fast på at Høvågavisa ikke innfridde kravene til støtte, ga Arntzen opp og gikk tilbake til utgivelse annenhver uke.

Fra fem ansatte på det meste består staben nå av Arntzen selv, med kona som fast frilanser og bidragsyter. En lokal grafisk bedrift tar seg av sideproduksjonen.

– Handler om identitet

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser.
Foto: LLA

Rune Hetland er generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), som har over 100 medlemsaviser med et samlet opplag på 330.000 eksemplarer. Han sier følgende om situasjonen og framtidsutsiktene for de minste avisene her i landet:

– Nordmenn reiser mye og følger med på det som skjer i verden. Men jo mer mobile og globale vi er, desto viktigere blir den lokale basen vår. Identiteten vår er knyttet til hjembygda, ja til byggefeltet der vi bor. Lokalmiljøet er nøkkelen til det gode liv og representerer tryggheten for folk. Gode lokalaviser klarer å ta pulsen på dette, mens riksnyheter og tv konsentrerer seg mer om det unormale og sensasjonelle.

Hetland mener at lokale aviser og nettutgavene deres vil klare seg så lenge de gjør jobben sin og dekker alt fra barnehager, skoler, lag og organsisasjoner, fritidsaktivieter og andre deler av lokalsamfunnene. Men redaksjonene er avhengige av inntekter til å finansiere god journalistikk, for å sette et kritisk søkelys på det som ikke fungerer godt nok i nærmiljøene.

LLA har hatt en stabil medlems-masse til nå

– Det er suksessfaktoren. LLA har hatt en stabil medlemsmasse helt til nå. Det har ikke vært noe kraftig fall i papiropplagene til våre aviser, selv om mange av de større papiravisene har mistet mange lesere og abonnenter. Det er inntektsutfordringer, men også annonsørene har noe å hente ved å benytte de minste lokalavisene på papir og nett.

Flere aviser enn før

I de årlige rapportene “Avisåret” gir medieforsker Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda, i samarbeid med Møreforskning, en oppdatert oversikt over de norske papiravisenes situasjon. Hans ferskeste rapport viser at vi ved inngangen til 2014 hadde 229 papiraviser i Norge. Med en avis i avgang – RanheimAvisa – og to nykommere, var tallet steget til 230 ved utgangen av året. Dette er det høyeste tallet siden mellomkrigstiden.

De nye avisene i 2014 var Lyngdal Avis i Vest-Agder og Kronstadposten i Alta.

Annonser

Les også

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, mener mangelen på kvinner i ledelsen er gårsdagens problem som ennå ikke er løst.