Morten Holst. Strategiansvarlig i Innocode AS. Foto: Vivian Stensrud.
Morten Holst. Strategiansvarlig i Innocode AS. Foto: Vivian Stensrud.

Må ikke tro at ungdom leter etter nyheter

Ungdom er ikke rare vesener det ikke går an å forstå seg på. Og voksne må ikke late som de er unge, hippe og kule.

Published   Updated

Dette er to viktige ting å ha i tankene for medier som ønsker å nå ut til ungdom, sa Morten Holst under tirsdagens UNG-konferanse på Kongshavn videregående skole i Oslo. Konferansen var i regi av Mediebedriftene, og målet for dagen var å lære hvordan man gjør seg interessant for de unge.

«Om du ikke har forstått hvem de unge er og hvordan ditt mediehus kan gjøre seg interessent for disse brukerne, så møter du de som kan fortelle hvordan på vår UNG-konferanse», var Mediebedriftenes overskrift.

De er vant til å snappe opp ting

Morten Holst fra Innocode var én av flere som snakket om problematikken. Innocode er et kompetansemiljø innen innovasjon og digital produktutvikling, som leverer strategi- og teknologiutvikling for digitale flater. Og skal vi tro Holst, gjør ikke mediene en spesielt god jobb med å nå ut til dem under 20. Han mener det er et stort problem at mediene distanserer seg fra dem.

– Man skulle nesten tro at ungdom er et merkelig vesen fra en annen planet når man hører enkelte redaksjoner prate om dem. De er faktisk mennesker som alle andre, og de er interessert i mye av det samme som voksne folk.

Der han mener mange medier feiler er leveransen. Redaksjonene må ikke først og fremst tenke på innhold, men hvordan man skal levere dette for å nå ut til de unge. Holst mener man må forstå at ungdom har en annen måte å bruke medier på enn voksne.

– De unge setter seg ikke ned og leter etter saker de har lyst til å lese. De er vant til å snappe opp ting fra for eksempel Facebook, så mediene må pushe saker i stedet for å tro at de leter.

Brukerskapt innhold er ikke annenrangs

Holst mener at dette er noe mediene på ta på alvor, og han er forundret over at ikke flere benytter seg av mulighetene som finnes for å nå flere på ulike måter. Han mener at med den teknologien som finnes i dag, har mediene en unik mulighet til å tilpasse seg hver enkelt bruker i mye større grad enn hva de gjør i dag.

– One size fits all funker ikke. I teknologien ligger det ubrukt potensiale, nemlig det å kartlegge bedre hva den enkelte leser er opptatt av og på den måte skreddersy et bedre tilbud.

Bruker­vanene endrer seg raskere enn man rekker å si sluttpakke

Et vesentlig punkt her er at mediene bør jobbe mer sammen med brukerne sine. Han mener at det er feil å tenke at brukerskapt innhold er annenrangs, og trekker frem Hitra-Frøya som et eksempel på en lokalavis som har klart å inkludere lesere på en god måte.

Som en egen underside på sine nettsider har Hitra-Frøya opprettet siden mitt-lag.no. Her kan alle foreninger og lag som vil publisere nyheter om hva de holder på med. For eksempel kampoppsett og kampresultater i forbindelse med idrettsarrangementer. På den måten slipper mange stemmer i lokalsamfunnet til. Og er det interessant nok, plukker avisa det opp og lager sak om det.

– De kaller det grasrotnyheter, og det er veldig godt lest, forteller Holst.

På stedet hvil

Dette er den sikreste oppskriften for å få<br>ungdommer til å gjespe, mener Holst.<br>Foto: Vivian Stensrud.
Dette er den sikreste oppskriften for å få
ungdommer til å gjespe, mener Holst.
Foto: Vivian Stensrud.

Holst mener mange medier bærer preg av at man tror man har funnet den digitale formen og slått seg til ro med det.

– Men sannheten er jo at brukervanene endrer seg raskere enn man rekker å si sluttpakke.

Han peker på at det ikke er mediene selv som er den drivende kraften i den teknologiske utviklingen, men andre som for eksempel Silicon Valley og sosiale medier. Det er de som setter preferansene for hva folk forventer av media, mener han.

– Og da må i det minste media svare til publikums forventinger. Man må tilfredsstille brukernes behov ved å at i bruk de mulighetene man har.

For eksempel synes han at P3 formidler nyheter på Snapchat er et godt grep.

– Jeg er overrasket over at ikke flere gjør det samme.